Norske konversasjonsleksikon og lokalhistorien - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 15. des. 2020 kl. 05:34

2020-12-15T05:34:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 05:34
Linje 5:		Linje 5:
	Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som ble redigert av [[Haakon Nyhuus]], var det første norske oppslagsverket som kunne måle seg med tilsvarende utenlandske verk, som britiske ''Encyclopædia Britannica'', tyske ''Brockhaus'', franske ''Larousse'' og danske ''Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon''. Det norske leksikonet, redigert av Haakon Nyhuus, ble seinere på 1900-tallet revidert og utvida flere ganger, under navnet [[Aschehougs Konversasjonsleksikon]].		Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som ble redigert av [[Haakon Nyhuus]], var det første norske oppslagsverket som kunne måle seg med tilsvarende utenlandske verk, som britiske ''Encyclopædia Britannica'', tyske ''Brockhaus'', franske ''Larousse'' og danske ''Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon''. Det norske leksikonet, redigert av Haakon Nyhuus, ble seinere på 1900-tallet revidert og utvida flere ganger, under navnet [[Aschehougs Konversasjonsleksikon]].

	Nynorskleksikonet [[Norsk Allkunnebok]] kom ut i 10 bind i åra 1949–1966. Her ble det bevisst trukket fram et kunnskapstilfang som gir det en ekstra nytteverdi i lokalhistorisk sammenheng.		Nynorskleksikonet [[Norsk Allkunnebok]] kom ut i 10 bind i åra 1949–1966. Her ble det bevisst trukket fram et kunnskapstilfang som gir det en ekstra nytteverdi i lokalhistorisk sammenheng. Redaksjonen framhever blant annet «nytt tilfang frå bygdekunst og bygdesoge, tiltak og arbeidsliv ute i bygdene».

	Gyldendal norsk forlag ga i åra 1960–72 ut tre utgaver av [[Gyldendals Store Konversasjonsleksikon]]. Fra 1978 utkom fellesprosjektet [[Store norske leksikon\|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]]. Den fjerde og siste utgaven ble utgitt 2005–07 i 16 bind. Forlaget bestemte så at de ville slutte å gi ut papirleksikon på grunn av konkurransen fra gratis oppslagsverk på Internett. Det noe mindre [[Cappelens leksikon]] blir heller ikke utgitt i papirform lenger.		Gyldendal norsk forlag ga i åra 1960–72 ut tre utgaver av [[Gyldendals Store Konversasjonsleksikon]]. Fra 1978 utkom fellesprosjektet [[Store norske leksikon\|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]]. Den fjerde og siste utgaven ble utgitt 2005–07 i 16 bind. Forlaget bestemte så at de ville slutte å gi ut papirleksikon på grunn av konkurransen fra gratis oppslagsverk på Internett. Det noe mindre [[Cappelens leksikon]] blir heller ikke utgitt i papirform lenger.

Hans P. Hosar: Om Norsk Allkunnebok

2020-12-15T05:27:23Z

Om Norsk Allkunnebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 05:27
Linje 5:		Linje 5:
	Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som ble redigert av [[Haakon Nyhuus]], var det første norske oppslagsverket som kunne måle seg med tilsvarende utenlandske verk, som britiske ''Encyclopædia Britannica'', tyske ''Brockhaus'', franske ''Larousse'' og danske ''Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon''. Det norske leksikonet, redigert av Haakon Nyhuus, ble seinere på 1900-tallet revidert og utvida flere ganger, under navnet [[Aschehougs Konversasjonsleksikon]].		Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som ble redigert av [[Haakon Nyhuus]], var det første norske oppslagsverket som kunne måle seg med tilsvarende utenlandske verk, som britiske ''Encyclopædia Britannica'', tyske ''Brockhaus'', franske ''Larousse'' og danske ''Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon''. Det norske leksikonet, redigert av Haakon Nyhuus, ble seinere på 1900-tallet revidert og utvida flere ganger, under navnet [[Aschehougs Konversasjonsleksikon]].

