Nygård (Østre Aker) - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Nygård Kruttfabrikk (1850) */ bilde som viser bebyggelse

2023-04-11T13:26:07Z

Nygård Kruttfabrikk (1850): bilde som viser bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 13:26
Linje 76:		Linje 76:
	== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==		== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
			[[Fil:Nygårdsbrua.png\|miniatyr\|Våningshuset i tømmer som er omtalt i tilknytning til kruttfabrikken i branntakstene fra 1850 var antakelig dette som ble liggende nord for jernbanen. Her avbildet i 1868. I bakgrunnen ser vi eksersisplassen Etterstad.]]
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

Havre: Lagt inn data fra herredsundersøkelsen 1863

2023-03-28T07:23:12Z

Lagt inn data fra herredsundersøkelsen 1863

Vis endringer

Havre: /* Fra husmannsplass til gård */ lenke

2023-03-27T21:18:46Z

Fra husmannsplass til gård: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 21:18
Linje 40:		Linje 40:
	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.

	Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop Bechs embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.		Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop [[Frederik Julius Bech\|Bechs]] embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.

	Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

Havre: tillegg

2023-03-27T21:13:45Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 21:13
Linje 36:		Linje 36:

	== Fra husmannsplass til gård ==		== Fra husmannsplass til gård ==
	Husmannsfamiliene på Nygård fram til ~~den~~ ble skylddelt i 1846 er bare i liten grad kjent for oss~~, og fra den~~ ble solgt til husa ble fradelt og solgt ~~gikk det bare et drøyt tiår. Deretter finner vi folk bosatt~~ flere steder på det tidligere gardsområdet.		Husmannsfamiliene på Nygård fram til stedet ble skylddelt i 1846 er bare i liten grad kjent for oss. Fra eiendommen ble solgt gikk det kort tid til husa ble fradelt og solgt, og boliger sprang opp flere steder på det tidligere gardsområdet.

	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.

	~~Det var Carl Steensgaard som~~ i ~~1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen~~. ~~Han betalte~~ et ~~engangsbeløp~~ på ~~2015 spd. og~~ en årlig avgift ~~til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856),~~ i ~~hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847)~~. ~~Anne Teppen har skrevet~~ om ~~familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga 4000 spd.~~, og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var der herfra Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for ~~en mann som gikk konkurs~~, og ~~17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]]~~.<ref>[http://www.~~valerenga~~.~~org~~/~~begynnelsen~~.~~htm Teppen~~, ~~Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag~~.]</ref> ~~Teppens antydning~~ av ~~konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser~~.		Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop Bechs embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.

	Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne.		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

			Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne. Nygård beholdt han til 1875, og seinere eiere omtales under virksomhetene på gårdsområdet.

	== Nygårdsløkka ==		== Nygårdsløkka ==

Havre: /* Nygård Kruttfabrikk (1850) */

2023-03-27T15:37:16Z

Nygård Kruttfabrikk (1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 15:37
Linje 68:		Linje 68:
	== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==		== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst~~. Da~~ bestod ~~det~~ av sju bygninger~~, langs~~ elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 ~~meter~~ videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

	Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.		Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.

Havre: tillegg kruttfabrikken

2023-03-27T15:30:31Z

tillegg kruttfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 15:30
Linje 40:		Linje 40:
	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>

	~~== 1846 - gården utskilles ==~~		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), i hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var der herfra Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.
	Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av bispeenka på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), i hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde kjøpt ~~gården~~ Vålerenga ~~til selveie for~~ 4000 spd. i ~~1827. I~~ 1852 overtok Carl også ~~Vålerenga~~ fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd. ~~og sannsynligvis~~ var der herfra Carl drev sine eiendommer. Teppen ~~refererer~~ at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

	Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne.		Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne.

