Olabil - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. okt. 2020 kl. 14:05

2020-10-28T14:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 14:05
Linje 8:		Linje 8:
	Det finnes flere teorier om hvorfor det heter olabil. Ut fra omtalen i ''Aftenposten'' ser det ut til at det rett og slett er et navn de valgte. I reportasjen skriver de det konsekvent 'OLABIL' med store bokstaver, og det nevnes at bilene i Norge ikke blir bygd av såpekasser - det var ikke vanlig å finne slike her i landet. Så skriver de at «dessuten er vel OLABIL så norsk som noe kan være [...]». Så navnet ser rett og slett ut til å komme fra en idémyldring i avisredaksjonen i forkant av dette reklamestuntet.		Det finnes flere teorier om hvorfor det heter olabil. Ut fra omtalen i ''Aftenposten'' ser det ut til at det rett og slett er et navn de valgte. I reportasjen skriver de det konsekvent 'OLABIL' med store bokstaver, og det nevnes at bilene i Norge ikke blir bygd av såpekasser - det var ikke vanlig å finne slike her i landet. Så skriver de at «dessuten er vel OLABIL så norsk som noe kan være [...]». Så navnet ser rett og slett ut til å komme fra en idémyldring i avisredaksjonen i forkant av dette reklamestuntet.

	Det første løpet ble vunnet av [[Jens Grøgaard]], som var elev ved [[Oslo katedralskole]]. Hele 20 000 publikummere var til stede under begivenheten.		Det første løpet ble vunnet av [[Jens Grøgaard]], som var elev ved [[Oslo katedralskole]]. Han vant et avgjørende finaleløp på [[Maj Grundt]], som gikk på [[Uranienborg skole]]. Selv om det ikke var en kjønnsdelt konkurranse, virker det som om arrangørene ikke helt hadde noen tro på at jentene ville konkurrere om topplasseringene, så Grundt fikk også premien for beste jente. Hele 20 000 publikummere var til stede under begivenheten. Både Grøgaard og Grundt ble året etter valgt inn i styret i [[Olabil-klubben]], som også var et ''Aftenposten''-prosjekt.

	==Bilene==		==Bilene==
Linje 24:		Linje 24:
	* «Det første Olabil-løp i Norge...» i ''Aftenposten'' 1953-10-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531017_94_481_1}}.		* «Det første Olabil-løp i Norge...» i ''Aftenposten'' 1953-10-17. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531017_94_481_1}}.
	* «20 000 så spennende konkurranse...» i ''Aftenposten'' 1953-10-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531026_94_495_1}}.		* «20 000 så spennende konkurranse...» i ''Aftenposten'' 1953-10-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531026_94_495_1}}.
			* «Olabil-spalten» i ''Aftenposten'' 1954-04-13. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19540413_95_173_1}}.
	* Larsson, C.: ''Aschehougs fritidsbok : 100 hobbyer for gutter og jenter med modeller og arbeidstegninger. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110906071}}.		* Larsson, C.: ''Aschehougs fritidsbok : 100 hobbyer for gutter og jenter med modeller og arbeidstegninger. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110906071}}.

	[[Kategori:Leketøy]]		[[Kategori:Leketøy]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Sykler */

2020-10-28T13:12:34Z

Sykler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 13:12
Linje 17:		Linje 17:

	== Sykler ==		== Sykler ==
	[[Fil:Harald og Ellinor Ekker 1952.jpg\|miniatyr\|Søskenparet Harald og Ellinor Ekker, som bodde på [[Finnmarka]] i [[Steinkjer]] var heldige; de hadde en nevenyttig far som også var interessert i flere typer motorkjøretøy. Vi ser at sykkelen blant annet er utstyrt med kunstferdig utformet motorsykkel-lydpotte.]]		[[Fil:Harald og Ellinor Ekker 1952.jpg\|miniatyr\|Søskenparet Harald og Ellinor Ekker, som bodde på [[Finnmarka (Steinkjer)\|Finnmarka]] i [[Steinkjer]] var heldige; de hadde en nevenyttig far som også var interessert i flere typer motorkjøretøy. Vi ser at sykkelen blant annet er utstyrt med kunstferdig utformet motorsykkel-lydpotte.]]
	Det er og blitt produsert og benyttet hjemmesnekra sykler til samme formål. Sykkelen skulle da fortrinnsvis ha utseende lignet med en motorsykkel, men som Olabilen - ikke ha noen som helst mekanisk innretning for framdrift eller «kunstig» fart.		Det er og blitt produsert og benyttet hjemmesnekra sykler til samme formål. Sykkelen skulle da fortrinnsvis ha utseende lignet med en motorsykkel, men som Olabilen - ikke ha noen som helst mekanisk innretning for framdrift eller «kunstig» fart.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto med forklarende tekst

2020-10-28T13:11:35Z

Satt inn foto med forklarende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 13:11
Linje 15:		Linje 15:

	Olabilene skiller seg fra tråbiler ved at de ikke skal ha noen mekaniske innretninger for å gi dem fart - det er kun tyngdekraft og eventuelt dytting som gjelder.		Olabilene skiller seg fra tråbiler ved at de ikke skal ha noen mekaniske innretninger for å gi dem fart - det er kun tyngdekraft og eventuelt dytting som gjelder.

