Offisersgardar - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: /* Kjelder */ Kjeldetilvising

2021-03-22T15:00:04Z

Kjelder: Kjeldetilvising

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 15:00
Linje 23:		Linje 23:
	*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49.		*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49.

	*«Rescript angaaende Bøxel-Gaarders Udnævnelse til Boelig for Compagnie-Chefferne ved den Norske Armee», 2. september 1791, gjengitt i Laurids Fogtman: ''Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve… (etc.)'', bind VI, København 1800.		*«Rescript angaaende Bøxel-Gaarders Udnævnelse til Boelig for Compagnie-Chefferne ved den Norske Armee», 2. september 1791, gjengitt i Laurids Fogtman: ''Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve… (etc.)'', bind VI, København 1800, s. 207–235. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015060948131}}.

	*«Lov angaaende civile og militaire Embedsgaarde», i ''Love, Anordninger etc''. 12te Bind, Christiania 1851.		*«Lov angaaende civile og militaire Embedsgaarde», i ''Love, Anordninger etc''. 12te Bind, Christiania 1851.

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T12:50:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:50
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:eiendomsforhold]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]
			{{nn}}

Olve Utne: Kategori:eiendomsforhold

2015-07-09T11:42:23Z

Kategori:eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 11:42
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:~~Jordeiendomsforhold~~]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]

Arnfinn Kjelland: /* Kjelder */

2010-12-08T14:33:14Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2010 kl. 14:33
Linje 36:		Linje 36:
	::*[[Trøndelag]], [[Romsdal]], [[Nordmøre]]: NMT 112/1953 s. 214-229 og 262-280.		::*[[Trøndelag]], [[Romsdal]], [[Nordmøre]]: NMT 112/1953 s. 214-229 og 262-280.
	::*[[Vestlandet]] – [[Sunnmøre]], [[Søndre Bergenhus amt\|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]] og [[Rogaland]]: NMT 112/1953 s. 545-564 og 597-610.		::*[[Vestlandet]] – [[Sunnmøre]], [[Søndre Bergenhus amt\|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]] og [[Rogaland]]: NMT 112/1953 s. 545-564 og 597-610.

			*[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001020707 Armédepartementet, sjefsgårder - RA/RAFA-3493/D/Db/Dbn på www.arkivportalen.no]

Hans P. Hosar: Lenkefiks, språkvask

2009-12-31T06:51:34Z

Lenkefiks, språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2009 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Offisersgardar]]''' ~~(«sjefsgardar», «kapteinsgardar» etc.)~~ er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt ~~som~~ bustad for offiserar i [[Hæren]] på 1600-, 1700- og 1800-talet. Dei viktigaste ordningane kan samanfattast under overskriftene [[Leksikon:Assignert\|assignerte gardar]] (for tida fram til ca. 1800) og ''sjefsgardar'' (1791- ca. 1900).		'''[[Offisersgardar]]''' er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt bustad for offiserar i [[Hæren]] på 1600-, 1700- og 1800-talet. Dei viktigaste ordningane kan samanfattast under overskriftene [[Leksikon:Assignert\|assignerte gardar]] (for tida fram til ca. 1800) og sjefsgardar (1791-ca. 1900).


