Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: Korrigert skrivefeil i navn

2023-08-14T18:29:13Z

Korrigert skrivefeil i navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 18:29
Linje 26:		Linje 26:
	Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden [[Fremstad (Vestre Toten gnr. 88/11)\|Fremstad]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1112</ref> og drev den til han døde i 1927.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060424010254\| Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274}}</ref> Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær [[Bøverbru stasjon\|jernbanestasjonen]]. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen [[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]] skrevet.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester [[Ole Harald Svarstad\|Svarstad]]. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001232994\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918\|Innflyttede 1906}}</ref> Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.		Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden [[Fremstad (Vestre Toten gnr. 88/11)\|Fremstad]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1112</ref> og drev den til han døde i 1927.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060424010254\| Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274}}</ref> Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær [[Bøverbru stasjon\|jernbanestasjonen]]. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen [[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]] skrevet.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester [[Ole Harald Svarstad\|Svarstad]]. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001232994\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918\|Innflyttede 1906}}</ref> Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.

	En annen jernbanemann, banevokter Ingvald ~~Nordby~~, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001955685\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Viede 1908}}</ref> Ingvald ~~Nordby~~ kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)\|Nordberg]].		En annen jernbanemann, banevokter Ingvald Nordvik, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001955685\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Viede 1908}}</ref> Ingvald Nordvik kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)\|Nordberg]].

	Tomta på Nybø hadde blitt redusert med drøyt 500 m2 i 1904 da parsellen [[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)\|Bøvre]] ble delt fra.		Tomta på Nybø hadde blitt redusert med drøyt 500 m2 i 1904 da parsellen [[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)\|Bøvre]] ble delt fra.

TorolHaug: /* 1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen */

2023-08-14T18:22:23Z

1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 18:22
Linje 24:		Linje 24:
	Mathias Andreassen – i voksen alder med navnet Fremstad – var fra området ved [[Hunnselva]], nemlig Heksumkvernum som den gang var et bruk under [[Heksum]] søndre. Her ble Mathias født i februar 1858.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008905929\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861\|Døpte 1858}}</ref> Faren Andreas Olsen ble da omtalt som [[Innerst\|innerst]], men bare noen få år senere – ved folketellingen i 1865 – var han selveier samme sted.<ref>{{Folketelling\|pf01038069009851\|Mathias Andreassen\|1865\|Vestre Toten}}</ref>		Mathias Andreassen – i voksen alder med navnet Fremstad – var fra området ved [[Hunnselva]], nemlig Heksumkvernum som den gang var et bruk under [[Heksum]] søndre. Her ble Mathias født i februar 1858.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008905929\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861\|Døpte 1858}}</ref> Faren Andreas Olsen ble da omtalt som [[Innerst\|innerst]], men bare noen få år senere – ved folketellingen i 1865 – var han selveier samme sted.<ref>{{Folketelling\|pf01038069009851\|Mathias Andreassen\|1865\|Vestre Toten}}</ref>

	Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden [[Fremstad (Vestre Toten gnr. 88/11)\|Fremstad]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1112</ref> og drev den til han døde i 1927.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060424010254\| Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274}}</ref> Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær [[Bøverbru stasjon\|jernbanestasjonen]]. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen Arne Lund skrevet.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester [[Ole Harald Svarstad\|Svarstad]]. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001232994\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918\|Innflyttede 1906}}</ref> Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.		Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden [[Fremstad (Vestre Toten gnr. 88/11)\|Fremstad]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1112</ref> og drev den til han døde i 1927.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060424010254\| Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274}}</ref> Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær [[Bøverbru stasjon\|jernbanestasjonen]]. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen [[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]] skrevet.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester [[Ole Harald Svarstad\|Svarstad]]. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001232994\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918\|Innflyttede 1906}}</ref> Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.

	En annen jernbanemann, banevokter Ingvald Nordby, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001955685\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Viede 1908}}</ref> Ingvald Nordby kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)\|Nordberg]].		En annen jernbanemann, banevokter Ingvald Nordby, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001955685\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Viede 1908}}</ref> Ingvald Nordby kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)\|Nordberg]].

