Norsk Folkeminnelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 07:14

2023-04-27T07:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 07:14
Linje 49:		Linje 49:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[http://folkeminner.no/ Norsk Folkeminnelags hjemmeside]		*[http://folkeminner.no/ Norsk Folkeminnelags hjemmeside]
			[[Kategori:Kulturvernorganisasjoner]]

	[[Kategori:~~Foreninger~~]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	~~[[Kategori:Kulturminnevern]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Norges kulturvernforbund]]		[[Kategori:Norges kulturvernforbund]]

	{{Wikipedia\|no\|Norsk Folkeminnelag}}		{{Wikipedia\|no\|Norsk Folkeminnelag}}

Cnyborg: /* Folkeminnelagets ledere */

2022-09-15T07:14:37Z

Folkeminnelagets ledere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2022 kl. 07:14
Linje 36:		Linje 36:
	*Liv Bjørnhaug Johansen, 2009-2010		*Liv Bjørnhaug Johansen, 2009-2010
	*Ida Tolgensbakk, 2010-2011		*Ida Tolgensbakk, 2010-2011
	*Tove Solbakken, ~~2011-~~		*Tove Solbakken, 2011–2013
			*Kyrre Kverndokk, 2013–2016
			*Marie Nicolaisen, 2016–2019
			*Kathrine Klinkenberg, 2019–

	Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes [[Jørgen Løvland]], [[Halvdan Koht]], [[Knut Liestøl (1881-1952)]], [[Reidar Th. Christiansen]], [[Olav Bø]] og [[Reimund Kvideland]].		Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes [[Jørgen Løvland]], [[Halvdan Koht]], [[Knut Liestøl (1881-1952)]], [[Reidar Th. Christiansen]], [[Olav Bø]] og [[Reimund Kvideland]].

Gudmund Harildstad: /* Formidling og desentralisering av kildetilfanget */

2018-04-09T12:06:47Z

Formidling og desentralisering av kildetilfanget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 12:06
Linje 4:		Linje 4:

	==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==		==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==
	Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med ~~fler~~), var med opprettelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).		Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med flere), var med opprettelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).

	Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.		Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.

Gudmund Harildstad: /* Formidling og desentralisering av kildetilfanget */

2018-04-09T10:53:46Z

Formidling og desentralisering av kildetilfanget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 10:53
Linje 4:		Linje 4:

	==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==		==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==
	Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med fler), var med opprettelsen av [[Norsk ~~folkeminnesamling~~]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).		Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med fler), var med opprettelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).

	Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.		Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.

Gudmund Harildstad: /* Eksterne lenker */

2018-04-09T10:48:22Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 10:48
Linje 45:		Linje 45:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[http://folkeminner.no/ Norsk ~~folkeminnelags~~ hjemmeside]		*[http://folkeminner.no/ Norsk Folkeminnelags hjemmeside]

Gudmund Harildstad på 9. apr. 2018 kl. 10:36

2018-04-09T10:36:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NFL logo.jpg\|NFLs logo}}{{thumb\|Kjetta.jpg\|Kjetta som var så fæl til å ete er et godt eksempel på muntlig kultur som Norsk Folkeminnelag jobber med.\|[[Theodor Kittelsen\|Theodor Kittelsens]] tegning er scannet fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907. }}		{{thumb\|NFL logo.jpg\|NFLs logo}}{{thumb\|Kjetta.jpg\|Kjetta som var så fæl til å ete er et godt eksempel på muntlig kultur som Norsk Folkeminnelag jobber med.\|[[Theodor Kittelsen\|Theodor Kittelsens]] tegning er scannet fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907. }}

	'''[[Norsk Folkeminnelag]]''' (NFL), ble stiftet i [[1920]]~~, som~~ en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon. NFL ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det [[folkloristikk\|folkloristiske]] fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien [[Norsk Folkeminnelags skrifter]]. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag medlemsbladet [[NFL-nytt]], som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, og så videre, også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.		'''[[Norsk Folkeminnelag]]''' (NFL) ble stiftet i [[1920]] og er en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon. NFL ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det [[folkloristikk\|folkloristiske]] fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien [[Norsk Folkeminnelags skrifter]]. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag medlemsbladet [[NFL-nytt]], som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, og så videre, også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.