			== Nygårdsløkka ==
			Den delen av Nygård som var blitt liggende inneklemt mellom jernbanelinja og Alnaelva fra Kværner i sør til Nygårdsmølla i nord, inkludert det gamle tunet på garden, ble i 1857 fradelt som ''Nygård'' (senere 135/3). Stykket utgjorde 1/3 av eiendommens grunnverdi etter at Nygård mølle var blitt fradelt åtte år tidligere:

			<blockquote>[...] er beliggende paa den søndre side af jernbanen, som gjenneskjærer Nygaard og saaledes begrændset fra [øvrig] Eiendom langs Jernbanen ditover til øvre side af den anden eller nordre Grind, som fører over Jernbanen, derfra i sydvestlig retning langs en Vei, i omtrent 30 alens afstand fra Grinden til en opsat Pæl, derfra til venstre og danner der en ret Vinkel, og fra dette punkt efter opatte Pæle til en Bakke, hvorfra retningen forandres idet den fører ned af bakken og i en lige linie til 2 store Steene som ligger i Loelven og derfra følger Grændsen langs Elven til Qverner, hvor den altsaa videre i Vest begrændses af denne Eiendom til Jernbanen. [...] Steensgaard er forbeholdt tvende Kjøreveie over den solgte Anpart.<ref>Pantebøker [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21033&uid=ny&idx_side=-38 Aker sorenskriveri I 20, fol 69a]</ref></blockquote>

			Det var bakermester M. Hansen og skreddermester P. Haugaard som 5. mai 1857 fikk skjøte denne delen av garden for 4000 spd. De ser ut til å ha gått til namsmannen ikke lenge etter, for 9. juli 1860 fikk [[Kværner brug\|Kværner brugs]] høvding [[Oluf Onsum]] auksjonsskjøte, og gjorde den til sitt landsted. På Vålerenga historielags hjemmesider heter det at stedet som lå på toppen av en endeløs trapp opp fra jernbanelinja, var sommerstedet til sønnen Gustav Onsum og hans kone Augusta. Augusta skrev ofte om «den besværlige reise» til feriestedet fra familiens bosted halvannen kilometer unna i [[St. Halvards gate]] 33.<ref>Anne Teppen 2009, [http://www.valerenga.org/?page_id=510 «Nygaard løkken»], Vålerenga historielags hjemmesider besøkt 24. juni 2015.</ref> Etter Oluf Onsums død i 1899 overtok A/S Kværner brug eiendommen.<ref>Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-312 Nygaard 135/3 fol 6216a]</ref> I 1960 måtte det gamle gardstunet vike for de tre høyblokkene Nygårdskollen borettslag, bygd for ansatte på Kværner.