	== Assignerte offisersgardar ==		== Assignerte offisersgardar ==

	Ved forordning av 28. april [[1663]] befalte kong Fredrik 3 at det skulle leggjast ut 1096 gardar til underhald for offiserar og menige i rytteriet ([Leksikon:Dragon\| dragonar], jf. [Leksikon:Utrederkvarter\| utreiarkvarter]), og dessutan 204 gardar til offiserar av infanteriet. Det låg i dette at avgiftene av gardane, etter nærare bestemte satsar, skulle gå til dei militærpersonane dei var tillagde (assignerte), som ein del av tenestegodtgjersla. Helst vart det teke offentleg gods til føremålet. Da kunne både [[Leksikon:Landskyld\|landskylda]], [[Leksikon:Bygsel\|bygselsavgiftene]] og dei offentlege skattane brukast til føremålet. Måtte ein ty til privateigd gods, var det berre skattane som kunne gå til dragonunderhaldet eller offisersavlønninga.		Ved forordning av 28. april [[1663]] befalte kong Fredrik 3 at det skulle leggjast ut 1096 gardar til underhald for offiserar og menige i rytteriet ([[Leksikon:Dragon\| dragonar]], jf. [[Leksikon:Utrederkvarter\| utreiarkvarter]]), og dessutan 204 gardar til offiserar av infanteriet. Det låg i dette at avgiftene av gardane, etter nærare bestemte satsar, skulle gå til dei militærpersonane dei var tillagde (assignerte), som ein del av tenestegodtgjersla. Helst vart det teke offentleg gods til føremålet. Da kunne både [[Leksikon:Landskyld\|landskylda]], [[Leksikon:Bygsel\|bygselsavgiftene]] og dei offentlege skattane brukast til føremålet. Måtte ein ty til privateigd gods, var det berre skattane som kunne gå til dragonunderhaldet eller offisersavlønninga.

	Når kongen hadde eigedoms- og [[Leksikon:Bygsel\|bygselretten]], kunne vedkomande offiser sjølv ta i bruk ein slik assignert gard til bustad og bruk, om han så ønskte. Det forutsette etter forordninga at garden var «vacant», dvs. bygselledig.		Når kongen hadde eigedoms- og [[Leksikon:Bygsel\|bygselretten]], kunne vedkomande offiser sjølv ta i bruk ein slik assignert gard til bustad og bruk, om han så ønskte. Det forutsette etter forordninga at garden var «vacant», dvs. bygselledig.

	Oversyn over desse assignerte offisersgardane finst i såkalla [[krigsjordebøker]] i [[Leksikon:Rentekammeret\|Rentekammerets]] arkiv i [[Riksarkivet]] (realistisk ordnet avdeling og [[Leksikon:Fogd\|futerekneskapa]]).		Oversyn over desse assignerte offisersgardane finst i såkalla [[krigsjordebøker]] i [[Leksikon:Rentekammeret\|Rentekammerets]] arkiv i [[Riksarkivet]] (realistisk ordnet avdeling og [[Leksikon:Fogd\|futerekneskapa]]).


	== Sjefsgardar ==		== Sjefsgardar ==
Linje 21:		Linje 19:
	I Riksarkivet finst det mykje kjeldemateriale om sjefsgardane. Særskilt kan nemnast ein serie med mapper på de einskilde «frasolgte og beholdte» sjefsgardar under [[Armedepartementet]] frå midten av 1800-talet.		I Riksarkivet finst det mykje kjeldemateriale om sjefsgardane. Særskilt kan nemnast ein serie med mapper på de einskilde «frasolgte og beholdte» sjefsgardar under [[Armedepartementet]] frå midten av 1800-talet.

			== Kjelder ==
	== Kjelder ~~og litteratur~~ ==

	*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49.		*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49.

Hans P. Hosar: Ny side: '''Offisersgardar''' («sjefsgardar», «kapteinsgardar» etc.) er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt som bustad for offiserar i [[Hære...

2009-11-05T08:21:01Z

Ny side: '''Offisersgardar''' («sjefsgardar», «kapteinsgardar» etc.) er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt som bustad for offiserar i [[Hære...

Ny side

'''[[Offisersgardar]]''' («sjefsgardar», «kapteinsgardar» etc.) er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt som bustad for offiserar i [[Hæren]] på 1600-, 1700- og 1800-talet. Dei viktigaste ordningane kan samanfattast under overskriftene [[Leksikon:Assignert|assignerte gardar]] (for tida fram til ca. 1800) og ''sjefsgardar'' (1791- ca. 1900).

== Assignerte offisersgardar ==

Ved forordning av 28. april [[1663]] befalte kong Fredrik 3 at det skulle leggjast ut 1096 gardar til underhald for offiserar og menige i rytteriet ([Leksikon:Dragon| dragonar], jf. [Leksikon:Utrederkvarter| utreiarkvarter]), og dessutan 204 gardar til offiserar av infanteriet. Det låg i dette at avgiftene av gardane, etter nærare bestemte satsar, skulle gå til dei militærpersonane dei var tillagde (assignerte), som ein del av tenestegodtgjersla. Helst vart det teke offentleg gods til føremålet. Da kunne både [[Leksikon:Landskyld|landskylda]], [[Leksikon:Bygsel|bygselsavgiftene]] og dei offentlege skattane brukast til føremålet. Måtte ein ty til privateigd gods, var det berre skattane som kunne gå til dragonunderhaldet eller offisersavlønninga.

