Norsk Staaltaugfabrikk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-14T11:20:32Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 11:20
Linje 7:		Linje 7:
	Disponent var [[Julianus Holm]] som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.		Disponent var [[Julianus Holm]] som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.

	Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble ~~'''~~A/S Norsk Manillaindustri~~'''~~ dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift.		Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble [[Norsk Manillaindustri\|A/S Norsk Manillaindustri]] dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift.

	Etter 1924 hadde Ståltaugen kjøpt ståltråd hos Lesjøfors A/B i Sverige. Men etter hvert som Ståltaugen vokste, fikk Lesjøfors A/B problemer med å levere nok ståltråd. For å bli selvforsynt med ståltråd, ble ~~'''~~A/S Norsk Ståltrådtrekkeri~~'''~~ dannet i 1937.		Etter 1924 hadde Ståltaugen kjøpt ståltråd hos Lesjøfors A/B i Sverige. Men etter hvert som Ståltaugen vokste, fikk Lesjøfors A/B problemer med å levere nok ståltråd. For å bli selvforsynt med ståltråd, ble [[Norsk Ståltrådtrekkeri\|A/S Norsk Ståltrådtrekkeri]] dannet i 1937.

	Bygningene på Rønningsletta ble etter hvert for små og området hadde ikke utvidelsesmuligheter. I 1972 ble det bygd nytt Lade, og bedriften flyttet inn i Haakon VIIs gate 14. Der var den til virksomheten på Lade ble nedlagt i 1989. I 1983 fusjonerte Ståltaugen med ståltauavdelingen ved A/S Elkem i Tønsberg og med det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS. I 2013 var det en del av det verdensomspennende firma Parker Hannifin Corporation med 61 000 arbeidere i 48 land.		Bygningene på Rønningsletta ble etter hvert for små og området hadde ikke utvidelsesmuligheter. I 1972 ble det bygd nytt Lade, og bedriften flyttet inn i Haakon VIIs gate 14. Der var den til virksomheten på Lade ble nedlagt i 1989. I 1983 fusjonerte Ståltaugen med ståltauavdelingen ved A/S Elkem i Tønsberg og med det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS. I 2013 var det en del av det verdensomspennende firma Parker Hannifin Corporation med 61 000 arbeidere i 48 land.

	== Kilder: ==		== Kilder ==
	*Erling Sjong: ''A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967''.		*Erling Sjong: ''A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967''.
	*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]		*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]
	*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]		*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]
			[[Kategori:Metallindustri]]
	[[Kategori: ~~Trondheim kommune~~]]		[[Kategori: Trondheim kommune]]
	[[Kategori: ~~Næringsliv~~]]
	[[Kategori: Etableringer i 1917]]		[[Kategori: Etableringer i 1917]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-17T10:38:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2021 kl. 10:38
Linje 17:		Linje 17:
	*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]		*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]
	*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]		*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]

	[[Kategori: Trondheim kommune]]		[[Kategori: Trondheim kommune]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori: Etableringer i 1917]]		[[Kategori: Etableringer i 1917]]
			{{bm}}

Raeven: Lenke

2017-01-31T18:38:46Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 18:38
Linje 5:		Linje 5:
	Under [[første verdenskrig]] økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet.		Under [[første verdenskrig]] økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet.

	Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.		Disponent var [[Julianus Holm]] som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.

	Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble '''A/S Norsk Manillaindustri''' dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift.		Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble '''A/S Norsk Manillaindustri''' dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift.

Kallrustad: formatering

2017-01-25T12:10:33Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2017 kl. 12:10
Linje 17:		Linje 17:
	*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]		*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]
	*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]		*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]
	[[Kategori: Trondheim kommune		[[Kategori: Trondheim kommune]]
	[[Kategori: Næringsliv]]		[[Kategori: Næringsliv]]
	[[Kategori: Etableringer i 1917]]		[[Kategori: Etableringer i 1917]]

Kallrustad: formatering

2017-01-25T12:10:09Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2017 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	A/S Norsk Staaltaugfabrikk ble opprettet 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på Rønningsletta ved Lilleby i Trondheim.		'''[[Norsk Staaltaugfabrikk\|A/S Norsk Staaltaugfabrikk]]''' ble opprettet 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på Rønningsletta ved [[Lilleby (Trondheim)\|Lilleby]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]].
	{{thumb\|Ståltaugens gamle lokaler.jpeg\|Fabrikken sett fra Stjørdalsveien~~/Fotograf:~~ Ukjent/WikiStrinda}}		{{thumb\|Ståltaugens gamle lokaler.jpeg\|Fabrikken sett fra Stjørdalsveien\|Ukjent/WikiStrinda}}

	== Ståltaugen ==		== Ståltaugen ==
	Under første verdenskrig økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet.		Under [[første verdenskrig]] økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet.

	Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.		Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.
Linje 13:		Linje 14:

	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	Erling Sjong: A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967.		*Erling Sjong: ''A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967''.
			*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside StrindaWiki]
	~~StrindaWiki~~ http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside		*[http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf Lademoen historielag]
			[[Kategori: Trondheim kommune
	~~Lademoen historielag~~ http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf		[[Kategori: Næringsliv]]
			[[Kategori: Etableringer i 1917]]
	[[Kategori: Trondheim kommune ~~Industri~~]]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Norsk Staaltaugfabrikk A/S til Norsk Staaltaugfabrikk: Ikke A/S i titler

2017-01-25T12:06:39Z

Kallrustad flyttet siden Norsk Staaltaugfabrikk A/S til Norsk Staaltaugfabrikk: Ikke A/S i titler

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jan. 2017 kl. 12:06
(Ingen forskjell)

Raeven på 23. jan. 2017 kl. 12:02

2017-01-23T12:02:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2017 kl. 12:02
Linje 19:		Linje 19:
	Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf		Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf

	[[Kategori: Trondheim kommune Industri]]		[[Kategori: Trondheim kommune Industri]]

Raeven på 20. jan. 2017 kl. 17:35

2017-01-20T17:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2017 kl. 17:35
Linje 19:		Linje 19:
	Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf		Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf

	[[Kategori: Trondheim kommune\| Industri]]		[[Kategori: Trondheim kommune Industri]]

Raeven på 20. jan. 2017 kl. 17:33

2017-01-20T17:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2017 kl. 17:33
Linje 14:		Linje 14:
	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	Erling Sjong: A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967.		Erling Sjong: A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917 - 1967.

	StrindaWiki http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside		StrindaWiki http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside

	Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf		Lademoen historielag http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%2097%20Fra%20reperbane%20til%20Staltaugen.pdf

	[[Kategori:]]Trondheim kommune Industri		[[Kategori: Trondheim kommune\| Industri]]

Raeven på 20. jan. 2017 kl. 17:29

2017-01-20T17:29:12Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 A/S Norsk Staaltaugfabrikk ble opprettet 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på Rønningsletta ved Lilleby i Trondheim.
 {{thumb|Ståltaugens gamle lokaler.jpeg|Fabrikken sett fra Stjørdalsveien/Fotograf: Ukjent/WikiStrinda}}
@@ Linje 11: / Linje 10: @@
 Etter 1924 hadde Ståltaugen kjøpt ståltråd hos Lesjøfors A/B i Sverige. Men etter hvert som Ståltaugen vokste, fikk Lesjøfors A/B problemer med å levere nok ståltråd. For å bli selvforsynt med ståltråd, ble '''A/S Norsk Ståltrådtrekkeri''' dannet i 1937.
-Bygningene på Rønningsletta ble etter hvert for små og området hadde ikke utvidelsesmuligheter. I 1972 ble det bygd nytt Lade, og bedriften flyttet inn i Haakon VIIs gate 14. Der var den til virksomheten på Lade ble nedlagt i 1989. I 1983 fusjonerte Ståltaugen med ståltauavdelingen ved A/S Elkem i Tønsberg og med det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg.
+Bygningene på Rønningsletta ble etter hvert for små og området hadde ikke utvidelsesmuligheter. I 1972 ble det bygd nytt Lade, og bedriften flyttet inn i Haakon VIIs gate 14. Der var den til virksomheten på Lade ble nedlagt i 1989. I 1983 fusjonerte Ståltaugen med ståltauavdelingen ved A/S Elkem i Tønsberg og med det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS. I 2013 var det en del av det verdensomspennende firma Parker Hannifin Corporation med 61 000 arbeidere i 48 land.