	~~Aschehougs konkurrent,~~ Gyldendal, ga i åra 1960–72 ut tre utgaver av [[Gyldendals Store Konversasjonsleksikon]]. Fra 1978 utkom fellesprosjektet [[Store norske leksikon\|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]]. Den fjerde og siste utgaven ble utgitt 2005–07 i 16 bind. Forlaget bestemte så at de ville slutte å gi ut papirleksikon på grunn av konkurransen fra gratis oppslagsverk på Internett. Det noe mindre [[Cappelens leksikon]] blir heller ikke utgitt i papirform lenger.		Nynorskleksikonet [[Norsk Allkunnebok]] kom ut i 10 bind i åra 1949–1966. Her ble det bevisst trukket fram et kunnskapstilfang som gir det en ekstra nytteverdi i lokalhistorisk sammenheng.

			Gyldendal norsk forlag ga i åra 1960–72 ut tre utgaver av [[Gyldendals Store Konversasjonsleksikon]]. Fra 1978 utkom fellesprosjektet [[Store norske leksikon\|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]]. Den fjerde og siste utgaven ble utgitt 2005–07 i 16 bind. Forlaget bestemte så at de ville slutte å gi ut papirleksikon på grunn av konkurransen fra gratis oppslagsverk på Internett. Det noe mindre [[Cappelens leksikon]] blir heller ikke utgitt i papirform lenger.

	== Bare fordeler med internettleksikon? ==		== Bare fordeler med internettleksikon? ==

PaulVIF på 16. jul. 2017 kl. 09:56

2017-07-16T09:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 09:56
Linje 11:		Linje 11:
	Internett kunne ikke bare tilby ''gratis'' (de siste utgavene av Store Norske kosta rundt 10000 kroner), men også ''oppdatert'' kunnskap. For de fleste på 2000-tallet var det av begrensa interesse å vite hvor mange innbyggere f.eks. Bergen hadde i 1978. For historikere, inkludert lokalhistorikere, har imidlertid slike opplysninger verdi. Ikke bare reine fakta, men også mer generelle tenkemåter kan disse eldre oppslagsverka gi kunnskap om.		Internett kunne ikke bare tilby ''gratis'' (de siste utgavene av Store Norske kosta rundt 10000 kroner), men også ''oppdatert'' kunnskap. For de fleste på 2000-tallet var det av begrensa interesse å vite hvor mange innbyggere f.eks. Bergen hadde i 1978. For historikere, inkludert lokalhistorikere, har imidlertid slike opplysninger verdi. Ikke bare reine fakta, men også mer generelle tenkemåter kan disse eldre oppslagsverka gi kunnskap om.

	Historikeren Hans Fredrik Dahl uttalte til avisa Morgenbladet: ~~"Jeg~~ bruker ofte vårt første norske leksikon, Aschehougs leksikon fra 1907, som referanse for hvilke ideer og oppfatninger menneskene hadde rundt forrige århundreskifte. Siden har jeg brukt leksika som utkom i 1920-årene, 30-årene, 40-årene, ja – så ofte jeg har kunnet legge hånd på gamle leksika, har jeg i grunnen kjøpt dem, og hatt stor nytte av dem som historiker. Nettleksika har enorme fordeler, det ser jo alle, men at forrige utgave av Store Norske Leksikon blir den siste fastfrosne utgaven av sin samtids definisjoner og tanker, det må jo bli et tap for fremtiden."<ref>Morgenbladet, 16. april 2010.</ref>		Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] uttalte til avisa Morgenbladet: «Jeg bruker ofte vårt første norske leksikon, Aschehougs leksikon fra 1907, som referanse for hvilke ideer og oppfatninger menneskene hadde rundt forrige århundreskifte. Siden har jeg brukt leksika som utkom i 1920-årene, 30-årene, 40-årene, ja – så ofte jeg har kunnet legge hånd på gamle leksika, har jeg i grunnen kjøpt dem, og hatt stor nytte av dem som historiker. Nettleksika har enorme fordeler, det ser jo alle, men at forrige utgave av Store Norske Leksikon blir den siste fastfrosne utgaven av sin samtids definisjoner og tanker, det må jo bli et tap for fremtiden.»<ref>Morgenbladet, 16. april 2010.</ref>

	Helt umulig er det allikevel ikke å bruke internettleksikon som øyeblikksbilder. Både [[Wikipedia]] og andre wikibaserte nettsteder som lokalhistoriewiki.no har en funksjon som kalles "historikk", der en kan lese eldre versjoner av artiklene. Det er imidlertid ikke like lett å få et ''helhetlig'' bilde av en epoke på nettet som i et eldre papirleksikon.		Helt umulig er det allikevel ikke å bruke internettleksikon som øyeblikksbilder. Både [[Wikipedia]] og andre wikibaserte nettsteder som lokalhistoriewiki.no har en funksjon som kalles "historikk", der en kan lese eldre versjoner av artiklene. Det er imidlertid ikke like lett å få et ''helhetlig'' bilde av en epoke på nettet som i et eldre papirleksikon.