Når kongen hadde eigedoms- og [[Leksikon:Bygsel|bygselretten]], kunne vedkomande offiser sjølv ta i bruk ein slik assignert gard til bustad og bruk, om han så ønskte. Det forutsette etter forordninga at garden var «vacant», dvs. bygselledig.

Oversyn over desse assignerte offisersgardane finst i såkalla [[krigsjordebøker]] i [[Leksikon:Rentekammeret|Rentekammerets]] arkiv i [[Riksarkivet]] (realistisk ordnet avdeling og [[Leksikon:Fogd|futerekneskapa]]).

== Sjefsgardar ==

Frå [[1791]] kom ordninga med faste sjefsgardar (kapteinsgardar), det vil seie embetsgardar for kompanisjefane i Hæren ute i distrikta. Det var gardar i offentleg eige ([[Leksikon:Jordeiendomsforhold|krongods]] eller [[Leksikon:Benefisert gods|benefisert gods]]) som vart lagde ut til dette føremålet i medhald av eit kongeleg reskript av 2. september 1791. Reskriptet inneheld ei fullstendig liste over dei utlagde gardane, og gjer greie for offiserane sine rettar og plikter i høve til tidlegare bygselstakarar, til staten og eventuelt til «beneficiarius» (embetsmann som tidlegare hadde hatt inntekt av ein benefisert gard som nå vart teken til sjefsgard).

Ved hærreduksjonen [[1818]] vart mange sjefsgardar overflødige, trass i at også korpssjefane ([[Leksikon:Bataljon|bataljonssjefane]]) nå fekk slike gardar.

Sjefsgardsordninga vart gradvis avvikla frå midten av 1800-talet, i medhald av lov av 25. august [[1848]] «angaaende civile og militaire Embedsgaarde». Dei fleste gardane vart selde i løpet av 1800-talet, men somme var i bruk til ut i mellomkrigstida.

I Riksarkivet finst det mykje kjeldemateriale om sjefsgardane. Særskilt kan nemnast ein serie med mapper på de einskilde «frasolgte og beholdte» sjefsgardar under [[Armedepartementet]] frå midten av 1800-talet.

== Kjelder og litteratur ==

*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49.

*«Rescript angaaende Bøxel-Gaarders Udnævnelse til Boelig for Compagnie-Chefferne ved den Norske Armee», 2. september 1791, gjengitt i Laurids Fogtman: ''Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve… (etc.)'', bind VI, København 1800.

*«Lov angaaende civile og militaire Embedsgaarde», i ''Love, Anordninger etc''. 12te Bind, Christiania 1851.

*Kiærland, Lars: «Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgårder…», serie i ''Norsk militært tidsskrift'' (NMT) 1934-1958:
::* [[Vestoppland]]: NMT 97/1934 s. 500-508 og NMT 117/1958 s. 234-253.
::*[[Agder]]: NMT 110/1951 s. 193-200.
::*Vestre [[Buskerud]] og [[Telemark]]: NMT/1951 s. 255-267.
::*[[Vestfold]]: NMT 110/1951 s. 300-312.
::*[[Øst-Oppland]]: NMT 111/1952 s. 128-149.
::*[[Østfold]] og tilstøtende distrikter av [[Akershus]] øst for [[Oslofjorden]]: NMT 111/1952 s. 366-385.
::*[[Trøndelag]], [[Romsdal]], [[Nordmøre]]: NMT 112/1953 s. 214-229 og 262-280.
::*[[Vestlandet]] – [[Sunnmøre]], [[Søndre Bergenhus amt|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]] og [[Rogaland]]: NMT 112/1953 s. 545-564 og 597-610.

[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Hæren]]
[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]