O. Jakobsons Maskinverksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-14T07:32:42Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 07:32
Linje 42:		Linje 42:
	Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og ~~anlegget~~ var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005, med verkstedsbygningen hvor dagens nr. 2-3-4 ligger.

	Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.		Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */ korr

2023-03-13T14:05:02Z

Nye eiere 1894: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:05
Linje 40:		Linje 40:
	=== Nye eiere 1894 ===		=== Nye eiere 1894 ===
	{{thumb\|Ludvig Albert Gjersøe.png\|Ludvig Albert Gjersøe drev bedriften i hele 35 år, fra 1909 til sin død i 1944.\|etter et bilde av Thyge Matthiasen}}		{{thumb\|Ludvig Albert Gjersøe.png\|Ludvig Albert Gjersøe drev bedriften i hele 35 år, fra 1909 til sin død i 1944.\|etter et bilde av Thyge Matthiasen}}
	Interessentskapet som utgjorde ~~bedreftens~~ nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-13T14:04:24Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:04
Linje 42:		Linje 42:
	Interessentskapet som utgjorde bedreftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedreftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.

	Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.		Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-13T13:46:40Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 13:46
Linje 50:		Linje 50:
	Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.		Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.

	1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.		1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Den første tiden var en krevende tid, med lavkonjunktur og nedslitt produksjonsutstyr da det ikke var brukt noe på nyanskaffelser da bedriften var under administrasjon av bankene. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.

	=== Produkter ===		=== Produkter ===

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-13T13:41:06Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 13:41
Linje 48:		Linje 48:
	Salgskontoret ble flyttet til [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1 (rundt århundreskiftet) hvor [[Oslo City]] ligger idag, deretter [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] 5 og til slutt Stenersgata 16. Salgskontoret ble lagt ned i 1916.		Salgskontoret ble flyttet til [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1 (rundt århundreskiftet) hvor [[Oslo City]] ligger idag, deretter [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] 5 og til slutt Stenersgata 16. Salgskontoret ble lagt ned i 1916.

	Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899, og ble i 1901 overtatt av Industribanken~~, og da~~ denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.		Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.

	1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.		1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-13T12:36:14Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:36
Linje 72:		Linje 72:
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
			Fil:O. Jakobsons Maskinverksted maskinverkstedet 1930.png\|Fra maskinverkstedet.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-13T12:25:55Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:25
Linje 70:		Linje 70:
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
			Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Eget verksted */

2023-03-13T10:19:14Z

Eget verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 10:19
Linje 19:		Linje 19:

	Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.		Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.

			I 1862 tok bedriften ut patent på en klesrulle som ethvert fellesvaskeri brukte helt fram til midten av 1900 tallet. Denne oppfinnelsen fikk sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1867 for innovativ design. Dette var begynnelsen på en satsning innen vaskerimarkedet hvor bedriften fortsatt er aktiv.

	Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.		Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.

PaulVIF: /* Historie */ korr

2023-03-13T09:26:34Z

Historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:26
Linje 20:		Linje 20:
	Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.		Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.

	Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde ~~vare~~ fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.		Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.

	I 1865 hadde bedriften 18 mann ansatte, med en verksmester, to hjelpearbeidere og to læregutter, mens i 1875 hadde dette økt til 35 ansatte, hvorav en bestyrer, to formenn og to kontorister. Utover på 1870-tallet var det oppgangstider, med stor byggeaktivitet, ikke minst i hovedstaden, men også alle de nye meieriene som ble etablert rundt i landet hadde behov for hva verkstedet kunne levere, som komplette dampmaskinsanlegg med kjeler, sentrifuger, kverner, m.m. Til verksteder og annen industri ble det levert transport- og transmisjonsanlegg, og til teglverkene ble det levert komplett utstyr som mursteinsmaskiner, foreltere, leirpresser, utstyr for ovner, m.m.		I 1865 hadde bedriften 18 mann ansatte, med en verksmester, to hjelpearbeidere og to læregutter, mens i 1875 hadde dette økt til 35 ansatte, hvorav en bestyrer, to formenn og to kontorister. Utover på 1870-tallet var det oppgangstider, med stor byggeaktivitet, ikke minst i hovedstaden, men også alle de nye meieriene som ble etablert rundt i landet hadde behov for hva verkstedet kunne levere, som komplette dampmaskinsanlegg med kjeler, sentrifuger, kverner, m.m. Til verksteder og annen industri ble det levert transport- og transmisjonsanlegg, og til teglverkene ble det levert komplett utstyr som mursteinsmaskiner, foreltere, leirpresser, utstyr for ovner, m.m.

PaulVIF: /* Eget verksted */ kronologi

2023-03-13T09:04:09Z

Eget verksted: kronologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:04
Linje 26:		Linje 26:
	I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.		I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.