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 11:36

2015-08-14T11:36:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:36
Linje 41:		Linje 41:
	*[http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=699 Helge Jordheim: Innspill: En ny kunnskapsorden. Tilbake til fremtiden med Store norske leksikon, i Prosa 5/10]		*[http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=699 Helge Jordheim: Innspill: En ny kunnskapsorden. Tilbake til fremtiden med Store norske leksikon, i Prosa 5/10]

			[[Kategori:Bokomtaler]]

	[[Kategori:~~Oppslagsverk~~]]

Kallrustad: Norske konversasjonsleksikon flytta til Norske konversasjonsleksikon og lokalhistorien

2010-11-30T12:05:00Z

Norske konversasjonsleksikon flytta til Norske konversasjonsleksikon og lokalhistorien

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2010 kl. 12:05
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 30. nov. 2010 kl. 12:04

2010-11-30T12:04:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2010 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norske konversasjonsleksikon]]''' gir kunnskap om ikke bare nasjonale spørsmål, men også lokale forhold. Sia 6-bindsverket [[Illustreret Norsk Konversationsleksikon]] (1906–13) har de større, generelle oppslagsverka beregna på allmennheten gitt verdifulle ''stillbilder'' av norske lokalsamfunn. Særlig om kommuner og byer har de største leksikona fyldige artikler. I tillegg er artiklene ofte illustrert med bilder og kart, både på detalj- og omegnsnivå.		'''[[Norske konversasjonsleksikon og lokalhistorien\|Norske konversasjonsleksikon]]''' gir kunnskap om ikke bare nasjonale spørsmål, men også lokale forhold. Sia 6-bindsverket [[Illustreret Norsk Konversationsleksikon]] (1906–13) har de større, generelle oppslagsverka beregna på allmennheten gitt verdifulle ''stillbilder'' av norske lokalsamfunn. Særlig om kommuner og byer har de største leksikona fyldige artikler. I tillegg er artiklene ofte illustrert med bilder og kart, både på detalj- og omegnsnivå.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: pirk

2010-11-16T09:49:56Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2010 kl. 09:49
Linje 36:		Linje 36:
	== Noter ==		== Noter ==
	<references/>		<references/>


	== Les og ==		== Les og ==

Kallrustad: /* En mulig løsning */ korr.

2010-11-10T10:25:28Z

En mulig løsning: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2010 kl. 10:25
Linje 17:		Linje 17:
	== En mulig løsning ==		== En mulig løsning ==

	De færreste kan gjøre som Hans Fredrik Dahl, og fylle opp huset med gamle papirleksikon. Nettopp plassen er et av de store probleme med de omfangsrike, eldre oppslagsverka. En løsning kan være å digitalisere noen av de mest verdifulle encyklopediene, slik det er gjort med mer spesialiserte verk som [[Norsk biografisk leksikon]], [[Norsk historisk leksikon]] og [[Norsk ~~stadnamnleksikion~~]]. På lokalhistoriewiki.no er det lagt ut en del bykart som er tegna av [[Ivar Refsdal]] (1866-1939). Disse ble først trykt i Aschehougs konversasjonsleksikon 1920-25.		De færreste kan gjøre som Hans Fredrik Dahl, og fylle opp huset med gamle papirleksikon. Nettopp plassen er et av de store probleme med de omfangsrike, eldre oppslagsverka. En løsning kan være å digitalisere noen av de mest verdifulle encyklopediene, slik det er gjort med mer spesialiserte verk som [[Norsk biografisk leksikon]], [[Norsk historisk leksikon]] og [[Norsk stadnamnleksikon]]. På lokalhistoriewiki.no er det lagt ut en del bykart som er tegna av [[Ivar Refsdal]] (1866-1939). Disse ble først trykt i Aschehougs konversasjonsleksikon 1920-25.

