Norsk Telegrambyrå - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:41

2023-06-05T12:41:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'', som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:40

2023-06-05T12:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-~~bureau~~'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:40

2023-06-05T12:40:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer ~~fra~~ ''Det ~~norske~~ Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp: sette inn illustrasjon

2023-06-05T12:39:37Z

sette inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer fra ''Det norske Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-05T12:01:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:01
Linje 29:		Linje 29:
	* {{WP-lenke\|Norsk Telegrambyrå\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk Telegrambyrå\|nb}}.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
	[[kategori:Etableringer i 1867]]		[[kategori:Etableringer i 1867]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 12:03

2020-04-07T12:03:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 12:03
Linje 11:		Linje 11:
	Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.		Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.

	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de ~~Gladenapp~~]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Glasenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

Feeghen: Korrigert adressen under krigen. NTB flyttet inn i nytt bygg St. Olavs plass 3, ny korrekt adresse finnes i Adressebok for Oslo 1941.

2018-10-28T09:20:18Z

Korrigert adressen under krigen. NTB flyttet inn i nytt bygg St. Olavs plass 3, ny korrekt adresse finnes i Adressebok for Oslo 1941.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 09:20
Linje 11:		Linje 11:
	Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.		Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.

	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

Cnyborg på 23. aug. 2018 kl. 12:34

2018-08-23T12:34:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 12:34
Linje 13:		Linje 13:
	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

	Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.		Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.

			NTB flytta inn i nye lokaler i [[Pressens Hus (Oslo)\|Pressens Hus]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 3 i 1966/1967.

	I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i nybygde [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.		I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i nybygde [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.

Cnyborg på 23. aug. 2018 kl. 12:29

2018-08-23T12:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 12:29
Linje 17:		Linje 17:
	Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.		Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.

	I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.		I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i nybygde [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.

	Innen fotografi fikk NTBs fotoavdeling hard konkurranse fra [[Scan-Foto]], som ble grunnlagt av [[Schibsted (konsern)\|Schibsted]]. De to fusjonerte som [[Scanpix]] i 1999.		Innen fotografi fikk NTBs fotoavdeling hard konkurranse fra [[Scan-Foto]], som ble grunnlagt av [[Schibsted (konsern)\|Schibsted]]. De to fusjonerte som [[Scanpix]] i 1999.

Cnyborg: Ny side: '''Norsk Telegrambyrå''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske Alfred Fich under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk...

2018-08-23T12:28:32Z

Ny side: '''Norsk Telegrambyrå''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske Alfred Fich under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk...

Ny side

'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Konseptet telegrambyrå baserte seg på [[telegraf]]ering av nyhetsmeldinger fra korrespondenter, og videreformidling av disse. I begynnelsen fikk NTB utenriksmeldinger fra det tyske moderfirmaet Wolffs, og formidla disse til noen få norske kunder – ved oppstarten var det tre kunder som forvente 120 ord om dagen.

[[Jens Gran (1827–1900)|Jens Gran]] var bestyrer fra starten, og ble i 1878 også medeier. Han tok raskt over resten av firmaet, og solgte det i 1888 videre til [[Johan Christian Schlytter]] og hans svigersønn [[Tycho Kielland (1854–1904)|Tycho Kielland]]. Da han døde i 1904 tok enka [[Anna Kielland (1862–1924)|Anna Kielland]] over, og satte inn [[Peter Helgevold (1861–1929)|Peter Helgevold]] som direktør og daglig leder.

Da det nye selskapet tok over i 1918 skjedde det på initiativ fra [[Norsk Presseforbund]] etter mange klager på både innhold og priser. Særlig var man misfornøyd med innholdet, ikke minst det at meldingene fra Wolffs var i for stor grad tyskorientert. Anna Kielland ble kjøpt ut for 300 000 kroner. Det ble regna som en svimlende sum, men tilsvarer faktisk ikke mer enn drøyt sju millioner 2017-kroner.

[[Per Wendelbo]] ble satt inn som ny daglig leder, og gjennom tjue år bygde han opp et telegrambyrå av et helt annet kaliber. Han møtte den tekniske utviklinga i avisredaksjonene på en bedre måte enn byrået hadde gjort tidligere, og han bygde opp et godt innenriksnettverk. Overgangen fra telegram til radio førte også til at man mye raskere kunne hente inn nyhetsmeldinger, uten å være avhengige av sendinger via ei nyhetlenke i [[København]]. Behovet for gode mottaksforhold for radio førte til at byrået i 1932 flytta inn i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 3, der de fra et tårnværelse kunne få inn det meste.

Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.

[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.

I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 1.

Innen fotografi fikk NTBs fotoavdeling hard konkurranse fra [[Scan-Foto]], som ble grunnlagt av [[Schibsted (konsern)|Schibsted]]. De to fusjonerte som [[Scanpix]] i 1999.

NTB har i sine vedtekter at kun mediebedrifter kan gå inn på eiersida. Per 2018 eies byrået av [[Edda Media]], [[Schibsted (konsern)|Schibsted]], [[Amedia]] og [[NRK]]. Det er omkring 100 ansatte i firmaet.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Norsk Telegrambyrå|nb}}.

[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Media]]
[[kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}