	== Nygård Mølle senest fra 1840-tallet ==		== Nygård Mølle senest fra 1840-tallet ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
	Vi veit ikke om ~~det var~~ aktiv mølledrift på Nygård før Steensgaard kjøpte eiendommen i 1846. Området rundt Nygård Mølle med fallrettighetene i Alnaelva ble fradelt gården i 1849 og handelsborgere Tollef Olsen og O. Hoxmark ~~trukket inn som medeiere og~~ etablerte kruttfabrikk på stedet. Eiendommen Nygaard mølle fikk senere gårds- og bruksnummer 135/2. Ved skylddelingen ble grensene angitt som følger:		Vi veit ikke om aktiv mølledrift på Nygård før Steensgaard kjøpte eiendommen i 1846. Området rundt Nygård Mølle med fallrettighetene i Alnaelva ble fradelt gården i 1849 og solgt til handelsborgere Tollef Olsen og O. Hoxmark. De etablerte kruttfabrikk på stedet. Eiendommen Nygaard mølle fikk senere gårds- og bruksnummer 135/2. Ved skylddelingen ble grensene angitt som følger:
	<blockquote>		<blockquote>
	Udgangspunctet for dette jordstykkes begrændsning var en fremragende Bjergodde af Eiendommens vestre Ende ved Loelven, herfra gaaer delelinien i 32 alens længde i en omtrentlig nordvestlig retning til en nedrammet Pæl, hvorfra den tager en nordøstlig direction i een linie til en ligeledes nedsat Pæl, længden af denne Strekning udgjør 94 alen. Herfra bøier delet sig noget meere østlig i 14 alens længde, gaaer derpaa i en ret østlig retning over en liden dal atter til en nedsat Pæl i en lengde af 47 alen, gaaer fremdeles i en 130,5 alen længde i en mer nordlig direction til et leerskred. Her danner delet en omtrentlig spidsvinkel idet samme gaaer i sydøstlig retning tversover Loelven til en paa den andre eller sydlige side nedsat Pæl, hvilken længde er 67 Alen, bøier derpaa noget mer i syd i 15,5 alen længde til en nedrammet pæl, fra denne gaaer delet langsmed Loelven i en omtrentlig ret linie efter nedsatte pæle til en steil fjeldvæg, hvilken danner grændsen imellem Ødegaarden og Nygaard og har i et mærke en indslaaet med et ~~Binereboen~~[?], hvorfra grændsen endeligen gaaer langs med foden af ovennævnt fjeld ned til selve Elven, hvor ligeledes et hub er indslaaet. Herifra gaaer ~~dele veft~~ midten af Elven ligetil det første utgangspunkt.”<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21027&uid=ny&idx_side=-13 Aker sorenskriveri Pantebok 16 s. 11-12]</ref>		Udgangspunctet for dette jordstykkes begrændsning var en fremragende Bjergodde af Eiendommens vestre Ende ved Loelven, herfra gaaer delelinien i 32 alens længde i en omtrentlig nordvestlig retning til en nedrammet Pæl, hvorfra den tager en nordøstlig direction i een linie til en ligeledes nedsat Pæl, længden af denne Strekning udgjør 94 alen. Herfra bøier delet sig noget meere østlig i 14 alens længde, gaaer derpaa i en ret østlig retning over en liden dal atter til en nedsat Pæl i en lengde af 47 alen, gaaer fremdeles i en 130,5 alen længde i en mer nordlig direction til et leerskred. Her danner delet en omtrentlig spidsvinkel idet samme gaaer i sydøstlig retning tversover Loelven til en paa den andre eller sydlige side nedsat Pæl, hvilken længde er 67 Alen, bøier derpaa noget mer i syd i 15,5 alen længde til en nedrammet pæl, fra denne gaaer delet langsmed Loelven i en omtrentlig ret linie efter nedsatte pæle til en steil fjeldvæg, hvilken danner grændsen imellem Ødegaarden og Nygaard og har i et mærke en indslaaet med et Muererboer[?], hvorfra grændsen endeligen gaaer langs med foden af ovennævnt fjeld ned til selve Elven, hvor ligeledes et hub er indslaaet. Herifra gaaer delet efter midten af Elven ligetil det første utgangspunkt.”<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21027&uid=ny&idx_side=-13 Aker sorenskriveri Pantebok 16 s. 11-12]</ref>
	</blockquote>		</blockquote>

	Anlegget av [[Hovedbanen]] skapte utfordringer for ~~møllebruket~~. I [[1851]] eksproprierte jernbanen grunn til utbyggingen. Eiendommen med tilhørende fallrettigheter ble i 1855 returnert til Carl Steensgaard for 550 spd., men jernbanen la varige begrensninger på disponeringen av damanlegget ved Nygårdsfossen. Også vannføringen i Alnaelva ser ut til å ha skapt utfordringer, og fra 1850-tallet ser vi industrieierne langs elva engasjere seg i opprusting av det som må ha vært reguleringsdammer ved Alnas kilder i Lillomarka.		Anlegget av [[Hovedbanen]] skapte utfordringer for virksomheten. I [[1851]] eksproprierte jernbanen grunn til utbyggingen. Eiendommen med tilhørende fallrettigheter ble i 1855 returnert til Carl Steensgaard for 550 spd., men jernbanen la varige begrensninger på disponeringen av damanlegget ved Nygårdsfossen. Også vannføringen i Alnaelva ser ut til å ha skapt utfordringer, og fra 1850-tallet ser vi industrieierne langs elva engasjere seg i opprusting av det som må ha vært reguleringsdammer ved Alnas kilder i Lillomarka.

	I lensmannens innberetning for 1861-5 heter det at det mangler oppgaver for Nygård mølle, som kan tyde på driftsstans i den første tiden etter eierskiftet i 1860. I 1865 var imidlertid drifta godt i gang, med Karl G. Opfermann (f. 1821) som møllermester.		I lensmannens innberetning for 1861-5 heter det at det mangler oppgaver for Nygård mølle, som kan tyde på driftsstans i den første tiden etter eierskiftet i 1860. I 1865 var imidlertid drifta godt i gang, med Karl G. Opfermann (f. 1821) som møllermester.
Linje 60:		Linje 66:
	Det ser ut til at møllevirksomheten ble gjenopptatt i forbindelse med at aksjeselskapet Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890 for 60 000 kr. Trolig var det ved denne ombyggingen damstokken ved Nygårdsfossen ble hevet slik at [[Kattekulpen]] ble dannet. Selskapet ser ut til å ha fått en kortvarig eksistens, og eiendommene ble overdratt til Nygård fabrikker senest i 1898. Det nevnes kornmølle på stedet ennå i folketellingen 1900.		Det ser ut til at møllevirksomheten ble gjenopptatt i forbindelse med at aksjeselskapet Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890 for 60 000 kr. Trolig var det ved denne ombyggingen damstokken ved Nygårdsfossen ble hevet slik at [[Kattekulpen]] ble dannet. Selskapet ser ut til å ha fått en kortvarig eksistens, og eiendommene ble overdratt til Nygård fabrikker senest i 1898. Det nevnes kornmølle på stedet ennå i folketellingen 1900.

	== Nygård Kruttfabrikk (~~nedlagt 1851~~) ==		== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de ~~kom inn som medeiere av~~ Nygård mølle i 1849. ~~Kruttfabrikken gikk i lufta allerede i~~ 1850, og ~~omtales som nedlagt i forbindelse~~ med ~~jernbanens ekspropriasjon~~ i ~~1851~~. ~~Ved tilbakeføringen~~ av ~~eiendommen~~ i ~~1855 forpliktet Steensgaard seg til ikke å gjenoppføre noen kruttmølle eller annen virksomhet~~ som ~~kunne være skadelig~~ for ~~jernbaneanlegget~~. ~~Kruttfabrikken mangler~~ i ~~Sollieds oversikt~~.~~<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5~~, ~~Aker kommune 1947: 248~~.~~</ref>~~		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst. Da bestod det av sju bygninger, langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 meter videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

			Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.

	~~== Nygårdsløkka ==~~		Virksomheten ved kruttfabrikken kom altså i gang igjen, men den omtales som nedlagt i forbindelse med jernbanens ekspropriasjon i 1851. Ved tilbakeføringen av eiendommen i 1855 forpliktet Steensgaard seg til ikke å gjenoppføre noen kruttmølle eller annen virksomhet som kunne være skadelig for jernbaneanlegget. Kruttfabrikken mangler i Sollieds oversikt.<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref>
	~~Den delen av Nygård som var blitt liggende inneklemt mellom jernbanelinja og Alnaelva fra Kværner~~ i sør til Nygårdsmølla i nord, inkludert det gamle tunet på garden, ble i 1857 fradelt som ''Nygård'' (senere 135/3). Stykket utgjorde 1/3 av eiendommens grunnverdi etter at Nygård mølle var blitt fradelt åtte år tidligere:

