Ofotbanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 18. jan. 2023 kl. 07:52

2023-01-18T07:52:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. ~~juni~~ 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}		{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juli 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}
	{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}

Kallrustad: åpningsdatoen var 14. juli, ikke 14. juni

2023-01-18T07:52:00Z

åpningsdatoen var 14. juli, ikke 14. juni

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 07:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}
	'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. ~~juni~~ 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.		'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

	Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude>		Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude>
Linje 139:		Linje 139:

	== Kilder ==		== Kilder ==

			*''Kysten'', onsdag 15. juli 1903: «Ofotbanens høitidelige Aabning». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19030715_3_161_1}}.
	* [https://snl.no/Ofotbanen Ofotbanen] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Ofotbanen Ofotbanen] i [[Store norske leksikon]]
	* [https://www.jernbanedirektoratet.no/contentassets/e71b740c9f5d4583aed0c193c11faec7/jernbanestatistikk-2016.pdf Jernbanestatistikk 2016], Jernbanedirektoratet		* [https://www.jernbanedirektoratet.no/contentassets/e71b740c9f5d4583aed0c193c11faec7/jernbanestatistikk-2016.pdf Jernbanestatistikk 2016], Jernbanedirektoratet

Cnyborg på 1. des. 2022 kl. 09:50

2022-12-01T09:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 09:50
Linje 141:		Linje 141:
	* [https://snl.no/Ofotbanen Ofotbanen] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Ofotbanen Ofotbanen] i [[Store norske leksikon]]
	* [https://www.jernbanedirektoratet.no/contentassets/e71b740c9f5d4583aed0c193c11faec7/jernbanestatistikk-2016.pdf Jernbanestatistikk 2016], Jernbanedirektoratet		* [https://www.jernbanedirektoratet.no/contentassets/e71b740c9f5d4583aed0c193c11faec7/jernbanestatistikk-2016.pdf Jernbanestatistikk 2016], Jernbanedirektoratet
	* ~~{{språkikon\|sv\|svensk}}~~ [http://www.historiskt.nu/normalsp/staten/malmbanan/ofotbanen/ofotbanen.html Ofotbanen, Narvik - Riksgränsen]		*[http://www.historiskt.nu/normalsp/staten/malmbanan/ofotbanen/ofotbanen.html Ofotbanen, Narvik - Riksgränsen]
	* [http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/nytt-kryssingsspor-tatt-i-bruk-pa-ofotbanen/ Nytt kryssingsspor tatt i bruk på Ofotbanen], BaneNOR, 9. november 2017		* [http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/nytt-kryssingsspor-tatt-i-bruk-pa-ofotbanen/ Nytt kryssingsspor tatt i bruk på Ofotbanen], BaneNOR, 9. november 2017
	* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7360988 Se hele Ofotbanen fra lufta], [[NRK Nordland]], 31. oktober 2010		* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7360988 Se hele Ofotbanen fra lufta], [[NRK Nordland]], 31. oktober 2010

Aslak Kittelsen: småplukk

2021-11-08T12:57:22Z

småplukk

Kallrustad: /* Dagens trafikk */

2019-08-27T11:35:39Z

Dagens trafikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 11:35
Linje 49:		Linje 49:
	Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og [[NSB\|NSB BA]] og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver.		Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og [[NSB\|NSB BA]] og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver.

	Det går malmtog hele året og hele døgnet på banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen, og utgjorde i 2016 rundt 2/3 av all godstrafikk i Norge (20 504 tonn av totalt 32 728 tonn). Malmtogene kan gå tomme i retur, men kan også ha med olivin i retur til ~~jernindistrien~~ i Norrbotten.		Det går malmtog hele året og hele døgnet på banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen, og utgjorde i 2016 rundt 2/3 av all godstrafikk i Norge (20 504 tonn av totalt 32 728 tonn). Malmtogene kan gå tomme i retur, men kan også ha med olivin i retur til jernindustrien i Norrbotten.

