Octavia Sperati - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: lenke

2022-05-12T11:00:22Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 11:00
Linje 9:		Linje 9:
	Som søttenåring flytta Salmine til Christiania. Hun tok inn hos tanta si, [[Marthine Lund]] i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] 16 i Christiania. Ved siden av Martine Lund besto husstanden også av [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''[[Marthine Lund & Co.]] Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter.<ref>Folketelling 1865.</ref> Av memoarene hennes framgår det at også Salmine hjalp til i Marthine Lunds fotoatelier.		Som søttenåring flytta Salmine til Christiania. Hun tok inn hos tanta si, [[Marthine Lund]] i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] 16 i Christiania. Ved siden av Martine Lund besto husstanden også av [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''[[Marthine Lund & Co.]] Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 19, og den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter.<ref>Folketelling 1865.</ref> Av memoarene hennes framgår det at også Salmine hjalp til i Marthine Lunds fotoatelier.

	Salmines plan hadde vært å bli telegrafistinne, men siden [[telegrafverket]] hadde satt 18 år som nedre aldersgrense, ble hun bedt om å komme tilbake året etter. Hun bestemte seg for å bli skuespiller istedenfor, memoriserte Valborgs rolle fra stykket hun hadde vært så forgapt i som barn, og troppa opp ved ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta ''Folketheatret'' og søkte ansettelse.		Salmines plan hadde vært å bli telegrafistinne, men siden [[telegrafverket]] hadde satt 18 år som nedre aldersgrense, ble hun bedt om å komme tilbake året etter. Hun bestemte seg for å bli skuespiller istedenfor, memoriserte Valborgs rolle fra stykket hun hadde vært så forgapt i som barn, og troppa opp ved ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta [[Folketheatret]] og søkte ansettelse.

	==Debuten==		==Debuten==

Marthe Glad: /* Utgivelser */ hadde ikke brukt bokhyllamal

2021-08-02T08:07:52Z

Utgivelser: hadde ikke brukt bokhyllamal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 08:07
Linje 35:		Linje 35:

	==Utgivelser==		==Utgivelser==
	* ~~[http://urn.nb~~.~~no/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012101507046 ~~Theatererindringer] 1911.~~		* Theatererindringer, Gyldendal 1911. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101507046}}
	* ~~[http://urn.nb~~.~~no/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012062706079 ~~Fra det gamle komediehus] 1916.~~		* Fra det gamle komediehus, Gyldendal 1916. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012062706079}}

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: /* Debuten */ kursivretting

2021-08-02T07:41:23Z

Debuten: kursivretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 07:41
Linje 12:		Linje 12:

	==Debuten==		==Debuten==
	{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle «Marquis de Champignolle» i stykket ''Gamle minder, en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det «uudviklede provinsbarn» som hun var.		{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle «Marquis de Champignolle» i stykket ''Gamle minder'', en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det «uudviklede provinsbarn» som hun var.

	Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende «antikvitetshandler Simonsen» skal ha uttalt at «Hun bør ikke få gå løs på en scene» <ref>''Theatererindringer'' s 14-21</ref> For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].		Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende «antikvitetshandler Simonsen» skal ha uttalt at «Hun bør ikke få gå løs på en scene» <ref>''Theatererindringer'' s 14-21</ref> For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-08T10:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2021 kl. 10:19
Linje 61:		Linje 61:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF på 7. jul. 2021 kl. 21:07

2021-07-07T21:07:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 21:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Octavia Sperati]]''' (født ''Salmine Octavia Svendsen'' i [[Kristiansand]] i 1847<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=899&idx_id=899&uid=ny&idx_side=-90 Kristiansand, Ministerialbok nr. A 13 (1842-1851), Fødte og døpte 1847, side 85, linje 104]</ref></noinclude>, død 22. mars 1918 i [[Bergen]]) var skuespiller. Hun virka både i [[Kristiania]] og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.		'''[[Octavia Sperati]]''' (født ''Salmine Octavia Svendsen'' i [[Kristiansand]] i 1847<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=899&idx_id=899&uid=ny&idx_side=-90 Kristiansand, Ministerialbok nr. A 13 (1842-1851), Fødte og døpte 1847, side 85, linje 104]</ref></noinclude>, død 22. mars 1918 i [[Bergen]]) var skuespiller. Hun virka både i [[Kristiania]] og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.

