Norske skolefolk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 06:59

2023-09-01T06:59:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 06:59
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:~~Skolefolk~~]]		[[Kategori:Utdanning]]
			{{bm}}

Cnyborg på 3. des. 2020 kl. 12:02

2020-12-03T12:02:08Z

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932), ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933) og ''[[Norges tannlæger]]'' (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.
-I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»
+I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn».
 ==Bibliografi med lenker til fulltekst==

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 14:39

2016-06-24T14:39:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[~~Metode~~:Biografi\|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. [[Noregs lærarlag]] og [[Norges lærerinneforbund]] samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.		'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Hjelp:Biografi\|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. [[Noregs lærarlag]] og [[Norges lærerinneforbund]] samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.

	Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)		Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)

Cnyborg: Bokomtaler

2015-08-14T11:36:39Z

Bokomtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:36
Linje 20:		Linje 20:
	**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401025 Bind 2, K-Å hos Nasjonalbiblioteket]		**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401025 Bind 2, K-Å hos Nasjonalbiblioteket]

	[[Kategori:~~Oppslagsverk~~]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]

Ljalvik: /* Bibliografi med lenker til fulltekst */

2014-11-22T20:38:32Z

Bibliografi med lenker til fulltekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2014 kl. 20:38
Linje 13:		Linje 13:

	*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952		*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952
	**Bind 1, s. 1-709		**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013008082 Bind 1, s. 1-709 hos Nasjonalbiblioteket]
	**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket]		**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket]

	*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964		*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964
	**Bind 1, A-J		**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Bind 1, A-J hos Nasjonalbiblioteket]
	**Bind 2, K-Å		**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401025 Bind 2, K-Å hos Nasjonalbiblioteket]

	[[Kategori:Oppslagsverk]]		[[Kategori:Oppslagsverk]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]

Kallrustad: tilleggsopplysning

2014-01-22T10:10:38Z

tilleggsopplysning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2014 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Metode:Biografi\|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)		'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Metode:Biografi\|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. [[Noregs lærarlag]] og [[Norges lærerinneforbund]] samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.

			Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)

	''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»		''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

Kallrustad: nevner Norges tannlæger (1934) som et liknende verk

2014-01-10T12:31:58Z

nevner Norges tannlæger (1934) som et liknende verk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2014 kl. 12:31
Linje 3:		Linje 3:
	''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»		''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

	Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932) og ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.		Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932), ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933) og ''[[Norges tannlæger]]'' (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.

	I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»		I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»

Kallrustad: lenker til metodeartikkelen Biografi

2014-01-10T12:28:27Z

lenker til metodeartikkelen Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2014 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)		'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Metode:Biografi\|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)

	''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»		''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

Vidariv: /* Utgående lenker */

2012-11-06T11:24:54Z

Utgående lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2012 kl. 11:24
Linje 7:		Linje 7:
	I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»		I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»

	==~~Utgående~~ lenker==		==Bibliografi med lenker til fulltekst==
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]

			*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952
			**Bind 1, s. 1-709
			**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket]

			*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964
			**Bind 1, A-J
			**Bind 2, K-Å

	[[Kategori:Oppslagsverk]]		[[Kategori:Oppslagsverk]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]

Vidariv: lenker til 1934-utg

2012-10-12T11:09:12Z

lenker til 1934-utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 11:09
Linje 6:		Linje 6:

	I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»		I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»

			==Utgående lenker==
			*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]


	[[Kategori:Oppslagsverk]]		[[Kategori:Oppslagsverk]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]