Nylands Verksted - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:57:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:57
Linje 196:		Linje 196:
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

PaulVIF: /* Tidlig historie */

2023-02-26T16:25:42Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 16:25
Linje 10:		Linje 10:
	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte.

			Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine dampskip ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

			Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

	==Etter 1956==		==Etter 1956==

PaulVIF: /* Tidlig historie */

2020-02-21T21:48:20Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 21:48
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] ~~kart~~ nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

PaulVIF: /* Tidlig historie */

2020-02-21T21:48:05Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 21:48
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] kart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

Thoni: /* Fartøy fra Nylands verksted */

2018-07-10T11:27:13Z

Fartøy fra Nylands verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 11:27
Linje 161:		Linje 161:
	\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 338 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Octavian» (1938)\|D/S «Octavian»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.345 brt \|\| [[~~Hilmar Reksten~~]] \|\| [[Bergen]]\|\| Krigsforlist 1942		\| align="right"\| 338 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Octavian» (1938)\|D/S «Octavian»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.345 brt \|\| [[A/S Rederiet Julian]] \|\| [[Bergen]]\|\| Krigsforlist 1942
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970

Thoni: /* Fartøy fra Nylands verksted */

2018-07-10T11:26:41Z

Fartøy fra Nylands verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 11:26
Linje 161:		Linje 161:
	\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 338 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Octavian» (1938)\|D/S «Octavian»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.345 brt \|\| Hilmar Reksten \|\| [[Bergen]]\|\| Krigsforlist 1942		\| align="right"\| 338 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Octavian» (1938)\|D/S «Octavian»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.345 brt \|\| [[Hilmar Reksten]] \|\| [[Bergen]]\|\| Krigsforlist 1942
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970

Thoni på 10. jul. 2018 kl. 11:25

2018-07-10T11:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 11:25
Linje 160:		Linje 160:
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 330 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Aragon» (1937)\|D/S «Aragon»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.094 brt \|\| Fearnley & Eger \|\| [[Oslo]]\|\| Hugget 1970
			\|-
			\| align="right"\| 338 \|\| align="right"\| 1937 \|\| [[D/S «Octavian» (1938)\|D/S «Octavian»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.345 brt \|\| Hilmar Reksten \|\| [[Bergen]]\|\| Krigsforlist 1942
	\|-		\|-
	\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970		\| align="right"\| 339 \|\| align="right"\| 1938 \|\| [[D/S «Polykarp» (1938)\|D/S «Nyco»]] \|\| Lasteskip \|\|align="right"\| 1.350 brt \|\| A/S Nyegaard & Co. \|\|[[Oslo]] \|\| Hugget 1970

PaulVIF på 14. apr. 2017 kl. 17:21

2017-04-14T17:21:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2017 kl. 17:21
Linje 189:		Linje 189:

	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
			[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: /* Galleri */

2016-02-15T08:49:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 08:49
Linje 179:		Linje 179:
	Fil:Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00203 NB NS 000653W.jpg\|Under sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline\|Narve Skarpmoen}}.		Fil:Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00203 NB NS 000653W.jpg\|Under sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline\|Narve Skarpmoen}}.
	Fil:Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00198 NB NS 000630A.jpg\|Sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline\|Narve Skarpmoen}}.		Fil:Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00198 NB NS 000630A.jpg\|Sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline\|Narve Skarpmoen}}.
	Fil:Østerliveien 56 Oslo 2015.jpg\|[[Østerliveien (Oslo)\|]] 56 ble oppført for Nylands Verksted, og var Norges første drabantbyblokk. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2015}}.		Fil:Østerliveien 56 Oslo 2015.jpg\|[[Østerliveien (Oslo)\|Østerliveien]] 56 ble oppført for Nylands Verksted, og var Norges første drabantbyblokk. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2015}}.
	</gallery>		</gallery>

Thoni på 15. feb. 2016 kl. 08:45

2016-02-15T08:45:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 08:45
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[~~Engebret Soot~~ (~~lokalrutebåt~~ 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 21:48
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] ~~kart~~ nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 21:48
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] kart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 08:45
Linje 8:		Linje 8:
	Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.		Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør.

	Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[~~Engebret Soot~~ (~~lokalrutebåt~~ 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.		Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)\|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)\|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)\|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863.

	I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.		I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)\|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer.