Norsk Høvljernfabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:20:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:20
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:50:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:50
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Digital utg

2016-09-22T06:40:14Z

Litteratur: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:40
Linje 7:		Linje 7:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 07:39

2013-04-23T07:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 07:39
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:~~Bedrifter i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Bygninger i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

Ida Tolgensbakk: Pirk.

2011-02-28T10:41:27Z

Pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2011 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]		[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]
	[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]		[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]
	'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker~~. Bedriften~~ hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].		'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap.

			Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker, og hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri J: lenkeretting

2011-02-26T20:14:13Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2011 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]		[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]
	[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]		[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]
	'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].		'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.



	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Siri J: småplukk (lenking, utheving av oppslagsord)

2011-02-26T18:24:22Z

småplukk (lenking, utheving av oppslagsord)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2011 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]		[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]
	[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk ~~Høvljernfabrik~~ brevhode]]		[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]
	~~Bedriften~~ ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt Flaen Brug og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-årene]].]		'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].


	==Litteratur==		==Litteratur==

Steinar Bunæs på 26. feb. 2011 kl. 16:09

2011-02-26T16:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2011 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]
	[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabrik brevhode]]		[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabrik brevhode]]
	Bedriften ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt Flaen Brug og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-årene]].]		Bedriften ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt Flaen Brug og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-årene]].]
Linje 14:		Linje 15:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

Steinar Bunæs: Fabrik med én k

2011-02-26T13:44:51Z

Fabrik med én k

Ny side

[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg|thumb|Norsk Høvljernfabrik brevhode]]
Bedriften ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt Flaen Brug og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Bedriften hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-årene]].]

==Litteratur==
* Bunæs, Steinar: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1924]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2011 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]		[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg\|thumb\|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]]
	[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]		[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg\|thumb\|Norsk Høvljernfabriks brevhode]]
	'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker~~. Bedriften~~ hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].		'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap.

			Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker, og hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra\|1960-årene]].

	==Litteratur==		==Litteratur==