TorolHaug: Korrigert intern lenke

2023-05-12T15:42:25Z

Korrigert intern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 15:42
Linje 18:		Linje 18:

	==1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen==		==1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen==
	Nybø ble skylddelt i november 1902, tinglyst 12.desember 1902.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129330483\|Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40}}</ref> Der omtales Nybø som solgt til Mathias Fremstad, og selger var gardbrukeren på Sivesindhagen, Hans O. Sivesindhagen. Naboeiendommen [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/4)\|Bøverby]] ble skylddelt samme dag og i samme sak.		Nybø ble skylddelt i november 1902, tinglyst 12.desember 1902.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129330483\|Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40}}</ref> Der omtales Nybø som solgt til Mathias Fremstad, og selger var gardbrukeren på Sivesindhagen, Hans O. Sivesindhagen. Naboeiendommen [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)\|Bøverby]] ble skylddelt samme dag og i samme sak.

	I matrikkelen for 1904 står M. Fremstad som eier av Nybø.<ref>''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904''. Utg. Stenersen. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112001049}} side 292</ref> Summen av nåværende Nybø og to eiendommer som har blitt fradelt, tilsier at eiendommen opprinnelig var på ca. 4,4 mål.<ref>Tall fra [https://seeiendom.kartverket.no/ seeiendom.no]</ref> Ved registrering i 1920 rommet huset 7 rom og kjøkken.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10171712182618\|Husliste Nybø Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred}}</ref>		I matrikkelen for 1904 står M. Fremstad som eier av Nybø.<ref>''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904''. Utg. Stenersen. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112001049}} side 292</ref> Summen av nåværende Nybø og to eiendommer som har blitt fradelt, tilsier at eiendommen opprinnelig var på ca. 4,4 mål.<ref>Tall fra [https://seeiendom.kartverket.no/ seeiendom.no]</ref> Ved registrering i 1920 rommet huset 7 rom og kjøkken.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10171712182618\|Husliste Nybø Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred}}</ref>

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Nybø | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

2022-05-03T08:59:42Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Nybø | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Nybø
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 82
| bnr = 3
| postnr =
}}
'''[[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)|Nybø]]''', adresse [[Børsvollvegen]] 17, er en boligeiendom på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Tomta har nå et areal på nær 2,7 mål. Grunnen er fradelt fra garden [[Sivesindhagen (Vestre Toten gnr. 82/1)|Sivesindhagen]] i 1902.

==1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen==
Nybø ble skylddelt i november 1902, tinglyst 12.desember 1902.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129330483|Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40}}</ref> Der omtales Nybø som solgt til Mathias Fremstad, og selger var gardbrukeren på Sivesindhagen, Hans O. Sivesindhagen. Naboeiendommen [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøverby]] ble skylddelt samme dag og i samme sak.

I matrikkelen for 1904 står M. Fremstad som eier av Nybø.<ref>''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904''. Utg. Stenersen. 1904. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112001049}} side 292</ref> Summen av nåværende Nybø og to eiendommer som har blitt fradelt, tilsier at eiendommen opprinnelig var på ca. 4,4 mål.<ref>Tall fra [https://seeiendom.kartverket.no/ seeiendom.no]</ref> Ved registrering i 1920 rommet huset 7 rom og kjøkken.<ref>{{digitalarkivet-skann|fs10171712182618|Husliste Nybø Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred}}</ref>

Mathias Andreassen – i voksen alder med navnet Fremstad – var fra området ved [[Hunnselva]], nemlig Heksumkvernum som den gang var et bruk under [[Heksum]] søndre. Her ble Mathias født i februar 1858.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000008905929|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861|Døpte 1858}}</ref> Faren Andreas Olsen ble da omtalt som [[Innerst|innerst]], men bare noen få år senere – ved folketellingen i 1865 – var han selveier samme sted.<ref>{{Folketelling|pf01038069009851|Mathias Andreassen|1865|Vestre Toten}}</ref>

Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden [[Fremstad (Vestre Toten gnr. 88/11)|Fremstad]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1112</ref> og drev den til han døde i 1927.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060424010254| Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274}}</ref> Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær [[Bøverbru stasjon|jernbanestasjonen]]. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen Arne Lund skrevet.<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester [[Ole Harald Svarstad|Svarstad]]. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001232994|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918|Innflyttede 1906}}</ref> Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.

