Norsk folkepsykologi (1899) - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Norsk_folkepsykologi_%281899%29 Norsk folkepsykologi (1899) - Sideversjonshistorikk 2026-05-03T06:51:41Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1876465&oldid=prev Marianne Wiig: kat 2023-05-12T10:48:48Z

<p>kat</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 10:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Hansen, Andreas Martin Hansen. ''Norsk folkepsykologi''. Utg. Dybwad. Kristiania. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051303005}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Hansen, Andreas Martin Hansen. ''Norsk folkepsykologi''. Utg. Dybwad. Kristiania. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051303005}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Kyllingstad, Jon Røyne. Kortskaller og langskaller. Utg. Scandinavian Academic Press. 2004. https://www.nb.no/items/f5221db3bfde997542f41cbc5fd7482f?searchText=kortskaller%20og%20langskaller</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Kyllingstad, Jon Røyne. Kortskaller og langskaller. Utg. Scandinavian Academic Press. 2004. https://www.nb.no/items/f5221db3bfde997542f41cbc5fd7482f?searchText=kortskaller%20og%20langskaller</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Geografi]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Psykologi]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Psykologi]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Naturvitenskap</del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bokomtaler</ins>]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:1899]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:1899]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Litteratur]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Bøker]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references group="Kyllingstad, Jon Røyne. Kortskaller og langskaller, 2004" /></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references group="Kyllingstad, Jon Røyne. Kortskaller og langskaller, 2004" /></div></td></tr> </table>

Marianne Wiig https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401802&oldid=prev Marianne Wiig: korr. 2020-04-30T09:43:57Z

<p>korr.</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 09:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] og utgitt i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i landet etter bruddet med Danmark. Etter århundrer under Danmark ble det i Norge viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen", og derfor finne ut hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] og utgitt i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i landet etter bruddet med Danmark. Etter århundrer under Danmark ble det i Norge viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen", og derfor finne ut hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for disse menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje først og fremst settes i sammenheng med at Norge utover på 1800-tallet ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet til resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" derfor mange måter kan sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for disse menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje først og fremst settes i sammenheng med at Norge utover på 1800-tallet ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet til resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" derfor <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på </ins>mange måter kan sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> </table>

Marianne Wiig https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401745&oldid=prev Juliea på 30. apr. 2020 kl. 07:56 2020-04-30T07:56:29Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 07:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] og utgitt i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i landet etter bruddet med Danmark. Etter århundrer under Danmark ble det i Norge viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] og utgitt i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i landet etter bruddet med Danmark. Etter århundrer under Danmark ble det i Norge viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen"<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor finne ut </ins>hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">disse </del>folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje først og fremst settes i sammenheng med at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">man i </del>Norge utover på 1800-tallet ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av </del>resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på </del>mange måter kan sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">disse </ins>menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje først og fremst settes i sammenheng med at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins>Norge utover på 1800-tallet ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </ins>resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </ins>mange måter kan sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen", benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelig metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Tilhengere av frenologien mente for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at størrelsen på hode og skalle var av sentral betydning. En person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent enn en person med større skalle og hode. Dette hadde sammenheng med at man trodde at menneskets åndelige og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med større panne ble derfor ansett for å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen", benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelig metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Tilhengere av frenologien mente for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at størrelsen på hode og skalle var av sentral betydning. En person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent enn en person med større skalle og hode. Dette hadde sammenheng med at man trodde at menneskets åndelige og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med større panne ble derfor ansett for å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen, ''Nor,'' omtalte Hansen som langskallene og som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen bodde langskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte større hoder og lengre panne enn den andre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gruppen</del>. Langskallene var, i følge Hansen, av nyere europeisk og germansk avstamning, ettersom de ofte var høyere, lysere i huden, hadde blå øyne og blondere hår enn den andre gruppen. Langskallene var derfor naturlig urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">folkegruppen</del>. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble omtalt som kortskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </del>mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia, og at de var kjennetegnet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av </del>at de ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">De </del>var ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Dessuten var de motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også positive egenskaper og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late, mente Hansen. Langskallene var derimot <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mer </del>krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til kvinnesyn. Langskallene hadde, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen, ''Nor,'' omtalte Hansen som langskallene og som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen bodde langskallene som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte større hoder og lengre panne enn den andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">folkegruppen</ins>. Langskallene var, i følge Hansen, av nyere europeisk og germansk avstamning, ettersom de ofte var høyere, lysere i huden, hadde blå øyne og blondere hår enn den andre gruppen. Langskallene var derfor naturlig urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gruppen</ins>. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derimot </ins>omtalt som kortskallene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, ettersom disse menneskene ofte </ins>hadde mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia, og at de var kjennetegnet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ved </ins>at de ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kortskallene </ins>var ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Dessuten var de motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også positive egenskaper<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late, mente Hansen. Langskallene var derimot krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til kvinnesyn. Langskallene hadde, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401494&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 08:35 2020-04-29T08:35:55Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 08:35</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen", benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelig metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Tilhengere av frenologien mente for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at størrelsen på hode og skalle var av sentral betydning. En person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent enn en person med større skalle og hode. Dette hadde sammenheng med at man trodde at menneskets åndelige og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med større panne ble derfor ansett for å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen", benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelig metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Tilhengere av frenologien mente for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at størrelsen på hode og skalle var av sentral betydning. En person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent enn en person med større skalle og hode. Dette hadde sammenheng med at man trodde at menneskets åndelige og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med større panne ble derfor ansett for å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen, ''Nor,'' omtalte Hansen som langskallene og som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen bodde langskallene som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte større hoder og lengre panne enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, av nyere europeisk og germansk avstamning, ettersom de ofte var høyere, lysere i huden, hadde blå øyne og blondere hår enn den andre gruppen. Langskallene var derfor naturlig urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre folkegruppen. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble omtalt som kortskallene og hadde ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia, og at de var kjennetegnet av at de ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. De var ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Dessuten motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også positive egenskaper og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late, mente Hansen. Langskallene var derimot mer krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til kvinnesyn. Langskallene hadde, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen, ''Nor,'' omtalte Hansen som langskallene og som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen bodde langskallene som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte større hoder og lengre panne enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, av nyere europeisk og germansk avstamning, ettersom de ofte var høyere, lysere i huden, hadde blå øyne og blondere hår enn den andre gruppen. Langskallene var derfor naturlig urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre folkegruppen. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble omtalt som kortskallene og hadde ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia, og at de var kjennetegnet av at de ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. De var ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Dessuten <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var de </ins>motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også positive egenskaper og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late, mente Hansen. Langskallene var derimot mer krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til kvinnesyn. Langskallene hadde, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401487&oldid=prev Marianne Wiig: korr. og språk 2020-04-29T08:19:31Z

<p>korr. og språk</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 08:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Norge </del>etter bruddet med Danmark. Etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">århundre </del>under Danmark ble det i Norge <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </del>viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og utgitt </ins>i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">landet </ins>etter bruddet med Danmark. Etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">århundrer </ins>under Danmark ble det i Norge viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at disse folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">første </del>og fremst settes <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">inn </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en historisk </del>sammenheng med man i Norge utover 1800-tallet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nå </del>ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </del>resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kan </del>på mange måter sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper. Her mente Hansen blant annet at disse folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">først </ins>og fremst settes i sammenheng med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">at </ins>man i Norge utover <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på </ins>1800-tallet ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av </ins>resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" på mange måter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kan </ins>sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vitenskapelige </del>metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</del>Frenologien<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </del>kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gjennom </del>frenologien mente <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">man </del>for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et menneskets størrelse </del>på hode og skalle var av sentral betydning<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og hvor en </del>person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>enn en person med større skalle og hode. Dette hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en </del>sammenheng med at man <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </del>trodde at menneskets <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">åndelig </del>og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">da for eksempel </del>større panne ble derfor ansett <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som </del>å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen"<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>benyttet Hansen blant annet en ny populær <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vitenskapelig </ins>metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tilhengere av </ins>frenologien mente for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">størrelsen </ins>på hode og skalle var av sentral betydning<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. En </ins>person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent enn en person med større skalle og hode. Dette hadde sammenheng med at man trodde at menneskets <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">åndelige </ins>og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med større panne ble derfor ansett <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for </ins>å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </del>i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra </del>blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omtaler langskallene </del>som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </del>langskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte plassert og bodde </del>som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde </del>større hoder og lengre panne enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </del>av nyere europeisk og germansk avstamning ettersom <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">disse menneskene </del>ofte var høyere, lysere i huden, blondere hår <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og blå øyne, </del>enn den andre gruppen. Langskallene var<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>derfor <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">naturlige </del>urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre folkegruppen. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </del>omtalt som kortskallene og hadde ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved </del>at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">disse menneskene </del>ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. De var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor oftere </del>mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kortskallene var derfor </del>motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">positivitet </del>egenskaper og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late. Langskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>var derimot<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>mer krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">moderne </del>kvinnesyn. Langskallene hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor</del>, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen blant annet fra et Eddadikt. Den første folkegruppen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>''Nor<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,</ins>'' omtalte Hansen som langskallene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </ins>som klart overlegne den andre menneskegruppen. I følge Hansen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bodde </ins>langskallene som oftest i innlandet av Norge. De hadde ofte større hoder og lengre panne enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, av nyere europeisk og germansk avstamning<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>ettersom <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de </ins>ofte var høyere, lysere i huden, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde blå øyne og </ins>blondere hår enn den andre gruppen. Langskallene var derfor <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">naturlig </ins>urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker, i motsetningen til den andre folkegruppen. Den andre folkegruppen, ''Gor'', ble omtalt som kortskallene og hadde ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene. Hansen mente at disse menneskene var av eldre asiatisk avstamning, nærmere bestemt fra Mongolia<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og at de var kjennetegnet av </ins>at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de </ins>ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene. De var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </ins>mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dessuten </ins>motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene hadde også <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">positive </ins>egenskaper og kunne ofte oppleves som sjarmerende og smigrende skapninger, men ofte var de også overtroiske, løgnaktige og late<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, mente Hansen</ins>. Langskallene var derimot mer krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til kvinnesyn. Langskallene hadde, mente Hansen, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Marianne Wiig https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401477&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 07:55 2020-04-29T07:55:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:55</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av sentral betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man ofte trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for og på de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte folkegrupper. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av sentral betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man ofte trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Og hvor </del>langskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forstått </del>som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">overlegen over </del>den andre menneskegruppen. I følge Hansen var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">denne folkegruppen </del>ofte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">plasser </del>i innlandet av Norge<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og var kjennetegnet ved at de </del>ofte hadde større hoder og lengre panne<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>ettersom disse menneskene ofte var høyere, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </del>lysere i huden, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og hadde oftere blonder </del>hår og blå øyne. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Langskaller </del>var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dette </del>i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og som blir </del>omtalt som kortskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I følge Hansen, </del>hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kortskallene </del>ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og </del>var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dermed </del>av asiatisk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">opprinnelse</del>, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og </del>var derfor <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </del>mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </del>motløse, feige og redde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skapninger </del>og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var derfor </del>ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mennesker</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Langskallenes</del>, var derimot, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også </del>moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ettersom langskallene ofte hadde </del>en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra </ins>et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omtaler </ins>langskallene som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">klart overlegne </ins>den andre menneskegruppen. I følge Hansen var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">langskallene </ins>ofte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">plassert og bodde som oftest </ins>i innlandet av Norge<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. De hadde </ins>ofte hadde større hoder og lengre panne enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nyere </ins>europeisk og germansk avstamning ettersom disse menneskene ofte var høyere, lysere i huden, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">blondere </ins>hår og blå øyne<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, enn den andre gruppen</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Langskallene </ins>var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>i motsetningen til den <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">andre folkegruppen. Den </ins>andre folkegruppen, ''Gor'', <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ble derfor </ins>omtalt som kortskallene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </ins>hadde ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Hansen mente at disse menneskene </ins>var av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eldre </ins>asiatisk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">avstamning</ins>, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. De </ins>var derfor <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oftere </ins>mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor motløse, feige og redde og "ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde også positivitet egenskaper og kunne </ins>ofte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oppleves som sjarmerende og </ins>smigrende skapninger, men ofte var de <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også </ins>overtroiske, løgnaktige og late. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Langskallene</ins>, var derimot, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mer </ins>krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Langskallene hadde derfor, mente Hansen</ins>, en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401472&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 07:49 2020-04-29T07:49:10Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som karakteristiske denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for de åndelige og sjelelig egenskaper til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">visse </del>bestemte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">folkegruppene</del>. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For å finne ut hva som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var det </ins>karakteristiske <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ved </ins>denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og på </ins>de åndelige og sjelelig egenskaper til bestemte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">folkegrupper</ins>. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sentral </ins>betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </ins>trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401469&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 07:46 2020-04-29T07:46:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 07:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i Norge etter bruddet med Danmark. Etter århundre under Danmark ble det i Norge derfor viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Norsk folkepsykologi (1899)|Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien]]''' ble skrevet av geolog [[Andreas Martin Hansen (1857–1932)]] i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i Norge etter bruddet med Danmark. Etter århundre under Danmark ble det i Norge derfor viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og hvor </del>Hansen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mente </del>at disse folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje første og fremst settes inn i en historisk sammenheng med man i Norge utover 1800-tallet nå ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet til resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" kan på mange måter sees som en slags nasjonal frihetskamp<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne nye norske folkesjelen brukte Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man blant annet mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene hadde en sentral påvirkning på de åndelige og sjelelig egenskaper til visse bestemte folkegruppene. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle</del>. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norsk folkepsykologi'' tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Her mente </ins>Hansen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">blant annet </ins>at disse folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje første og fremst settes inn i en historisk sammenheng med man i Norge utover 1800-tallet nå ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet til resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" kan på mange måter sees som en slags nasjonal frihetskamp. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">For å finne ut hva som karakteristiske denne "nye norske folkesjelen" benyttet Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for ''frenologien''. ''Frenologien'' kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre fysiske og geografiske omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene var av sentral påvirkning for de åndelige og sjelelig egenskaper til visse bestemte folkegruppene. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401450&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 06:57 2020-04-29T06:57:54Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 06:57</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</del>Eddadikt.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </del>Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen ''Nor'' omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Juliea https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_folkepsykologi_(1899)&diff=1401449&oldid=prev Juliea på 29. apr. 2020 kl. 06:57 2020-04-29T06:57:15Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 06:57</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==== '''Forfatter og prosjekt''' ====</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor.'' Den første folkegruppen ''Nor<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,</del>'' <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også omtalt </del>som langskallene<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, ble </del>forstått som overlegen den andre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mennesketypen ''Gor</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </del>I følge Hansen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bodde </del>denne folkegruppen ofte i innlandet av Norge og var kjennetegnet ved at de ofte hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">store </del>hoder og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lange panner</del>. Langskallene var, i følge Hansen, av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nyere </del>europeisk og germansk avstamning ettersom disse menneskene ofte var høyere, lysere i huden, hadde <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </del>blonder hår og blå øyne. Langskaller var derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nærmere </del>omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og skaller enn langskallene, og var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </del>av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eldre </del>asiatisk opprinnelse. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og øyne. Kortskallene hadde , <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i følge </del>Hansen, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> derfor </del>helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">De </del>var ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor smigrende skapninger, men ofte overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">født som </del>krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hansen kom derfor i ''Norsk folkepsykologi'' frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, ''Nor'' og ''Gor<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.'' Navnene ''Nor'' og ''Gor'' hentet Hansen fra blant annet et ''Eddadikt</ins>.'' Den første folkegruppen ''Nor'' <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omtalte Hansen </ins>som langskallene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Og hvor langskallene </ins>forstått som overlegen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">over </ins>den andre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">menneskegruppen</ins>. I følge Hansen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>denne folkegruppen ofte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">plasser </ins>i innlandet av Norge<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og var kjennetegnet ved at de ofte hadde <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">større </ins>hoder og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lengre panne, enn den andre gruppen</ins>. Langskallene var, i følge Hansen, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </ins>av europeisk og germansk avstamning<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>ettersom disse menneskene ofte var høyere, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>lysere i huden, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </ins>hadde <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oftere </ins>blonder hår og blå øyne. Langskaller var<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, ''Gor'', <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og som blir </ins>omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mindre </ins>skaller enn langskallene, og var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dermed </ins>av asiatisk opprinnelse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, nærmere bestemt fra Mongolia</ins>. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mørke </ins>øyne. Kortskallene hadde <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mente </ins>Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kortskallene </ins>var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">derfor </ins>ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ofte </ins>smigrende skapninger, men ofte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var de </ins>overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins>krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">moderne livssyn, spesielt når det kom til </ins>moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn. <references group="Hansen, Norsk folkepsykologi, 36" /></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Juliea