Norrønt - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:31:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:31
Linje 14:		Linje 14:
	* [https://snl.no/norr%C3%B8nt Norrønt] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/norr%C3%B8nt Norrønt] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Norrønt (språk)\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norrønt (språk)\|nb}}.
			[[Kategori:Norsk språk]]
	[[Kategori:~~Språk~~]]
	[[kategori:norrøn tid]]		[[kategori:norrøn tid]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne på 1. des. 2022 kl. 22:14

2022-12-01T22:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra [[urnordisk]] da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod.		'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra [[urnordisk]] da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at '''gammelislandsk''' oppstod.

	Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.		Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.

Cnyborg på 5. okt. 2021 kl. 08:58

2021-10-05T08:58:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod.		'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra [[urnordisk]] da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod.

	Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.		Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.

	Med [[reformasjonen]] ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt.		Med [[reformasjonen]] ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt.

			== Historie ==
			En regner at overgangen fra urnordisk til eldre norrønt språk i store trekk var fullført omkring år 700, men enkelte lydendringer ser ut til å ha kommet noe senere. Språket holder seg forholdsvis stabilt, men omkring 1050 setter man gjerne ei grense mellom eldre og yngre norrønt. Rundt den tida hadde språket tatt noe forskjellige retninger i de forskjellige landene. Forskjellen mellom gammelvestnordisk (norsk og islandsk) og gammeløstnordisk (svensk og dansk) økte over tid. Vi ser også at islandsk og norsk norrønt begynner å skille seg fra hverandre, altså starten på den utviklinga som førte til at norsk og islandsk i dag er to svært forskjellige språk. Islandsk har beveget seg minst vekk fra norrønt, og [[færøysk]] har også beholdt svært mange norrøne trekk.

			Det er også i denne tida at vi begynner å se dialektene tydeligere. Samtidig må man være klar over at kildesituasjonen endrer seg dramatisk rundt 1050 og utover på 1100-tallet. Det betydelig større kildetilfanget kan bidra til at vi i større grad kan identifisere regionale variasjoner i språket. Videre bidrar bruken av det latinske alfabetet til en mer presis ortografi enn det runene gjorde, selv om den yngre runerekke riktig nok var mer omfattende enn den eldre [[futhark]].

			== Litteratur og kilder ==

			* [https://snl.no/norr%C3%B8nt Norrønt] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Norrønt (språk)\|nb}}.

	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-25T14:41:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2019 kl. 14:41
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{bm}}

Olve Utne på 19. jan. 2016 kl. 10:47

2016-01-19T10:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2016 kl. 10:47
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk]]
			[[kategori:norrøn tid]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg på 26. jul. 2008 kl. 18:17

2008-07-26T18:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2008 kl. 18:17
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk]]
	[[Kategori:~~Vikingtiden~~]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg: Ny side: '''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i vikingtiden og ut i middelalderen. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i [[vikingti...

2008-07-26T18:17:43Z

Ny side: '''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i vikingtiden og ut i middelalderen. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i [[vikingti...

Ny side

'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod.

Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.

Med [[reformasjonen]] ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt.

[[Kategori:Språk]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Middelalderen]]