En annen jernbanemann, banevokter Ingvald Nordby, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.<ref>{{Digitalarkivet|pv00000001955685|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920|Viede 1908}}</ref> Ingvald Nordby kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset [[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)|Nordberg]].

Tomta på Nybø hadde blitt redusert med drøyt 500 m2 i 1904 da parsellen [[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøvre]] ble delt fra.

==Fra 1911: Ny eierfamilie==
Fra 1911 og flere generasjoner framover var det familien Graasten som holdt til på Nybø. Familien stammer fra [[Gråsten Vestre Toten gnr. 168/2)|Gråsten]] på Eina<ref>{{Totens bygdebok V}} side 481</ref>, men Ole Hansen Graasten (1865-1936) bosatte seg fra år 1900 ved Bøverbru med kone og barn. Her bodde de først 11 år på [[Nærli (Vestre Toten gnr. 84/8)|Nærli]] under [[Sivesind mellom (Vestre Toten gnr. 84)|Sivesind mellom]], et par kilometer fra jernbanestasjonen. Ole Graasten var handelsmann og handlet med blikkvarer, [[karding|karder]] og skinn,<ref>{{Folketelling|pf01052767004097|Ole Hansen Graasten|1891|Vestre Toten}}</ref> og etter hvert med symaskiner<ref>{{Folketelling|pf01037092003493|Ole Hansen Graasten|1900|Vestre Toten}}</ref> og hadde tittelen ''handelsreisende''.<ref>{{Folketelling|pf01036442002857|Ole Hansen Graasten|1910|Vestre Toten}}</ref>

Ole Hansen Graasten var gift med Marthe Pedersdatter (1872-1950) fra [[Gran kommune|Gran]]. Ifølge folketellingene hadde de disse 11 barna: Anna Ovidia f. 1894, Hansine f. 1895, Paul f. 1897, Ingvald f. 1898, Gudrun f. 1902, Olaf f. 1904, Magnus f. 1905, Margrete f. 1907, Hjørdis f. 1908, Eilif f. 1910, Torleif f. 1913.

Som handelsmann ønsket Ole Graasten tydeligvis å bo nær jernbanen, og i 1911 benyttet han anledningen til å kjøpe Nybø av Mathias Fremstad. Kjøpet ble foretatt i navnet til to av sønnene, nemlig 13- og 14-åringene Paul Olsen Graasten og Ingvald Olsen Graasten. Skjøtet ble tinglyst 7.desember 1911.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129360302|Toten tingrett, Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 301}}</ref>, og handelen ble gjort opp med kr 1000 kontant og en pantobligasjon på kr 3000. Som voksne overdro guttene eiendommen tilbake til faren i 1923.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130330242|Toten tingrett, Pantebok nr. 30, 1922-1924, side 241 nr. 138}}</ref> Kjøpesummen var fremdeles kr 4000.

Ole Hansen Graasten døde på Nybø i 1936.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000000170100|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941|Døde 1936}}</ref> Sønner i familien overtok Nybø: Thorleif Graasten i 1937<ref>{{digitalarkivet-skann|tl10061001644673|Toten tingrett, Pantebok nr. Hbc-03, 1937-1938, Dagboknr: 1855/1937}}</ref>, og Magnus Graasten i 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl10061001683697|Toten tingrett, Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 2007/1940}}</ref> Sistnevnte sto som eier i matrikkelutkastet i 1950.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkast 1950]</ref>

Nybø har fortsatt å være i familiens eie ved senere eiendomsoverdragelser, senest i 1998.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.mars 1998''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19980306_75_55_1}}, side 25</ref>

En boligtomt (gnr. 82/5) ble delt fra Nybø i september 1966.<ref>Grunnboksinformasjon, Kartverket</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.66337888|N|10.67133297|Ø}}