Nydalens Fabrikker - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-02T13:23:24Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:23
Linje 12:		Linje 12:
	På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt\|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote>		På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt\|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote>

	På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 ~~var~~ var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.<ref>Erichsen 1947:127.</ref> I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.<gallery>		På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.<ref>Erichsen 1947:127.</ref> I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.<gallery>
	Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg\|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent.		Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg\|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent.
	Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg\|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent.		Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg\|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:33:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:33
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]
	[[Kategori:Ullvarefabrikker]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]

Marianne Wiig: malfiks

2022-12-29T09:42:30Z

malfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 09:42
Linje 89:		Linje 89:
	\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal		\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal
	\|-		\|-
	\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde <ref>{{~~Hbr1~~-1\|pf01036615041027\|Alf N. Bonde}}</ref>		\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde <ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036615041027\|Alf N. Bonde}}</ref>
	\|-		\|-
	\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson		\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson
Linje 95:		Linje 95:
	\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen		\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen
	\|-		\|-
	\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland <ref>{{~~Hbr1~~-1\|pf01036615050492\|Kristoffer A. Aasland}}</ref>		\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland <ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036615050492\|Kristoffer A. Aasland}}</ref>
	\|}		\|}
	<gallery>		<gallery>

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */ Lenke til Nettbiblioteket

2022-05-24T07:59:06Z

Kilder og litteratur: Lenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:59
Linje 116:		Linje 116:
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.
	* {{Åsen bygdebok 4}}		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110704095}}.

	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */ Lenke til Nettbiblioteket

2022-05-24T07:57:32Z

Kilder og litteratur: Lenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:57
Linje 114:		Linje 114:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.
	* {{Åsen bygdebok 4}}		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.

Arkivdyret: /* Kilder og litteratur */

2022-01-22T16:24:42Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 115:		Linje 115:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.
	* ~~Vudduaune, Arne Sigmund: ''Bygdebok for~~ Åsen ~~bind~~ 4~~''. Åsen, 1997.~~		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.

Arkivdyret: Omkobling av bilde

2022-01-16T17:15:57Z

Omkobling av bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 17:15
Linje 54:		Linje 54:

	==Ansatte og organisering==		==Ansatte og organisering==
	[[Fil:~~Aamh~~ 001-0394.jpg\|miniatyr~~\|332x332pk~~\|Arbeidsstokken på Nydalens fabrikker, fotografert foran den nye fabrikkbygningen i 1915. Fotograf: [[Kristian Kjelland (1869–1951)\|Chr. Kjelland]]. Kilde: [[Åsen Museum og Historielag]] (foto-ID 001-0394).]]		[[Fil:Nydalens Fabrikker, Åsen (1915) (ÅMH 001-0394).jpg\|miniatyr\|Arbeidsstokken på Nydalens fabrikker, fotografert foran den nye fabrikkbygningen i 1915. Fotograf: [[Kristian Kjelland (1869–1951)\|Chr. Kjelland]]. Kilde: [[Åsen Museum og Historielag]] (foto-ID 001-0394).]]
	De ansatte på DFU avd. Åsen var organisert i [[Åsen tekstilarbeiderforening]]. Foreningen ble stiftet 21. april 1917, med Otto Hellberg som første formann. Den tilhørte [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (avdeling 85), senere [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]]. Tekstilarbeiderforeningen ble besluttet oppløst i 1965. Arkivet oppbevares hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].<ref>https://www.arkivportalen.no/entity/no-ARBARK_arkiv000000003847?ins=AAB Arkivportalen.</ref>		De ansatte på DFU avd. Åsen var organisert i [[Åsen tekstilarbeiderforening]]. Foreningen ble stiftet 21. april 1917, med Otto Hellberg som første formann. Den tilhørte [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (avdeling 85), senere [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]]. Tekstilarbeiderforeningen ble besluttet oppløst i 1965. Arkivet oppbevares hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].<ref>https://www.arkivportalen.no/entity/no-ARBARK_arkiv000000003847?ins=AAB Arkivportalen.</ref>

Kallrustad på 12. jan. 2022 kl. 11:49

2022-01-12T11:49:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg\|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.\|[[Henrik Mathiesen]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg\|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.\|[[Henrik Mathiesen]]}}
	'''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)\|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)\|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i Stavanger, et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.</onlyinclude><ref>Erichsen 1947:117-120.</ref>		'''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)\|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i [[Trøndelag]] sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)\|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i [[Stavanger]], et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i [[Trondheim]]. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.</onlyinclude><ref>Erichsen 1947:117-120.</ref>

	==Etablering og tidlige driftsår==		==Etablering og tidlige driftsår==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2022-01-12T11:47:54Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg\|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.\|[[Henrik Mathiesen]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg\|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.\|[[Henrik Mathiesen]]}}
	'''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)\|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)\|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i Stavanger, et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.<ref>Erichsen 1947:117-120.</ref>		'''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)\|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)\|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)\|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i Stavanger, et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.</onlyinclude><ref>Erichsen 1947:117-120.</ref>

	==Etablering og tidlige driftsår==		==Etablering og tidlige driftsår==
Linje 124:		Linje 124:
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1965]]		[[Kategori:Opphør i 1965]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Arkivdyret: /* Driftsbestyrere ved A/S DFU avd. Åsen: */ lenker til HBR

2022-01-06T21:01:24Z

Driftsbestyrere ved A/S DFU avd. Åsen:: lenker til HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 21:01
Linje 89:		Linje 89:
	\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal		\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal
	\|-		\|-
	\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde		\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde <ref>{{Hbr1-1\|pf01036615041027\|Alf N. Bonde}}</ref>
	\|-		\|-
	\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson		\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson
Linje 95:		Linje 95:
	\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen		\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen
	\|-		\|-
	\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland		\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland <ref>{{Hbr1-1\|pf01036615050492\|Kristoffer A. Aasland}}</ref>
	\|}		\|}
	<gallery>		<gallery>