	~~<blockquote>[...] er beliggende paa den søndre side af jernbanen~~, ~~som gjenneskjærer Nygaard og saaledes begrændset fra [øvrig] Eiendom langs Jernbanen ditover til øvre side af~~ den ~~anden eller nordre Grind,~~ som ~~fører over Jernbanen, derfra~~ i ~~sydvestlig retning langs en Vei,~~ i omtrent 30 alens afstand fra Grinden til en opsat Pæl, derfra til venstre og danner der en ret Vinkel, og fra dette punkt efter opatte Pæle til en Bakke, hvorfra retningen forandres idet den fører ned af bakken og i ~~en lige linie til 2 store Steene som ligger i Loelven og derfra følger Grændsen langs Elven til Qverner, hvor den altsaa videre i Vest begrændses af denne Eiendom til Jernbanen. [...]~~ Steensgaard ~~er forbeholdt tvende Kjøreveie over den solgte Anpart.<ref>Pantebøker [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21033&uid=ny&idx_side=-38 Aker sorenskriveri I 20, fol 69a]</ref></blockquote>~~

	~~Det var bakermester M. Hansen og skreddermester P. Haugaard som 5. mai 1857 fikk skjøte denne delen av garden for 4000 spd. De ser ut~~ til å ~~ha gått til namsmannen ikke lenge etter,~~ for 9. juli 1860 fikk [[Kværner brug\|Kværner brugs]] høvding [[Oluf Onsum]] auksjonsskjøte, og gjorde den til sitt landsted. På Vålerenga historielags hjemmesider heter det at stedet som lå på toppen av en endeløs trapp opp fra jernbanelinja, var sommerstedet til sønnen Gustav Onsum og hans kone Augusta. Augusta skrev ofte om «den besværlige reise» til feriestedet fra familiens bosted halvannen kilometer unna i ~~[[St. Halvards gate]] 33~~.<ref>Anne Teppen 2009, [http://www.valerenga.org/?page_id=510 «Nygaard løkken»], Vålerenga historielags hjemmesider besøkt 24. juni 2015.</ref> Etter Oluf Onsums død i 1899 overtok A/S Kværner brug eiendommen.<ref>Panteregister Aker ~~herredsskriveri 1892~~-~~1950 I 11~~, ~~[http~~:~~//www~~.~~arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-312 Nygaard 135/3 fol 6216a]~~</ref> ~~I 1960 måtte det gamle gardstunet vike for de tre høyblokkene Nygårdskollen borettslag, bygd for ansatte på Kværner.~~

	== Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 ==		== Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 ==

Havre: lagt inn kilder

2023-03-27T13:54:47Z

lagt inn kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 13:54
Linje 35:		Linje 35:
	I 1849 het det at en skredkant avgrenset eiendommen Nygård Mølle i østlig retning. Slike leirskred må vi regne med at det hadde vært flere av i området, og endret landskapet før moderne tid. Det samme gjelder den omfattende teglsteinsproduskjonen i området.		I 1849 het det at en skredkant avgrenset eiendommen Nygård Mølle i østlig retning. Slike leirskred må vi regne med at det hadde vært flere av i området, og endret landskapet før moderne tid. Det samme gjelder den omfattende teglsteinsproduskjonen i området.

	== ~~Husmannsplassen~~ ==		== Fra husmannsplass til gård ==
			Husmannsfamiliene på Nygård fram til den ble skylddelt i 1846 er bare i liten grad kjent for oss, og fra den ble solgt til husa ble fradelt og solgt gikk det bare et drøyt tiår. Deretter finner vi folk bosatt flere steder på det tidligere gardsområdet.

