Norsk Trikotasjemuseum - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korrektur

2023-05-15T09:17:33Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 09:17
Linje 22:		Linje 22:
	Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.		Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.

	Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før ~~muset~~ kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en stor oppgave.		Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før museet kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en stor oppgave.

	== Samlingene ==		== Samlingene ==

PaulVIF på 5. okt. 2020 kl. 14:59

2020-10-05T14:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 14:59
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Strikkemaskin Salhus.jpg\|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}		{{thumb\|Strikkemaskin Salhus.jpg\|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}
	{{thumb\|Heklemaskin.jpg\|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}		{{thumb\|Heklemaskin.jpg\|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}
	'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum. ~~Musset~~ endret navn til '''Tekstilindustrimuseet''' i forbindelse fredningen av ~~fagrikklokalene~~ 23. oktober 2020.		'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum. Museet endret navn til '''Tekstilindustrimuseet''' i forbindelse fredningen av fabrikklokalene 23. oktober 2020.

	Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.		Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.

PaulVIF på 5. okt. 2020 kl. 14:58

2020-10-05T14:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 14:58
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Strikkemaskin Salhus.jpg\|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}		{{thumb\|Strikkemaskin Salhus.jpg\|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}
	{{thumb\|Heklemaskin.jpg\|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}		{{thumb\|Heklemaskin.jpg\|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole\|Norsk Trikotasjemuseum\|2013}}
	'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum.		'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum. Musset endret navn til '''Tekstilindustrimuseet''' i forbindelse fredningen av fagrikklokalene 23. oktober 2020.

	Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.		Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.
Linje 41:		Linje 41:
	* [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/MUHO Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum]		* [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/MUHO Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum]
	* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Salhus-Tricotagefabrik Salhus Tricotagefabrik] hos bevaringsprogrammet hos [[Riksantikvaren]]		* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Salhus-Tricotagefabrik Salhus Tricotagefabrik] hos bevaringsprogrammet hos [[Riksantikvaren]]
			* [https://nomedia.tenfifty.io/article/3976438/ Salhusfabrikken blir fredet og skifter navn], ''[[Bergens Tidende]]'', 30 september 2020

	{{Artikkelkoord\|60.508063\|N\|5.271866\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.508063\|N\|5.271866\|Ø}}

Kallrustad: kategorijustering

2020-05-28T07:55:01Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 07:55
Linje 43:		Linje 43:

	{{Artikkelkoord\|60.508063\|N\|5.271866\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.508063\|N\|5.271866\|Ø}}
	[[Kategori:~~Museumssenteret i Hordaland~~]]		[[Kategori:Museer]]
			[[Kategori:Åsane]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]

PaulVIF på 8. apr. 2019 kl. 07:47

2019-04-08T07:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 07:47
Linje 22:		Linje 22:
	Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.		Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.

	Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før muset kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en ~~sor~~ oppgave.		Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før muset kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en stor oppgave.

	== Samlingene ==		== Samlingene ==
			Den intakte fabrikken viser produksjonslinjen fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, strikking av stoff, tilskjæring, sammensying, kontroll og pakking.

			I tillegg rommet museet det store arkivet, produksjonslokalene fra Salhus Tricotagefabrik og flere bygninger knyttet til fabrikkdriften: arbeiderbolig (1860), skolehus (1873), lærerbolig og den første direktørboligen. Denne ble senere gamlehjemmet ''Kveldheim'' for arbeidere ved fabrikken og huser nå administrasjonen til Museumssenteret i Hordaland. Bygningsmassen består av 31 bygg med en samlet gulvflate på rundt 10 000 kvadratmeter. Museet tar også vare på klær og tekstiler som ble produsert ved fabrikken i Salhus, blant annet undertøysmerket «Krone Maco».

			Norsk Trikotasjemuseum forvalter også broderi, bedrifts- og mønsterarkiv etter broderibedriften Gunnar Pedersen A/S (1915-86). Bedriften hadde hovedkontor i Oslo, og produserte og solgte håndarbeidsmønster, garn og utstyr, hovedsakelig til broderi, til forhandlere og gjennom ukepressen.

	== Maskinparken ==		== Maskinparken ==
			Maskinparken kommer hovedsakelig fra fabrikken i Salhus, men også fra andre tekstilfabrikkar i Bergensregionen og andre deler av landet. Samlingen rommer omtrent 150 strikkemaskiner, 200 symaskiner og 50 maskiner til andre prosesser i garn- og tekstilproduksjon. Rundt 160 av disse er utstilt i produksjonslokalene.

	== Formidling ==		== Formidling ==

PaulVIF: /* Autentisk indutrimiljø */

2019-04-08T07:40:39Z

Autentisk indutrimiljø

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 07:40
Linje 21:		Linje 21:

	Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.		Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.

			Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før muset kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en sor oppgave.

	== Samlingene ==		== Samlingene ==

PaulVIF på 8. apr. 2019 kl. 06:55

2019-04-08T06:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 06:55
Linje 15:		Linje 15:
	Senere kom Riksantikvaren med sitt program for den gang 10 prioriterte tekniske og industrielle kulturminnr, og trikotasjefabrikken i Salhus var på denne listen.		Senere kom Riksantikvaren med sitt program for den gang 10 prioriterte tekniske og industrielle kulturminnr, og trikotasjefabrikken i Salhus var på denne listen.