	Persontrafikken har blitt drevet av forskjellige private selskaper, men operatør fra juni 2008 er det svenske statseide selskapet [[SJ AB\|SJ]] (Statens Järnvägar).		Persontrafikken har blitt drevet av forskjellige private selskaper, men operatør fra juni 2008 er det svenske statseide selskapet [[SJ AB\|SJ]] (Statens Järnvägar).
Linje 59:		Linje 59:
	== Stasjoner ==		== Stasjoner ==
	Nedlagte stasjoner i ''kursiv''.		Nedlagte stasjoner i ''kursiv''.
	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Stasjon		!Stasjon
	!Åpnet		!Åpnet

PaulVIF på 27. mar. 2019 kl. 06:12

2019-03-27T06:12:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 06:12
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}
	'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side ~~hvor banen heter~~ ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.		'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

	Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude>		Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude>

Kallrustad: /* Dagens trafikk */ korr.

2018-08-14T11:05:31Z

Dagens trafikk: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 11:05
Linje 53:		Linje 53:
	Persontrafikken har blitt drevet av forskjellige private selskaper, men operatør fra juni 2008 er det svenske statseide selskapet [[SJ AB\|SJ]] (Statens Järnvägar).		Persontrafikken har blitt drevet av forskjellige private selskaper, men operatør fra juni 2008 er det svenske statseide selskapet [[SJ AB\|SJ]] (Statens Järnvägar).

	Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Kapasiteten er mer enn brukt opp, det kjøres 22 togpar i dagens rute, mens beregnet kapasitet er 19 togpar, og det pågår løpende arbeid med å øke kapasiteten. De siste årene er stasjonene [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]], [[Katterat stasjon\|Katterat]], [[Rombak stasjon\|Rombak]] og [[Straumsnes stasjon\|Straumsnes]] fått utvidet krysningsspor og kan ta kryssinger med 750 meter lange malmtog, og i 2017 har det også blitt åpnet tilsvarende på [[Djupvik stasjon\|Djupvik]] og [[Søsterbekk holdeplass\|Søsterbekk]]. På Djupvik er det anlagt et 1060 meter langt krysningsspor, hvorav ca. 830 meter i en ny, enkeltsporet tunnel.		Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Kapasiteten er mer enn brukt opp, det kjøres 22 togpar i dagens rute, mens beregnet kapasitet er 19 togpar, og det pågår løpende arbeid med å øke kapasiteten. De siste årene har stasjonene [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]], [[Katterat stasjon\|Katterat]], [[Rombak stasjon\|Rombak]] og [[Straumsnes stasjon\|Straumsnes]] fått utvidet krysningsspor og kan ta kryssinger med 750 meter lange malmtog, og i 2017 har det også blitt åpnet tilsvarende på [[Djupvik stasjon\|Djupvik]] og [[Søsterbekk holdeplass\|Søsterbekk]]. På Djupvik er det anlagt et 1060 meter langt krysningsspor, hvorav ca. 830 meter i en ny, enkeltsporet tunnel.

	Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.		Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 16:01

2018-08-06T16:01:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 16:01
Linje 16:		Linje 16:
	I 1883 ble det ved en [[kongelig resolusjon]] gitt konsesjon til ''The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited'', stiftet av det engelske ingeniørfirmaet Wilkinson & Jarvis, representert i Norge ved [[Ole Wilhelm Lund]]. Lund var offiser og hadde arbeidet ved blant annet anlegg av Vestfoldbanen. Konsesjonen var på en [[normalsporet jernbane]] fra Luleå til [[Ofotfjorden]]. Formålet med banen var å sikre en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet til en isfri havn.		I 1883 ble det ved en [[kongelig resolusjon]] gitt konsesjon til ''The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited'', stiftet av det engelske ingeniørfirmaet Wilkinson & Jarvis, representert i Norge ved [[Ole Wilhelm Lund]]. Lund var offiser og hadde arbeidet ved blant annet anlegg av Vestfoldbanen. Konsesjonen var på en [[normalsporet jernbane]] fra Luleå til [[Ofotfjorden]]. Formålet med banen var å sikre en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet til en isfri havn.

	De norske militære myndightene gikk imot konsesjon, da de fryktet at Russland kunne bruke jernbanen som en operasjons- og forsyningslinje for å okkupere Nord-Norge, og Russland ville være særlig interessert i Narvik som isfri havn ved Atlanterhavet. Frykten for Russland som en ekspansiv stormakt kom til uttrykk i debatt og i militære utredninger på slutten av 1800-tallet. Muligheten for havn på Kola var kjent, men [[Murmansk]] var ikke etablert og Kola var uten jernbaneforbindelse. Det var på denne tiden ingen militær infrastruktur av betydning i Nord-Norge og heller ikke verneplikt i landsdelen. Dersom konsesjon likevel ble innvilget, krevde den militære ledelsen at banen måtte klargjøres for hurtig ødeleggelse og sporvidden måtte være ulik den russiske/finske. Den militære ledelsen krevde også enkel adkomst fra havnen til jernbanens endestasjon, og banen måtte også kunne brukes til å transportere egne styrker. I konsesjonsbetingelsene ble Forsvarets krav tilgodesett.		De norske militære myndightene gikk imot konsesjon, da de fryktet at [[Russland]] kunne bruke jernbanen som en operasjons- og forsyningslinje for å okkupere Nord-Norge, og Russland ville være særlig interessert i Narvik som isfri havn ved [[Atlanterhavet]]. Frykten for Russland som en ekspansiv stormakt kom til uttrykk i debatt og i militære utredninger på slutten av 1800-tallet. Muligheten for havn på Kola var kjent, men [[Murmansk]] var ikke etablert og Kola var uten jernbaneforbindelse. Det var på denne tiden ingen militær infrastruktur av betydning i Nord-Norge og heller ikke verneplikt i landsdelen. Dersom konsesjon likevel ble innvilget, krevde den militære ledelsen at banen måtte klargjøres for hurtig ødeleggelse og sporvidden måtte være ulik den russiske/finske. Den militære ledelsen krevde også enkel adkomst fra havnen til jernbanens endestasjon, og banen måtte også kunne brukes til å transportere egne styrker. I konsesjonsbetingelsene ble Forsvarets krav tilgodesett.

	Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889.		Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889.

Kallrustad på 27. feb. 2018 kl. 15:09

2018-02-27T15:09:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 15:09
Linje 8:		Linje 8:

	== Banedata ==		== Banedata ==
	<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.<onlyinclude>		<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.</onlyinclude>

	Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.		Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2017-12-20T12:05:03Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. ~~juni~~ 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}		{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juli 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}
	{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}		{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}
	{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|~~Uskipningshavnen~~ i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}
	'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.		'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Linje 8:		Linje 8:

	== Banedata ==		== Banedata ==
	<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 ~~moh~~. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har ~~syv~~ broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.</onlyinclude>		<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.</onlyinclude>

	Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.		Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.
Linje 21:		Linje 21:

	=== Nytt initiativ ===		=== Nytt initiativ ===
	{{thumb\|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg\|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli ~~brudt~~ i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.\|Eckhard Pecher\|2005}}		{{thumb\|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg\|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brutt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.\|Eckhard Pecher\|2005}}
	{{thumb\|Katterat oversikt.jpg\|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.\|Åsmund Wie\|2009}}		{{thumb\|Katterat oversikt.jpg\|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.\|Åsmund Wie\|2009}}
	Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat.		Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2017 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}		{{thumb\|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png\|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.\|Anton Blomberg\|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}}
	{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg\|Fra den offisielle åpningen.\|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg\|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].\|Ukjent\|1942}}
	'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.		'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

	Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]].		Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor\|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude>

	== Banedata ==		== Banedata ==
	Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.		<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane\|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.<onlyinclude>

	Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.		Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t.
Linje 152:		Linje 152:
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}