	Både moren Guri og sønnen August Herman døde i 1885, med bare en måneds mellomrom. August Hermans enke, svenskfødte Olivia Jakobson, født Andersson overtok da eierskapet og fortsatte driften med fast og myndig hånd i de samme lokalene.
	{{thumb\|DS Mjølner.png\|Slepebåten [[D/S «Mjølner»]] levert i 1892, her ved Bolstadøya i [[Setten (Akershus)\|Setten]].\|[[Akershusbasen]]\|1893}}		{{thumb\|DS Mjølner.png\|Slepebåten [[D/S «Mjølner»]] levert i 1892, her ved Bolstadøya i [[Setten (Akershus)\|Setten]].\|[[Akershusbasen]]\|1893}}
	{{utdypende artikkel\|D/S «Mjølner»}}		{{utdypende artikkel\|D/S «Mjølner»}}
	I 1892 leverte bedriften [[slepebåt]]en [[D/S «Mjølner»]] som slepte tømmer over innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Haldensvassdraget]]. Det spesielle med denne var at den også skulle ved egen maskinkraft kunne trekke seg selv over det 200 meter lange eidet mellom vannene. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved [[Kolstadfoss]] mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Vel over på den andre siden samlet den tømmeret og slepte lasset videre. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		I 1892 leverte bedriften [[slepebåt]]en [[D/S «Mjølner»]] som slepte tømmer over innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Haldensvassdraget]]. Det spesielle med denne var at den også skulle ved egen maskinkraft kunne trekke seg selv over det 200 meter lange eidet mellom vannene. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved [[Kolstadfoss]] mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Vel over på den andre siden samlet den tømmeret og slepte lasset videre. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

			Både moren Guri og sønnen August Herman døde i 1885, med bare en måneds mellomrom. August Hermans enke, svenskfødte Olivia Jakobson, født Andersson overtok da eierskapet og fortsatte driften med fast og myndig hånd i de samme lokalene.

	Olivia Jakobson solgte bedriften i 1894, etter at Torvgata 11 ble solgt av dødsboet 13. mai 1886 til [[Elias Sunde]] og verkstedet som da ble leietakere, flyttet ut i 1888, og Sundes filma E. Sunde & Co (senere Esco) overtok. Verkstedet flyttet til lokaler etter [[Bagaas Brug]] ved [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]].		Olivia Jakobson solgte bedriften i 1894, etter at Torvgata 11 ble solgt av dødsboet 13. mai 1886 til [[Elias Sunde]] og verkstedet som da ble leietakere, flyttet ut i 1888, og Sundes filma E. Sunde & Co (senere Esco) overtok. Verkstedet flyttet til lokaler etter [[Bagaas Brug]] ved [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:25
Linje 70:		Linje 70:
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
			Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:04
Linje 26:		Linje 26:
	I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.		I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.

	Både moren Guri og sønnen August Herman døde i 1885, med bare en måneds mellomrom. August Hermans enke, svenskfødte Olivia Jakobson, født Andersson overtok da eierskapet og fortsatte driften med fast og myndig hånd i de samme lokalene.
	{{thumb\|DS Mjølner.png\|Slepebåten [[D/S «Mjølner»]] levert i 1892, her ved Bolstadøya i [[Setten (Akershus)\|Setten]].\|[[Akershusbasen]]\|1893}}		{{thumb\|DS Mjølner.png\|Slepebåten [[D/S «Mjølner»]] levert i 1892, her ved Bolstadøya i [[Setten (Akershus)\|Setten]].\|[[Akershusbasen]]\|1893}}
	{{utdypende artikkel\|D/S «Mjølner»}}		{{utdypende artikkel\|D/S «Mjølner»}}
	I 1892 leverte bedriften [[slepebåt]]en [[D/S «Mjølner»]] som slepte tømmer over innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Haldensvassdraget]]. Det spesielle med denne var at den også skulle ved egen maskinkraft kunne trekke seg selv over det 200 meter lange eidet mellom vannene. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved [[Kolstadfoss]] mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Vel over på den andre siden samlet den tømmeret og slepte lasset videre. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		I 1892 leverte bedriften [[slepebåt]]en [[D/S «Mjølner»]] som slepte tømmer over innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Haldensvassdraget]]. Det spesielle med denne var at den også skulle ved egen maskinkraft kunne trekke seg selv over det 200 meter lange eidet mellom vannene. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved [[Kolstadfoss]] mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Vel over på den andre siden samlet den tømmeret og slepte lasset videre. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

			Både moren Guri og sønnen August Herman døde i 1885, med bare en måneds mellomrom. August Hermans enke, svenskfødte Olivia Jakobson, født Andersson overtok da eierskapet og fortsatte driften med fast og myndig hånd i de samme lokalene.

	Olivia Jakobson solgte bedriften i 1894, etter at Torvgata 11 ble solgt av dødsboet 13. mai 1886 til [[Elias Sunde]] og verkstedet som da ble leietakere, flyttet ut i 1888, og Sundes filma E. Sunde & Co (senere Esco) overtok. Verkstedet flyttet til lokaler etter [[Bagaas Brug]] ved [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]].		Olivia Jakobson solgte bedriften i 1894, etter at Torvgata 11 ble solgt av dødsboet 13. mai 1886 til [[Elias Sunde]] og verkstedet som da ble leietakere, flyttet ut i 1888, og Sundes filma E. Sunde & Co (senere Esco) overtok. Verkstedet flyttet til lokaler etter [[Bagaas Brug]] ved [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted\|Vulkan]].