OL i Oslo 1952 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Aking */

2023-01-18T09:58:32Z

Aking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 09:58
Linje 47:		Linje 47:

	=== Aking ===		=== Aking ===
	Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. Den olympiske akebakken ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren\|Frognersetervollen]] og mål på [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt.		Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. [[Bobsleighbane OL 1952\|Den olympiske akebakken]] ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren\|Frognersetervollen]] og mål på [[Midtstuen (Oslo)\|Midtstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt.

	De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk hele 1,3 millioner kroner (2018:21 mill.) å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid.		De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk hele 1,3 millioner kroner (2018:21 mill.) å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid.

Stigrp på 26. nov. 2022 kl. 23:04

2022-11-26T23:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2022 kl. 23:04
Linje 11:		Linje 11:

	==Anleggene==		==Anleggene==
	Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.		Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollbakken\|Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.

	De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier.		De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier.

Stigrp: /* Tildeling av lekene */ setter inn illustrasjon

2022-11-26T19:40:17Z

Tildeling av lekene: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2022 kl. 19:40
Linje 3:		Linje 3:

	==Tildeling av lekene==		==Tildeling av lekene==
			{{thumb\|Olympiafilmen 1952 filmannonse.jpg\|Annonse for ''Olympiafilmen'', som oppsummerte lekene (regi [[Tancred Ibsen]].)\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3.november 1952.}}
	I 1918 ble det diskutert om Norge skulle sende søknad om å arrangere vinterleker i 1924. Dette var de første vinterlekene som ble planlagt. Det ble aldri noe av søknaden, mest fordi [[Norges Skiforbund]] mente at de sammen med sine svenske og finske søsterorganisasjoner var de fremste forvalterne av skiidrettens verdier. De ville ha seg frabedt at apparatet bak de olympiske leker trengte seg inn på deres enemerker. Vinterleker ble det uansett, i Chamonix i [[Frankrike]].		I 1918 ble det diskutert om Norge skulle sende søknad om å arrangere vinterleker i 1924. Dette var de første vinterlekene som ble planlagt. Det ble aldri noe av søknaden, mest fordi [[Norges Skiforbund]] mente at de sammen med sine svenske og finske søsterorganisasjoner var de fremste forvalterne av skiidrettens verdier. De ville ha seg frabedt at apparatet bak de olympiske leker trengte seg inn på deres enemerker. Vinterleker ble det uansett, i Chamonix i [[Frankrike]].

Stigrp på 16. okt. 2022 kl. 08:42

2022-10-16T08:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 08:42
Linje 31:		Linje 31:
	Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Hotellet huset den internasjonale pressen og var også lekenes pressesenter.		Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Hotellet huset den internasjonale pressen og var også lekenes pressesenter.

	Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og Norges høyeste bygning, og var en for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.		Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og Norges høyeste bygning, og var en severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.

	Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom, mot tidligere 532 gjestrerom, og med navnet Clarion Hotel The Hub.		Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom, mot tidligere 532 gjestrerom, og med navnet Clarion Hotel The Hub.

Stigrp: /* Innkvartering */ retter

2022-10-16T08:41:18Z

Innkvartering: retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 08:41
Linje 31:		Linje 31:
	Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Hotellet huset den internasjonale pressen og var også lekenes pressesenter.		Det var også behov for flere hotell. Det største som ble reist var [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i [[Biskop Gunnerus' gate]]. Byggherre og eier var Oslo kommune, som på denne måten fikk realisert en plan fra 1930-åra om et «folkehotell» i byen. På tomta sto tidligere [[NSB]]s administrasjonsbygg, som ble sprengt av [[Oslogjengen]] 15. mars 1945 under [[operasjon Betongblanding]]. Hotellet huset den internasjonale pressen og var også lekenes pressesenter.

	Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og ~~den gan~~ Norges høyeste bygning og var ~~severdighet~~ for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.		Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og Norges høyeste bygning, og var en for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.

	Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom, mot tidligere 532 gjestrerom, og med navnet Clarion Hotel The Hub.		Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom, mot tidligere 532 gjestrerom, og med navnet Clarion Hotel The Hub.

