Norske kongebrev - Sideversjonshistorikk

Eivindgh på 17. jul. 2023 kl. 19:13

2023-07-17T19:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2023 kl. 19:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''''[[Norske kongebrev\|Norske kongebrev med innlegg]]''''' er en samling med korte sammendrag ([[regest]]er) av brev fra [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] konger i ~~periden~~ 1660–1703 om norske forhold. Blant annet finner man kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Det er angitt hvor man kan finne hele brevteksten i trykte kilder eller arkiv. Årsaken til at verket starter i 1660 er at kongebrev fra før dette er tilgjengelige i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', som dekker perioden 1523–1660. For perioden etter 1660 var det svært vanskelig å orientere seg i kongebrevene.		'''''[[Norske kongebrev\|Norske kongebrev med innlegg]]''''' er en samling med korte sammendrag ([[regest]]er) av brev fra [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] konger i perioden 1660–1703 om norske forhold. Blant annet finner man kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Det er angitt hvor man kan finne hele brevteksten i trykte kilder eller arkiv. Årsaken til at verket starter i 1660 er at kongebrev fra før dette er tilgjengelige i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', som dekker perioden 1523–1660. For perioden etter 1660 var det svært vanskelig å orientere seg i kongebrevene.

	Hovedredaktør for verket var [[Rolf Fladby]], og som medredaktører hadde han [[Sølvi Sogner]] og [[Gunvor Foslie]].		Hovedredaktør for verket var [[Rolf Fladby]], og som medredaktører hadde han [[Sølvi Sogner]] og [[Gunvor Foslie]].

Kallrustad: Teksterstatting – «orginal» til «original»

2022-08-04T11:24:23Z

Teksterstatting – «orginal» til «original»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:24
Linje 9:		Linje 9:
	Verket inneholder mye personal- og lokalhistorisk informasjon. En side ved eneveldet er den sentraliserte detaljstyringa, som nedfelte seg i at selv små avgjørelser uten egentlig betydning for rikets tilstand ble bekrefta fra København. Ved hjelp av navne- og stedsregisteret er det mulig å finne fram i dette. Den søkbare versjonen på [[Nettbiblioteket]] gjør det også mulig å søke seg fram, men personnavn er ikke alltid entydig standardisert. Stedsnavn er i stor grad skrevet på moderne form.		Verket inneholder mye personal- og lokalhistorisk informasjon. En side ved eneveldet er den sentraliserte detaljstyringa, som nedfelte seg i at selv små avgjørelser uten egentlig betydning for rikets tilstand ble bekrefta fra København. Ved hjelp av navne- og stedsregisteret er det mulig å finne fram i dette. Den søkbare versjonen på [[Nettbiblioteket]] gjør det også mulig å søke seg fram, men personnavn er ikke alltid entydig standardisert. Stedsnavn er i stor grad skrevet på moderne form.

	Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i ~~orginalkilden~~. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.		Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i originalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.

	Språket er moderne norsk; man har i regestene ikke fulgt originalspråket.		Språket er moderne norsk; man har i regestene ikke fulgt originalspråket.

Cnyborg på 25. mar. 2020 kl. 08:49

2020-03-25T08:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 08:49
Linje 12:		Linje 12:

	Språket er moderne norsk; man har i regestene ikke fulgt originalspråket.		Språket er moderne norsk; man har i regestene ikke fulgt originalspråket.

			Finner man ikke det man leter etter her, kan det være mulig å finne det i [[Schous forordninger\|''Schous forordninger'']] eller [[Fogtmans reskripter\|''Fogtmans reskripter'']].

	==På nettbiblioteket==		==På nettbiblioteket==

Cnyborg: /* Bruk i lokal- og slektshistorie */

2020-03-25T08:32:41Z

Bruk i lokal- og slektshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 08:32
Linje 7:		Linje 7:
	==Bruk i lokal- og slektshistorie==		==Bruk i lokal- og slektshistorie==

	Verket inneholder mye personal- og lokalhistorisk informasjon. En side ved eneveldet er den sentraliserte detaljstyringa, som nedfelte seg i at selv små avgjørelser ble bekrefta fra København. Ved hjelp av navne- og stedsregisteret er det mulig å finne fram i dette. Den søkbare versjonen på [[Nettbiblioteket]] gjør det også mulig å søke seg fram, men personnavn er ikke alltid entydig standardisert. Stedsnavn er i stor grad skrevet på moderne form.		Verket inneholder mye personal- og lokalhistorisk informasjon. En side ved eneveldet er den sentraliserte detaljstyringa, som nedfelte seg i at selv små avgjørelser uten egentlig betydning for rikets tilstand ble bekrefta fra København. Ved hjelp av navne- og stedsregisteret er det mulig å finne fram i dette. Den søkbare versjonen på [[Nettbiblioteket]] gjør det også mulig å søke seg fram, men personnavn er ikke alltid entydig standardisert. Stedsnavn er i stor grad skrevet på moderne form.

	Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i orginalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.		Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i orginalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.