	==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==		==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==

Gudmund Harildstad: /* Litteratur */

2018-04-09T10:33:43Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 10:33
Linje 41:		Linje 41:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*[[Svale Solheim]] , Etter 50 år: Norsk folkeminnelag og tradisjon i ''Tradisjon, Tidsskrift for ~~Folkeminnevitska~~''~~p Nr~~. 1, 1971, s. 83 - 84		*[[Svale Solheim]]: Etter 50 år: Norsk folkeminnelag og tradisjon, i ''Tradisjon. Tidsskrift for Folkeminnevitskap'', nr. 1, 1971, s. 83-84.
	*Jorun Hermansen (red): Norsk folkeminnelag 90 år 1920-2010, Norsk folkeminnelag. Oslo 2010.		*Jorun Hermansen (red.): Norsk folkeminnelag 90 år 1920-2010, Norsk folkeminnelag. Oslo 2010.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Hans P. Hosar: Bildetekst

2017-11-14T06:40:47Z

Bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NFL logo.jpg\|NFLs logo}}{{thumb\|Kjetta.jpg\|Kjetta som var så fæl til å ete er et godt eksempel på muntlig kultur som Norsk Folkeminnelag jobber med.\|~~Bildet~~ er scannet fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907. }}		{{thumb\|NFL logo.jpg\|NFLs logo}}{{thumb\|Kjetta.jpg\|Kjetta som var så fæl til å ete er et godt eksempel på muntlig kultur som Norsk Folkeminnelag jobber med.\|[[Theodor Kittelsen\|Theodor Kittelsens]] tegning er scannet fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907. }}

	'''[[Norsk Folkeminnelag]]''' (NFL), ble stiftet i [[1920]], som en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon. NFL ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det [[folkloristikk\|folkloristiske]] fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien [[Norsk Folkeminnelags skrifter]]. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag medlemsbladet [[NFL-nytt]], som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, og så videre, også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.		'''[[Norsk Folkeminnelag]]''' (NFL), ble stiftet i [[1920]], som en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon. NFL ivaretar både innsamling, formidling og forskning innenfor det [[folkloristikk\|folkloristiske]] fagfeltet. Viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien [[Norsk Folkeminnelags skrifter]]. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag medlemsbladet [[NFL-nytt]], som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, og så videre, også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.

Ida Tolgensbakk: fikser lenke

2017-11-13T08:55:46Z

fikser lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 08:55
Linje 38:		Linje 38:
	*Tove Solbakken, 2011-		*Tove Solbakken, 2011-

	Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes [[Jørgen Løvland]], [[Halvdan Koht]], [[Knut Liestøl]], [[Reidar Th. Christiansen]], [[Olav Bø]] og [[Reimund Kvideland]].		Av kjente styremedlemmer kan ellers nevnes [[Jørgen Løvland]], [[Halvdan Koht]], [[Knut Liestøl (1881-1952)]], [[Reidar Th. Christiansen]], [[Olav Bø]] og [[Reimund Kvideland]].

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

NFS på 23. sep. 2015 kl. 15:55

2015-09-23T15:55:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 15:55
Linje 4:		Linje 4:

	==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==		==Formidling og desentralisering av kildetilfanget==
	Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med fler), var med opprettelsen av [[Norsk ~~Folkeminnesamling~~]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).		Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]], med fler), var med opprettelsen av [[Norsk folkeminnesamling]] (NFS) i [[1914]] blitt det offentliges eiendom, men [[arkivalier\|arkivaliene]] var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (for eksempel etter [[Johan Theodor Storaker]]), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i [[Oslo]]).

	Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.		Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.