Stigrp: /* Litteratur og kilder */ offisiell rapport, lenke

2022-02-01T17:40:46Z

Litteratur og kilder: offisiell rapport, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 17:40
Linje 238:		Linje 238:
	* [https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/OL-symboler/Den-olympiske-ild Den olympiske ild], Norges olympiske museum.		* [https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/OL-symboler/Den-olympiske-ild Den olympiske ild], Norges olympiske museum.
	*[https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/Vinterleker/Oslo-1952/Et-norsk-OL-eventyr Et norsk OL-eventyr], og OL i Oslo hos Norges Olympiske museum.		*[https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/Vinterleker/Oslo-1952/Et-norsk-OL-eventyr Et norsk OL-eventyr], og OL i Oslo hos Norges Olympiske museum.
			*[https://digital.la84.org/digital/collection/p17103coll8/id/6082/rec/22 Offisiell rapport, OL 1952]

	[[kategori:Skiidrett]]		[[kategori:Skiidrett]]

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2021-09-11T10:58:26Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2021 kl. 10:58
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et tidligere teglverk, og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre ~~iternasjonale~~ turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et tidligere teglverk, og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

PaulVIF: /* Innkvartering */

2021-09-11T10:50:09Z

Innkvartering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2021 kl. 10:50
Linje 33:		Linje 33:
	Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gan Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.		Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gan Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.

	Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom og med navnet Clarion Hotel The Hub.		Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom, mot tidligere 532 gjestrerom, og med navnet Clarion Hotel The Hub.

	Et annet av de større, nye hotellene var [[Stefanhotellet]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 1, tegnet av [[Frithjof Stoud Platou\|F. S. Platou]], etter en større ombygging i 2013 gjenåpnet dette som Thon Hotel Rosenkrantz.		Et annet av de større, nye hotellene var [[Stefanhotellet]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 1, tegnet av [[Frithjof Stoud Platou\|F. S. Platou]], etter en større ombygging i 2013 gjenåpnet dette som Thon Hotel Rosenkrantz.

PaulVIF: /* Innkvartering */ oppdatering

2021-09-11T10:47:48Z

Innkvartering: oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2021 kl. 10:47
Linje 33:		Linje 33:
	Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gan Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.		Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gan Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.

	Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. ~~Det finnes fortsatt~~ under navnet Clarion Hotel Royal Christiania~~. I~~ 2016 ble ~~hotellet~~ stengt for omfattende ~~ombygging,~~ og ~~skal gjenåpne~~ i 2019 med ~~nytt navn~~.		Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Hotellet ble etter hvert ovrtatt av Choice-kjeden, ombygget og ble devet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania fram til 2016 da det ble stengt for omfattende om- og påbygging. Det ble gjenåpnet i 2019 med 810 gjesterom og med navnet Clarion Hotel The Hub.

	Et annet av de større, nye hotellene var [[Stefanhotellet]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 1, tegnet av [[Frithjof Stoud Platou\|F. S. Platou]], etter en større ombygging i 2013 gjenåpnet dette som Thon Hotel Rosenkrantz.		Et annet av de større, nye hotellene var [[Stefanhotellet]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 1, tegnet av [[Frithjof Stoud Platou\|F. S. Platou]], etter en større ombygging i 2013 gjenåpnet dette som Thon Hotel Rosenkrantz.

Stigrp: /* Anleggene */ retter mindre skrivefeil

2020-08-16T21:53:31Z

Anleggene: retter mindre skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2020 kl. 21:53
Linje 13:		Linje 13:
	Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.		Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.

	De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største ~~enkeltinvesteringe~~, ~~eller~~ ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget ny veier.		De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier.

	Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til ~~smmenligning~~ kostet [[OL på Lillehammer 1994\|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).		Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til sammenligning kostet [[OL på Lillehammer 1994\|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).

	=== Gjenbruk ===		=== Gjenbruk ===
	{{thumb\|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg\|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg\|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	Å bygge ~~areaner~~ for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo.		Å bygge arenaer for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo.

	Løsningen på det økonomiske ble å satse på gjenbruk. Dette ser ut til å være det første OL der gjenbruk av anleggene virkelig ble satt i fokus; i senere år har planer for gjenbruk blitt en del av tildelingsgrunnlaget, og arrangører som ikke følger opp dette har fått sterk kritikk. Selve idrettsanleggene var en ting, der så man på hvordan de kunne bli arenaer for både idrett og andre arrangement framover. Men også de andre anleggene ble tatt med i gjenbruksplanene.		Løsningen på det økonomiske ble å satse på gjenbruk. Dette ser ut til å være det første OL der gjenbruk av anleggene virkelig ble satt i fokus; i senere år har planer for gjenbruk blitt en del av tildelingsgrunnlaget, og arrangører som ikke følger opp dette har fått sterk kritikk. Selve idrettsanleggene var en ting, der så man på hvordan de kunne bli arenaer for både idrett og andre arrangement framover. Men også de andre anleggene ble tatt med i gjenbruksplanene.