Cnyborg på 25. mar. 2020 kl. 08:31

2020-03-25T08:31:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 08:31
Linje 10:		Linje 10:

	Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i orginalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.		Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i orginalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.

			Språket er moderne norsk; man har i regestene ikke fulgt originalspråket.

	==På nettbiblioteket==		==På nettbiblioteket==

Cnyborg på 25. mar. 2020 kl. 08:30

2020-03-25T08:30:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 08:30
Linje 4:		Linje 4:

	De tre første bindene ble utgitt av [[Universitetsforlaget]] fra 1962 til 1985, mens fjerde til sjuende bind ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fra 1989 til 1995.		De tre første bindene ble utgitt av [[Universitetsforlaget]] fra 1962 til 1985, mens fjerde til sjuende bind ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fra 1989 til 1995.

			==Bruk i lokal- og slektshistorie==

			Verket inneholder mye personal- og lokalhistorisk informasjon. En side ved eneveldet er den sentraliserte detaljstyringa, som nedfelte seg i at selv små avgjørelser ble bekrefta fra København. Ved hjelp av navne- og stedsregisteret er det mulig å finne fram i dette. Den søkbare versjonen på [[Nettbiblioteket]] gjør det også mulig å søke seg fram, men personnavn er ikke alltid entydig standardisert. Stedsnavn er i stor grad skrevet på moderne form.

			Man finner kun korte sammenfatninger av brevene. I noen tilfeller vil det være nok: En ekteskapsbevilling for søskenbarn inneholdt ikke særlig mer enn navnene og bekreftelsen på at de kunne gifte seg, og dermed har man det hele på plass. I andre tilfeller er det åpenbart at det finnes lengre vurderinger i orginalkilden. I og med at det er angitt hvor man finner denne vil det være mulig å få tak i denne; enkelte ting må riktignok oppsøkes i danske eller norske arkiv da de ikke er digitalisert.

	==På nettbiblioteket==		==På nettbiblioteket==

Hans P. Hosar på 7. feb. 2020 kl. 09:06

2020-02-07T09:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 09:06
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Kjeldesamlinger]]		[[Kategori:Kjeldesamlinger]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg: Ny side: '''''Norske kongebrev med innlegg''''' er en samling med korte sammendrag (regester) av brev fra dansk-norske konger i periden 1660–1703 om n...

2019-01-18T09:28:44Z

Ny side: '''''Norske kongebrev med innlegg''''' er en samling med korte sammendrag (regester) av brev fra dansk-norske konger i periden 1660–1703 om n...

Ny side

'''''[[Norske kongebrev|Norske kongebrev med innlegg]]''''' er en samling med korte sammendrag ([[regest]]er) av brev fra [[Danmark-Norge|dansk-norske]] konger i periden 1660–1703 om norske forhold. Blant annet finner man kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Det er angitt hvor man kan finne hele brevteksten i trykte kilder eller arkiv. Årsaken til at verket starter i 1660 er at kongebrev fra før dette er tilgjengelige i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', som dekker perioden 1523–1660. For perioden etter 1660 var det svært vanskelig å orientere seg i kongebrevene.

Hovedredaktør for verket var [[Rolf Fladby]], og som medredaktører hadde han [[Sølvi Sogner]] og [[Gunvor Foslie]].

De tre første bindene ble utgitt av [[Universitetsforlaget]] fra 1962 til 1985, mens fjerde til sjuende bind ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fra 1989 til 1995.

==På nettbiblioteket==

De første tre bindene ble utgitt i hefter der siste hefte i bindet er et registerbind, mens de foregående innholder regestene. Bind 4 til 7 ble gitt ut som enkeltvolum.

* B. 1:1. Regester. Frederik III. 1660–1662. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102506031}}.
* B. 1:2. Regester. Frederik III. 1663–1664. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111606080}}.
* B. 1:3. Regester. Frederik III. 1665–1666. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}.
* B. 1:4. Regester. Frederik III. 1667–1668. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}.
* B. 1:5. Regester. Frederik III. 1669–1670. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100338104}}.
* B. 1:6. Register. Frederik III. 1660–1670. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121708051}}.
* B. 2:1. Regester. Christian V. 1670. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011041105065}}.
* B. 2:2. Regester. Christian V. 1671–1672. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011041205045}}.
* B. 2:3. Regester. Christian V. 1673–1675. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011041105107}}.
* B. 2:4. Regester. Christian V. 1676–1680. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012041008013}}.
* B. 2:5. Register. Christian V. 1670–1680. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014050705029}}.
* B. 3:1. Regester. Christian V. 1681–1682. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061805131}}.
* B. 3:2. Regester. Christian V. 1683–1684. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014101508072}}.
* B. 3:3. Regester. Christian V. 1685. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014101508073}}.
* B. 3:4. Register. Christian V. 1681–1685. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014101508074}}.
* B. 4. Christian V. 1686–1689. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017072407087}}.
* B. 5. Christian V. 1690–1694. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007100100008}}.
* B. 6. Christian V. 1695–1699. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}.
* B. 7. Frederik IV. 1699–1703. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014063008181}}.

[[Kategori:Kjeldesamlinger]]
{{bm}}