Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. aug. 2023 kl. 08:32

2023-08-28T08:32:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 08:32
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Diplomati]]		[[Kategori:Diplomati]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	~~[[Kategori:Ambassadører]]~~

Stigrp: /* Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London */ Vraalsen

2023-06-02T11:24:44Z

Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London: Vraalsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:24
Linje 43:		Linje 43:
	* 1982–1989: [[Rolf Trygve Busch]] (1920-2016)		* 1982–1989: [[Rolf Trygve Busch]] (1920-2016)
	* 1989–1994: [[Kjell Eliassen]] (1929-)		* 1989–1994: [[Kjell Eliassen]] (1929-)
	* 1994–1996: [[Tom Vraalsen]] (1936-)		* 1994–1996: [[Tom Vraalsen]] (1936-2021)
	* 1996–2000: [[Kjell Colding]] (1931-2009)		* 1996–2000: [[Kjell Colding]] (1931-2009)
	* 2000–2005: [[Tarald Brautaset]] (1946-)		* 2000–2005: [[Tarald Brautaset]] (1946-)

Stigrp: /* Mellomkrigstid */

2023-04-18T12:02:53Z

Mellomkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 12:02
Linje 20:		Linje 20:
	Fra 1921 ble det leid kontorer i det nylig etablerte Norway House i 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, og legasjonen fikk kontorer her. Dermed ble embetsbolig og kontorer splittet, da boligen forble i nr. 25 The Boltons.		Fra 1921 ble det leid kontorer i det nylig etablerte Norway House i 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, og legasjonen fikk kontorer her. Dermed ble embetsbolig og kontorer splittet, da boligen forble i nr. 25 The Boltons.

	Vogt forble Norges sendemann i London helt til 1934. Det var hans etterfølger, [[Erik Colban]], som sørget for at embetsbolig og legasjon igjen ble samlet, denne gang i et stort, herskapelig hus i 10 Palace Green, like vest for Kensington Palace Dette skjedde våren 1937. 10 Palace Green har siden forblitt residens for den norske ambassadøren. Bygningen eies av den britiske kronen, og er leid på langtidskontrakt. Norway House er ikke lenger i Norges eie, men navnet og fasaden med St. Olav og norske kommunevåpen, er bevart.		Vogt forble Norges sendemann i London helt til 1934. Det var hans etterfølger, [[Erik Colban]], som sørget for at embetsbolig og legasjon igjen ble samlet, denne gang i et stort, herskapelig hus i 10 Palace Green, like vest for Kensington Palace. Dette skjedde våren 1937. 10 Palace Green har siden forblitt residens for den norske ambassadøren. Bygningen eies av den britiske kronen, og er leid på langtidskontrakt. Norway House er ikke lenger i Norges eie, men navnet og fasaden med St. Olav og norske kommunevåpen, er bevart.

	== 2. verdenskrig ==		== 2. verdenskrig ==

Stigrp: /* Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London */

2023-04-18T11:56:22Z

Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:56
Linje 37:		Linje 37:
	* 1934–1946: [[Erik Colban]] (1876-1956). Ambassadør-tittel fra 1942.		* 1934–1946: [[Erik Colban]] (1876-1956). Ambassadør-tittel fra 1942.
	* 1946–1959: [[Per Preben Prebensen]] (1895-1961)		* 1946–1959: [[Per Preben Prebensen]] (1895-1961)
	* 1959–1962: [[Erik Braadland (~~1910-1988~~)\|Erik Braadland]] (1910-1988)		* 1959–1962: [[Erik Braadland (1910–1988)\|Erik Braadland]] (1910-1988)
	* 1962–1968: [[Arne Skaug]] (1906-1974)		* 1962–1968: [[Arne Skaug]] (1906-1974)
	* 1968–1975: [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002)		* 1968–1975: [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002)
Linje 49:		Linje 49:
	* 2010–2014: [[Kim Traavik]] (1946-)		* 2010–2014: [[Kim Traavik]] (1946-)
	* 2014–2018: [[Mona Juul]] (1959-)		* 2014–2018: [[Mona Juul]] (1959-)
	* 2019 - [[Wegger Christian Strømmen]] (1959-).		* 2019 – [[Wegger Christian Strømmen]] (1959-).