	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>

Linje 94:		Linje 96:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=2&idx_sted=all&idx_textsearch=&idx_update=Utf%C3%B8r&js=j Panteregister Aker Herredsskriveri fol 6203ff og 6210ff med utvalgte pantebøker.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=2&idx_sted=all&idx_textsearch=&idx_update=Utf%C3%B8r&js=j Panteregister Aker Herredsskriveri fol 6203ff og 6210ff med utvalgte pantebøker.]
	*Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-299 Nygaard 135/1 fol 6203a]		*Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-299 Nygaard 135/1 fol 6203a]
			* Branntakster:
			** Nygård kruttverk 135/?, [https://media.digitalarkivet.no/view/108176/4 ØA 1], 4.7.1850, f. 2b, 30.7.1850, f. 3b, 12.11.1850, f. 4b.
			** Nygård mølle 135/2, [https://media.digitalarkivet.no/view/108177/1 ØA 2], 11.1.1858, f. 30a, 16.7.1858, f. 32b, 6.12.1858, f. 37a, 23.10.1861, f. 62b, 13.6.1862, f. 66b, 24.9.1862, f. 69a, 25.11.1862, f. 71a. [https://media.digitalarkivet.no/view/108178/1 ØA 3], 23.2.1874, f. 22a, 13.1.1876, f. 76b, 29.11.1877, f. 109b, 24.3.1878, f. 114a.
			** Nygårdsnes 135/6, [https://media.digitalarkivet.no/view/108179/1 ØA 4], 13.11.1884, f. 95b. ØA 6, 27.11.1884, f. 11b (feil i [https://www.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=branntakst&language=nor&searchtype=advanced&eiendm_navn=&adresse=&gnr=31&bnr=1&takstdato=&merknader= registeret])
			** Nygård fabrikker 135/?, 29.5.1898, ØA 5, f. 159b.
			** Nygård 135/2, 29.5.1898, ØA 5, f. 161a
			** Nygård mølle, Fagerlia 28, 135/5, 18.10.1918, ØA 16, f. 231a
			** Nygård fabrikker, Fagerlia 28, 135/5, 3.4.1929, ØA 24, s. 228
			** Nygård teglverk, 135/1, 29.4.1940, ØA 31, s. 241

	{{Artikkelkoord\|59.9046\|N\|10.7962\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9046\|N\|10.7962\|Ø}}

Havre: /* Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 */

2023-03-27T12:35:52Z

Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 12:35
Linje 74:		Linje 74:
	''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra\|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>		''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra\|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>

	Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var bestyrer på ~~blant annet dette~~ teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.		Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.

	Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>		Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>

Havre: /* Nygårdsløkka */

2023-03-27T12:25:54Z

Nygårdsløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 12:25
Linje 67:		Linje 67:
	<blockquote>[...] er beliggende paa den søndre side af jernbanen, som gjenneskjærer Nygaard og saaledes begrændset fra [øvrig] Eiendom langs Jernbanen ditover til øvre side af den anden eller nordre Grind, som fører over Jernbanen, derfra i sydvestlig retning langs en Vei, i omtrent 30 alens afstand fra Grinden til en opsat Pæl, derfra til venstre og danner der en ret Vinkel, og fra dette punkt efter opatte Pæle til en Bakke, hvorfra retningen forandres idet den fører ned af bakken og i en lige linie til 2 store Steene som ligger i Loelven og derfra følger Grændsen langs Elven til Qverner, hvor den altsaa videre i Vest begrændses af denne Eiendom til Jernbanen. [...] Steensgaard er forbeholdt tvende Kjøreveie over den solgte Anpart.<ref>Pantebøker [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21033&uid=ny&idx_side=-38 Aker sorenskriveri I 20, fol 69a]</ref></blockquote>		<blockquote>[...] er beliggende paa den søndre side af jernbanen, som gjenneskjærer Nygaard og saaledes begrændset fra [øvrig] Eiendom langs Jernbanen ditover til øvre side af den anden eller nordre Grind, som fører over Jernbanen, derfra i sydvestlig retning langs en Vei, i omtrent 30 alens afstand fra Grinden til en opsat Pæl, derfra til venstre og danner der en ret Vinkel, og fra dette punkt efter opatte Pæle til en Bakke, hvorfra retningen forandres idet den fører ned af bakken og i en lige linie til 2 store Steene som ligger i Loelven og derfra følger Grændsen langs Elven til Qverner, hvor den altsaa videre i Vest begrændses af denne Eiendom til Jernbanen. [...] Steensgaard er forbeholdt tvende Kjøreveie over den solgte Anpart.<ref>Pantebøker [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21033&uid=ny&idx_side=-38 Aker sorenskriveri I 20, fol 69a]</ref></blockquote>