	I 1871 gifta hun seg med kapellmester [[Robert Ferdinand Arnold Sperati]] (~~1848-1884~~), sønn av kapellmester [[Paolo Sperati]] (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne [[Robert Sperati\|Robert]] og [[Alvilde Sperati]].</onlyinclude>		I 1871 gifta hun seg med kapellmester [[Robert Ferdinand Arnold Sperati]] (1848–1884), sønn av kapellmester [[Paolo Sperati]] (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne [[Robert Sperati\|Robert]] og [[Alvilde Sperati]].</onlyinclude>

	==Oppvekst==		==Oppvekst==

Marthe Glad: fjerna justering som ikke funker

2020-09-16T13:11:18Z

fjerna justering som ikke funker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:11
Linje 17:		Linje 17:

	==Omflakkende skuespillerliv==		==Omflakkende skuespillerliv==
	{{thumb~~\|width=200~~\|Theatret i Møllergaden Octavia Sperati.jpeg\|Annonse for [[Theatret i Møllergaten]]\|Dagbladet 02.03.1875}}		{{thumb\|Theatret i Møllergaden Octavia Sperati.jpeg\|Annonse for [[Theatret i Møllergaten]]\|Dagbladet 02.03.1875}}
	I 1866 reiste store deler av besetninga på sommerturné i Sverige. ''Folketheatret'' gikk inn etter bare to år, og besetninga opptrådte deretter i Trondhjem i to sesonger i 1869. I årene som fulgte opptrådte hun ved en rekke ulike teatre. Dette var også en ustabil periode i byens sceneliv, og en rekke teatre, tidvis under samme eller lignende navn starta opp og gikk under. Derfor er det ikke alltid umiddelbart innlysende hvilke teatre som refereres til i kildene.		I 1866 reiste store deler av besetninga på sommerturné i Sverige. ''Folketheatret'' gikk inn etter bare to år, og besetninga opptrådte deretter i Trondhjem i to sesonger i 1869. I årene som fulgte opptrådte hun ved en rekke ulike teatre. Dette var også en ustabil periode i byens sceneliv, og en rekke teatre, tidvis under samme eller lignende navn starta opp og gikk under. Derfor er det ikke alltid umiddelbart innlysende hvilke teatre som refereres til i kildene.

PaulVIF: /* Kilder */

2020-05-23T07:48:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 07:48
Linje 39:		Linje 39:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Jensson~~, Liv~~ ''[~~http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2013042906062 ~~Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet]''. Universitetsforlaget, Oslo 1981.~~		* [[Liv Jensson]]: ''Biografisk skuespillerleksikon'', «Salmine Octavia Sperati» side 160, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1981. ISBN 820-00-5622-8 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906062\|side=161}}
	* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524002 Spredte Billeder fra Bergens Nationale Scene i de forløbne 25 Aar]'', Grieg, Bergen 1902.		* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524002 Spredte Billeder fra Bergens Nationale Scene i de forløbne 25 Aar]'', Grieg, Bergen 1902.
	* {{folketelling\|pf01038027011184\|Salmine Svendsen\|1865\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01038027011184\|Salmine Svendsen\|1865\|Kristiania kjøpstad}}

PaulVIF på 17. mai 2019 kl. 07:46

2019-05-17T07:46:22Z

PaulVIF: /* Debuten */

2019-05-17T07:41:48Z

Debuten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 07:41
Linje 12:		Linje 12:

	==Debuten==		==Debuten==
	{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle ~~''Marquis~~ de ~~Champignolle~~'' ~~i stykket "~~Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det ~~"uudviklede provinsbarn"~~ som hun var.		{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle «Marquis de Champignolle» i stykket ''Gamle minder, en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det «uudviklede provinsbarn» som hun var.

	Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende ~~''antikvitetshandler Simonsen''~~ skal ha uttalt at ~~"Hun~~ bør ikke få gå løs på en ~~scene"~~ (Theatererindringer s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].		Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende «antikvitetshandler Simonsen» skal ha uttalt at «Hun bør ikke få gå løs på en scene» (''Theatererindringer'' s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].

	==Omflakkende skuespillerliv==		==Omflakkende skuespillerliv==

Dagtho: /* Debuten */

2016-09-27T06:47:41Z

Debuten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 06:47
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle ''Marquis de Champignolle'' i stykket "Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det "uudviklede provinsbarn" som hun var.		{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle ''Marquis de Champignolle'' i stykket "Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det "uudviklede provinsbarn" som hun var.

	Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en ~~Tysk~~-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende ''antikvitetshandler Simonsen'' skal ha uttalt at "Hun bør ikke få gå løs på en scene" (Theatererindringer s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].		Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende ''antikvitetshandler Simonsen'' skal ha uttalt at "Hun bør ikke få gå løs på en scene" (Theatererindringer s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].

	==Omflakkende skuespillerliv==		==Omflakkende skuespillerliv==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 07:46
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle «Marquis de Champignolle» i stykket ''Gamle minder, en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det «uudviklede provinsbarn» som hun var.		{{thumb\|Octavia Sperati 1870.jpeg\|Den 22 år gamle Octavia i 1 1870\|[[Peder Christiansen]]/Oslo museum}}Hennes første rolle ble ingen romantisk førstedame. Snarere fikk hun beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene, og at hun dessuten lespa når hun snakka, og dermed var bedre egna for komedie. Den første rolla ble den gamle «Marquis de Champignolle» i stykket ''Gamle minder, en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det «uudviklede provinsbarn» som hun var.

	Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende «antikvitetshandler Simonsen» skal ha uttalt at «Hun bør ikke få gå løs på en scene» (''Theatererindringer'' s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].		Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en tysk-jødisk venninne av Marthine Lund. Som sminke brukte hun retusj fra fotoatelieret. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Debuten er ikke omtalt som som noen suksess, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og den teaterelskende «antikvitetshandler Simonsen» skal ha uttalt at «Hun bør ikke få gå løs på en scene» <ref>''Theatererindringer'' s 14-21</ref> For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]].

	==Omflakkende skuespillerliv==		==Omflakkende skuespillerliv==
Linje 20:		Linje 20:
	I 1866 reiste store deler av besetninga på sommerturné i Sverige. ''Folketheatret'' gikk inn etter bare to år, og besetninga opptrådte deretter i Trondhjem i to sesonger i 1869. I årene som fulgte opptrådte hun ved en rekke ulike teatre. Dette var også en ustabil periode i byens sceneliv, og en rekke teatre, tidvis under samme eller lignende navn starta opp og gikk under. Derfor er det ikke alltid umiddelbart innlysende hvilke teatre som refereres til i kildene.		I 1866 reiste store deler av besetninga på sommerturné i Sverige. ''Folketheatret'' gikk inn etter bare to år, og besetninga opptrådte deretter i Trondhjem i to sesonger i 1869. I årene som fulgte opptrådte hun ved en rekke ulike teatre. Dette var også en ustabil periode i byens sceneliv, og en rekke teatre, tidvis under samme eller lignende navn starta opp og gikk under. Derfor er det ikke alltid umiddelbart innlysende hvilke teatre som refereres til i kildene.