	== ~~Riksantikvaren~~ ==		== Autentisk indutrimiljø ==
			Kulturrådet tok i 1987 kontakt med Fylkeskonservatoren i Hordaland for å utrede de mest aktuelle verneobjektene i Hordaland, og fylkeskonservatoren pekte på Salhus Tricotagefabrik som det mest aktuelle. Dette skyldes i første rekke at Salhus Tricotagefabrik lå i et mer eller mindre autentisk miljø. Med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.

			Dessuten var hele produksjonslinjen intakt, slik at en kunne følge hele produksjonsprosessen fra råull/bomull til ferdig plagg. Maskiner, utstyr og bedriftsarkiv var mer eller mindre intakt. Dette gav Salhus Tricotagefabrik en særlig stor verdi, fordi maskinene kunne vise den teknologiske utvikling i bransjen, og fordi arkivmaterialet ga grunnlag for historisk forskning basert på primærkilder.

			Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.

	== Samlingene ==		== Samlingene ==

PaulVIF: /* Initiativ */

2019-04-08T06:50:53Z

Initiativ

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 06:50
Linje 9:		Linje 9:

	== Initiativ ==		== Initiativ ==
			Allrede i 1954 ble den første grensen produsert Hong Kong lagt ut for kommersielt salg i Norge. Trikotasje er en arbeidsintensiv virksomhet, og lønningene i det fjerne Østen var betydelig lavere enn i Norge. Tidlig på 1980-tallet opplevde trikotasjefabrikken i Salhus svikt i salget og økt konkurranse fra billige varer fra utlandet og kom inn i en økonomisk krise. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.

			Det ble derfor utover på 1980-tallet klart at bedriftene innen norsk tekstilindustri ville kunne bli lagt ned i møtet med konkurransen av billige produkter fra utlandet. Museums- og kultursektoren forstod verdien og betydningen av å ta vare på tekstilindustriens lange historie i landet, spesielt i Bergensområdet, som har vært et kjerneområde for denne industrien i Norge. I [[Norsk kulturråd]] var det på dette tidpunktet et eget utvalg for såkalt teknisk-industrielle kulturminner, noe som også viser at dette var en tid da industri i sin alminnelighet var i ferd med å bli gjenstand for kulturminnevern og regnet for å være en del av kulturarven.

			Senere kom Riksantikvaren med sitt program for den gang 10 prioriterte tekniske og industrielle kulturminnr, og trikotasjefabrikken i Salhus var på denne listen.

	== Riksantikvaren ==		== Riksantikvaren ==

PaulVIF på 7. apr. 2019 kl. 10:41

2019-04-07T10:41:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2019 kl. 10:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
			[[Kategori:Olavsrosa]]
	[[Kategori:Etableringer i 1992]]		[[Kategori:Etableringer i 1992]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Salhus Tricotagefabrik.png|Museet holder til i de tidligere fabrikklokalene til Salhus Tricotagefabrik fra 1910|Helge Sunde}} {{thumb|Strikkemaskin Salhus.jpg|Strikkemask…

2019-04-07T10:30:31Z

Ny side: {{thumb|Salhus Tricotagefabrik.png|Museet holder til i de tidligere fabrikklokalene til Salhus Tricotagefabrik fra 1910|Helge Sunde}} {{thumb|Strikkemaskin Salhus.jpg|Strikkemask…

Ny side

{{thumb|Salhus Tricotagefabrik.png|Museet holder til i de tidligere fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] fra 1910|[[Helge Sunde]]}}
{{thumb|Strikkemaskin Salhus.jpg|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter|Norsk Trikotasjemuseum|2013}}
{{thumb|Heklemaskin.jpg|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole|Norsk Trikotasjemuseum|2013}}
'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum.

Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001.

Anlegget er et av de 15 prioriterte [[tekniske og industrielle kulturminner]] innen [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram, og er her et representativt eksempel på industrimiljø tilknyttet trikotasje- og tekstilindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

== Initiativ ==

== Riksantikvaren ==

== Samlingene ==

== Maskinparken ==

== Formidling ==
Museet tilbyr omvisninger i tidligere Salhus Tricotagefabrik som følger produksjonslinjen i fabrikken, fra ull til ferdig plagg, via karding, spinning, strikking og sying. Utviklingen av Salhus som industristed og den industrielle vinklingen er i fokus: hvordan maskinene i fabrikken endret produksjonsforholdene og arbeidsforholdene fra det førindustrielle samfunnet til den industrielle revolusjonen.

== Kilder ==
* [http://www.muho.no/salhus-trikotasjefabrikk Norsk Trikotasjemuseum] hos [[Museumssenteret i Hordaland]]
* [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/MUHO Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum]
* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Salhus-Tricotagefabrik Salhus Tricotagefabrik] hos bevaringsprogrammet hos [[Riksantikvaren]]

{{Artikkelkoord|60.508063|N|5.271866|Ø}}
[[Kategori:Museumssenteret i Hordaland]]
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Etableringer i 1992]]
{{bm}}