	Det var bakermester M. Hansen og skreddermester P. Haugaard som 5. mai 1857 fikk skjøte denne delen av garden for 4000 spd. De ser ut til å ha gått til namsmannen ikke lenge etter, for 9. juli 1860 fikk [[Kværner brug\|Kværner brugs]] høvding [[Oluf Onsum]] auksjonsskjøte, og gjorde den til sitt landsted. På Vålerenga historielags hjemmesider heter det at stedet som lå på toppen av en endeløs trapp opp fra jernbanelinja, var sommerstedet til sønnen Gustav Onsum og hans kone Augusta. Augusta skrev ofte om «den besværlige reise» til feriestedet fra familiens bosted halvannen kilometer unna i [[St. Halvards gate]] 33.<ref>Anne Teppen 2009, [http://www.valerenga.org/?page_id=510 «Nygaard løkken»], Vålerenga historielags hjemmesider besøkt 24. juni 2015.</ref> Etter Oluf Onsums død i 1899 overtok A/S Kværner brug eiendommen.<ref>Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-312 Nygaard 135/3 fol 6216a]</ref>		Det var bakermester M. Hansen og skreddermester P. Haugaard som 5. mai 1857 fikk skjøte denne delen av garden for 4000 spd. De ser ut til å ha gått til namsmannen ikke lenge etter, for 9. juli 1860 fikk [[Kværner brug\|Kværner brugs]] høvding [[Oluf Onsum]] auksjonsskjøte, og gjorde den til sitt landsted. På Vålerenga historielags hjemmesider heter det at stedet som lå på toppen av en endeløs trapp opp fra jernbanelinja, var sommerstedet til sønnen Gustav Onsum og hans kone Augusta. Augusta skrev ofte om «den besværlige reise» til feriestedet fra familiens bosted halvannen kilometer unna i [[St. Halvards gate]] 33.<ref>Anne Teppen 2009, [http://www.valerenga.org/?page_id=510 «Nygaard løkken»], Vålerenga historielags hjemmesider besøkt 24. juni 2015.</ref> Etter Oluf Onsums død i 1899 overtok A/S Kværner brug eiendommen.<ref>Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-312 Nygaard 135/3 fol 6216a]</ref> I 1960 måtte det gamle gardstunet vike for de tre høyblokkene Nygårdskollen borettslag, bygd for ansatte på Kværner.

	== Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 ==		== Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 ==

PaulVIF: /* Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883 */

2023-03-27T12:22:50Z

Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 12:22
Linje 79:		Linje 79:

	== Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883 ==		== Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883 ==
	Fabrikken startet opp [[1883]] med 20 ansatte arbeidere og funksjonærer under navnet Loelven verk.<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 369.</ref> F. Irgens var disponent i 1880-åra. Det ser ut til at ~~hesteskosømvirksomheten~~ ble avsluttet da Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890.		Fabrikken startet opp [[1883]] med 20 ansatte arbeidere og funksjonærer under navnet Loelven verk.<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 369.</ref> F. Irgens var disponent i 1880-åra. Det ser ut til at produksjonen av [[hesteskosøm]] ble avsluttet da Nygaard Valsemølle overtok eiendommen i 1890.

	== Nygård fabrikker ==		== Nygård fabrikker ==