	<gallery>		<gallery>

Kallrustad: /* Bare fordeler med internettleksikon? */

2010-11-04T13:39:20Z

Bare fordeler med internettleksikon?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2010 kl. 13:39
Linje 13:		Linje 13:
	Historikeren Hans Fredrik Dahl uttalte til avisa Morgenbladet: "Jeg bruker ofte vårt første norske leksikon, Aschehougs leksikon fra 1907, som referanse for hvilke ideer og oppfatninger menneskene hadde rundt forrige århundreskifte. Siden har jeg brukt leksika som utkom i 1920-årene, 30-årene, 40-årene, ja – så ofte jeg har kunnet legge hånd på gamle leksika, har jeg i grunnen kjøpt dem, og hatt stor nytte av dem som historiker. Nettleksika har enorme fordeler, det ser jo alle, men at forrige utgave av Store Norske Leksikon blir den siste fastfrosne utgaven av sin samtids definisjoner og tanker, det må jo bli et tap for fremtiden."<ref>Morgenbladet, 16. april 2010.</ref>		Historikeren Hans Fredrik Dahl uttalte til avisa Morgenbladet: "Jeg bruker ofte vårt første norske leksikon, Aschehougs leksikon fra 1907, som referanse for hvilke ideer og oppfatninger menneskene hadde rundt forrige århundreskifte. Siden har jeg brukt leksika som utkom i 1920-årene, 30-årene, 40-årene, ja – så ofte jeg har kunnet legge hånd på gamle leksika, har jeg i grunnen kjøpt dem, og hatt stor nytte av dem som historiker. Nettleksika har enorme fordeler, det ser jo alle, men at forrige utgave av Store Norske Leksikon blir den siste fastfrosne utgaven av sin samtids definisjoner og tanker, det må jo bli et tap for fremtiden."<ref>Morgenbladet, 16. april 2010.</ref>

	Helt umulig er det allikevel ikke å bruke internettleksikon som øyeblikksbilder. Både [[Wikipedia]] og andre wikibaserte nettsteder som lokalhistoriewiki.no har en funksjon som kalles "~~Historikk~~", der en kan lese eldre versjoner av artiklene. Det er imidlertid ikke like lett å få et ''helhetlig'' bilde av en epoke på nettet som i et eldre papirleksikon.		Helt umulig er det allikevel ikke å bruke internettleksikon som øyeblikksbilder. Både [[Wikipedia]] og andre wikibaserte nettsteder som lokalhistoriewiki.no har en funksjon som kalles "historikk", der en kan lese eldre versjoner av artiklene. Det er imidlertid ikke like lett å få et ''helhetlig'' bilde av en epoke på nettet som i et eldre papirleksikon.

	== En mulig løsning ==		== En mulig løsning ==

Kallrustad: /* En mulig løsning */

2010-11-04T13:37:47Z

En mulig løsning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2010 kl. 13:37
Linje 17:		Linje 17:
	== En mulig løsning ==		== En mulig løsning ==

	De færreste kan gjøre som Hans Fredrik Dahl, og fylle opp huset med gamle papirleksikon. Nettopp plassen er et av de store probleme med de omfangsrike, eldre oppslagsverka. En løsning kan være å digitalisere noen av de mest verdifulle encyklopediene, slik det er gjort med mer spesialiserte verk som [[Norsk biografisk leksikon]] og [[Norsk historisk leksikon]]. På lokalhistoriewiki.no er det lagt ut en del bykart som er tegna av [[Ivar Refsdal]] (1866-1939). Disse ble først trykt i Aschehougs konversasjonsleksikon 1920-25.		De færreste kan gjøre som Hans Fredrik Dahl, og fylle opp huset med gamle papirleksikon. Nettopp plassen er et av de store probleme med de omfangsrike, eldre oppslagsverka. En løsning kan være å digitalisere noen av de mest verdifulle encyklopediene, slik det er gjort med mer spesialiserte verk som [[Norsk biografisk leksikon]], [[Norsk historisk leksikon]] og [[Norsk stadnamnleksikion]]. På lokalhistoriewiki.no er det lagt ut en del bykart som er tegna av [[Ivar Refsdal]] (1866-1939). Disse ble først trykt i Aschehougs konversasjonsleksikon 1920-25.

	<gallery>		<gallery>