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Kilder */

2023-04-18T11:55:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:55
Linje 52:		Linje 52:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Irgens, Francis. ''norsk diplomats liv''. Utg. Dreyer. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042500026}}.		* Irgens, Francis. ''En norsk diplomats liv''. Utg. Dreyer. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042500026}}.
	* Omang, Reidar. ''Norsk utenrikstjeneste''. Utg. Gyldendal. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}.		* Omang, Reidar. ''Norsk utenrikstjeneste''. Utg. Gyldendal. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070605121}}.
	* Colban, Erik. ''Femti år''. Utg. Aschehoug. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112808034}}.		* Colban, Erik. ''Femti år''. Utg. Aschehoug. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112808034}}.

Stigrp: /* De første årene */

2023-04-18T11:48:48Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:48
Linje 6:		Linje 6:
	== De første årene ==		== De første årene ==

	[[Fridtjof Nansen]] var den første norske sendemann/minister (tilsvarende ambassadør) i London, i perioden 1906-1907. Han ankom London i april 1906, og oppholdt seg først på Royal Palace Hotel i Kensington (på hjørnet av Kensington High Street og Palace Avenue). Dette hotellet ble revet rundt 1960, og i dag finner vi Royal Garden Hotel på samme sted (2-24 Kensington High Street).		[[Fridtjof Nansen]] var den første norske sendemann/minister (tilsvarende ambassadør) i [[London]], i perioden 1906-1907. Han ankom London i april 1906, og oppholdt seg først på Royal Palace Hotel i Kensington (på hjørnet av Kensington High Street og Palace Avenue). Dette hotellet ble revet rundt 1960, og i dag finner vi Royal Garden Hotel på samme sted (2-24 Kensington High Street).

	Før Nansen ankom, ble diplomaten [[Johannes Irgens]] høsten 1905 sendt til London som charge d'affaires for å ivareta Norges diplomatiske interesser. Han leide to rom på Long's Hotel i 16 New Bond Street, som dermed kan regnes som Norges første faktiske ambassade i London (eller legasjon, som det het til 1942). Long's Hotel er nedlagt, men den seks-etasjes bygningen eksisterer fortsatt. Inngangspartiet er imidlertid noe endret, og det er i dag forretninger i 1. etg.		Før Nansen ankom, ble diplomaten [[Johannes Irgens]] høsten 1905 sendt til London som charge d'affaires for å ivareta Norges diplomatiske interesser. Han leide to rom på Long's Hotel i 16 New Bond Street, som dermed kan regnes som Norges første faktiske ambassade i London (eller legasjon, som det het til 1942). Long's Hotel er nedlagt, men den seks-etasjes bygningen eksisterer fortsatt. Inngangspartiet er imidlertid noe endret, og det er i dag forretninger i 1. etg.

Stigrp på 18. apr. 2023 kl. 11:47

2023-04-18T11:47:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}		{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}
	{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}		{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
			{{thumb\|Kingston House London 2016.jpg\|Her i Kingston House sør for Hyde Park holdt den norsk regjeringen til under krigen.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.		Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.

Stigrp: /* 2. verdenskrig */

2023-04-18T11:45:54Z

2. verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:45
Linje 22:		Linje 22:

	== 2. verdenskrig ==		== 2. verdenskrig ==
	Da Nygaardsvold-regjeringen (~~London-regjeringen~~) først ankom London 10. juni 1940, bodde de på Royal Palace Hotel, altså det samme hotellet som Nansen bodde på våren 1906 i begynnelsen av sin embetstid. De kommende månedene hadde regjeringen tilhold ulike steder i den britiske hovedstaden, før den i november 1940 etablerte seg i et stort, og den gang nytt, boligkompleks kalt Kingston House i Prince's Gate i Kensington, like sørøst for Hyde Park. Regjeringen og statsadministrasjonen hadde sitt hovedsete her krigen ut. Kong Haakon benyttet den norske ambassaden i nr. 10 Palace Green som sin London-residens, og de fleste statsråd ble avholdt der.		Da Nygaardsvold-regjeringen ([[Londonregjeringen]]) først ankom London 10. juni 1940, bodde de på Royal Palace Hotel, altså det samme hotellet som Nansen bodde på våren 1906 i begynnelsen av sin embetstid. De kommende månedene hadde regjeringen tilhold ulike steder i den britiske hovedstaden, før den i november 1940 etablerte seg i et stort, og den gang nytt, boligkompleks kalt Kingston House i Prince's Gate i Kensington, like sørøst for Hyde Park. Regjeringen og statsadministrasjonen hadde sitt hovedsete her krigen ut. Kong Haakon benyttet den norske ambassaden i nr. 10 Palace Green som sin London-residens, og de fleste statsråd ble avholdt der.

	Kongen bodde imidlertid ikke på ambassaden, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London (RG19 8DB), deretter på herregården Foliejon Park (SL4 4QP) i nærheten av Windsor. Cecil Dormer, broren til eieren av Bowdown (Robert Dormer), var britisk ambassadør til Norge på invasjonstidspunktet i 1940, slik at kongefamilien kjente til familien Dormer på den måten.		Kongen bodde imidlertid ikke på ambassaden, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London (RG19 8DB), deretter på herregården Foliejon Park (SL4 4QP) i nærheten av Windsor. Cecil Dormer, broren til eieren av Bowdown (Robert Dormer), var britisk ambassadør til Norge på invasjonstidspunktet i 1940, slik at kongefamilien kjente til familien Dormer på den måten.

Stigrp på 18. apr. 2023 kl. 11:45

2023-04-18T11:45:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}		{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}
			{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
	Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.		Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.

Linje 16:		Linje 17:

	== Mellomkrigstid ==		== Mellomkrigstid ==
	{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
	Fra 1921 ble det leid kontorer i det nylig etablerte Norway House i 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, og legasjonen fikk kontorer her. Dermed ble embetsbolig og kontorer splittet, da boligen forble i nr. 25 The Boltons.		Fra 1921 ble det leid kontorer i det nylig etablerte Norway House i 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, og legasjonen fikk kontorer her. Dermed ble embetsbolig og kontorer splittet, da boligen forble i nr. 25 The Boltons.

Stigrp: /* Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London */

2023-04-18T11:44:21Z

Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:44
Linje 36:		Linje 36:
	* 1934–1946: [[Erik Colban]] (1876-1956). Ambassadør-tittel fra 1942.		* 1934–1946: [[Erik Colban]] (1876-1956). Ambassadør-tittel fra 1942.
	* 1946–1959: [[Per Preben Prebensen]] (1895-1961)		* 1946–1959: [[Per Preben Prebensen]] (1895-1961)
	* 1959–1962: [[Erik Braadland]] (1910-1988)		* 1959–1962: [[Erik Braadland (1910-1988)\|Erik Braadland]] (1910-1988)
	* 1962–1968: [[Arne Skaug]] (1906-1974)		* 1962–1968: [[Arne Skaug]] (1906-1974)
	* 1968–1975: [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002)		* 1968–1975: [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}		{{thumb\|10 Palace Green London oktober 2016.jpg\|10 Palace Green: Legasjon 1937-1949 (ambassadestatus fra 1942), ambassadør-residens fra 1937 til i dag.\|Stig Rune Pedersen (2016).}}
	{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}		{{thumb \| Norway House London 2011.jpg\|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Bygningen huset også den norske legasjonen fra 1921 til 1937. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
			{{thumb\|Kingston House London 2016.jpg\|Her i Kingston House sør for Hyde Park holdt den norsk regjeringen til under krigen.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.		Det gis her et overblikk over [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London\|norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]] etter unionsoppløsningen i 1905.