	Fra 1870 var hun engasjert ved [[Christiania Theater]], og fra 1872 [[Møllergatens theater]] i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] under den svenske teaterdirektøren [[Erik Johan Hafgren]]. Teatret hadde skuespillere fra ulike land, og stykkene ble framført på en blanding av ~~"Norsk~~, Svensk, Dansk ''og'' Schleswig-~~Holstensk"~~ et blanda talespråk med påfølgende forvirring. Hun trivdes sosialt, og beskrev i ettertid omgangsformen ved teatret som ~~"den~~ rette Tone fra den 'rullende Gjøglervogns dage'"<ref>Theatererindringer 1911.s 30</ref>		Fra 1870 var hun engasjert ved [[Christiania Theater]], og fra 1872 [[Møllergatens theater]] i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] under den svenske teaterdirektøren [[Erik Johan Hafgren]]. Teatret hadde skuespillere fra ulike land, og stykkene ble framført på en blanding av «Norsk, Svensk, Dansk ''og'' Schleswig-Holstensk» et blanda talespråk med påfølgende forvirring. Hun trivdes sosialt, og beskrev i ettertid omgangsformen ved teatret som «den rette Tone fra den 'rullende Gjøglervogns dage'».<ref>Theatererindringer 1911.s 30</ref>

	Kunstnerisk beskrev hun likevel disse fire årene som en lang ørkenvandring. Hun lengta etter seriøse og dramatiske roller, noe hun ikke fikk.		Kunstnerisk beskrev hun likevel disse fire årene som en lang ørkenvandring. Hun lengta etter seriøse og dramatiske roller, noe hun ikke fikk.
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|Octavia_sperati_1890.jpg\|Rollebilde fra Bergen ca. 1890\|[[Johan von der Fehr]]/Oslo museum}}Sommeren 1876 begynte hun ved Bergens Scene, hvor hun fikk de seriøse rollene hun hadde drømt om i ungdommen, og hvor hun skulle bli værende resten av sin karriere.		{{thumb\|Octavia_sperati_1890.jpg\|Rollebilde fra Bergen ca. 1890\|[[Johan von der Fehr]]/Oslo museum}}Sommeren 1876 begynte hun ved Bergens Scene, hvor hun fikk de seriøse rollene hun hadde drømt om i ungdommen, og hvor hun skulle bli værende resten av sin karriere.

	Hun huskes i ettertid særlig for sine tolkninger av [[Ludvig Holberg\|Holbergs]] og [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] rollefigurer, og spilte blant annet ~~Gina Ekdal~~ i førsteoppsetninga av Ibsens ''Vildanden''.<ref>Sperati 1916:103-107</ref>		Hun huskes i ettertid særlig for sine tolkninger av [[Ludvig Holberg\|Holbergs]] og [[Henrik Ibsen\|Ibsens]] rollefigurer, og spilte blant annet «Gina Ekdal» i førsteoppsetninga av Ibsens ''Vildanden''.<ref>Sperati 1916:103-107</ref>

	==Kuriosa==		==Kuriosa==
	* I Bergen er det en levende tradisjon om at Octavia Sperati går igjen ved Den Nationale Scene, hvor hun passer på at skuespillerne husker replikkene sine. Dette begrunnes blant annet ved at hennes bilde var det eneste som overlevde teaterbrannen i 1983.<ref>[http://www.nrk.no/hordaland/her-er-norges-mest-kjente-spokelser-1.7986606 Octavia Sperati (165) er landets snilleste spøkelse 19.02.2012]</ref>		* I Bergen er det en levende tradisjon om at Octavia Sperati går igjen ved [[Den Nationale Scene]], hvor hun passer på at skuespillerne husker replikkene sine. Dette begrunnes blant annet ved at hennes bilde var det eneste som overlevde teaterbrannen i 1983.<ref>[http://www.nrk.no/hordaland/her-er-norges-mest-kjente-spokelser-1.7986606 Octavia Sperati (165) er landets snilleste spøkelse 19.02.2012]</ref>
	* Muligens av den grunn har det bergenske gothmetalbandet ''[[Octavia Sperati (band)\|Octavia Sperati]]'' tatt hennes navn.		* Muligens av den grunn har det bergenske gothmetalbandet ''[[Octavia Sperati (band)\|Octavia Sperati]]'' tatt hennes navn.