			== Sykler ==
			[[Fil:Harald og Ellinor Ekker 1952.jpg\|miniatyr\|Søskenparet Harald og Ellinor Ekker, som bodde på [[Finnmarka]] i [[Steinkjer]] var heldige; de hadde en nevenyttig far som også var interessert i flere typer motorkjøretøy. Vi ser at sykkelen blant annet er utstyrt med kunstferdig utformet motorsykkel-lydpotte.]]
			Det er og blitt produsert og benyttet hjemmesnekra sykler til samme formål. Sykkelen skulle da fortrinnsvis ha utseende lignet med en motorsykkel, men som Olabilen - ikke ha noen som helst mekanisk innretning for framdrift eller «kunstig» fart.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|35. Prinsessene paa Skaugum - no-nb digifoto 20160108 00287 bldsa pk kgl0091.jpg|Prinsessene Ragnhild og Astrid i olabil på Skaugum. De fleste olabiler har et mer hjemmesnekra u…

2020-10-28T13:00:04Z

Ny side: {{thumb|35. Prinsessene paa Skaugum - no-nb digifoto 20160108 00287 bldsa pk kgl0091.jpg|Prinsessene Ragnhild og Astrid i olabil på Skaugum. De fleste olabiler har et mer hjemmesnekra u…

Ny side

{{thumb|35. Prinsessene paa Skaugum - no-nb digifoto 20160108 00287 bldsa pk kgl0091.jpg|Prinsessene Ragnhild og Astrid i olabil på Skaugum. De fleste olabiler har et mer hjemmesnekra utseende enn dette kongelige leketøyet.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1934}}
En '''[[olabil]]''' eller ''kassebil'' er en hjemmelaget bil uten motor. Oftest har den plass til én person, og de brukes mest av barn som leketøy og i konkurranser - men selvsagt skjer det også at voksne lar sitt indre barn få utløp i en olabil.

==Opphav og navn==

Første gang vi finner dem omtalt i Norge under navnet olabil er i 1953. Den 25. oktober det året arrangerte ''[[Aftenposten]]'' sammen med [[Kongelig Norsk Automobilklubb]] et olabilløp i [[Sars' gate]] i [[Oslo]]. I avisas forhåndsomtale, som fikk spalteplass for forsida, forteller de nærmere hva de mener med olabilløp. Det var inspirert av det amerikanske fenomenet «soap box derby», der det var om å gjøre å komme fortest ned en bakke i biler bygd av gamle såpekasser. I Sverige begynte man med slike løp under [[andre verdenskrig|krigen]], og danskene hadde også plukka opp tråden - rett nok slet de med å finne egna bakker.

Det finnes flere teorier om hvorfor det heter olabil. Ut fra omtalen i ''Aftenposten'' ser det ut til at det rett og slett er et navn de valgte. I reportasjen skriver de det konsekvent 'OLABIL' med store bokstaver, og det nevnes at bilene i Norge ikke blir bygd av såpekasser - det var ikke vanlig å finne slike her i landet. Så skriver de at «dessuten er vel OLABIL så norsk som noe kan være [...]». Så navnet ser rett og slett ut til å komme fra en idémyldring i avisredaksjonen i forkant av dette reklamestuntet.

Det første løpet ble vunnet av [[Jens Grøgaard]], som var elev ved [[Oslo katedralskole]]. Hele 20 000 publikummere var til stede under begivenheten.

==Bilene==

Olabiler kan ha forskjellig utseende, fra helt enkle biler som består av noen planker med et sete, aksler med jul og styring med tau, til biler med forseggjorte karosserier, ratt og bremser. I konkurransesammenheng er det ofte regler for dimensjoner både på bil og jul, for å gi et noenlunde likt utgangspunkt. Mange konkurranser har flere klasser, med en åpen klasse der man kan bygge kreative biler som ikke nødvendigvis konkurrerer på fart.

Olabilene skiller seg fra tråbiler ved at de ikke skal ha noen mekaniske innretninger for å gi dem fart - det er kun tyngdekraft og eventuelt dytting som gjelder.

==Litteratur og kilder==

* «Det første Olabil-løp i Norge...» i ''Aftenposten'' 1953-10-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531017_94_481_1}}.
* «20 000 så spennende konkurranse...» i ''Aftenposten'' 1953-10-26. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19531026_94_495_1}}.
* Larsson, C.: ''Aschehougs fritidsbok : 100 hobbyer for gutter og jenter med modeller og arbeidstegninger. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110906071}}.

[[Kategori:Leketøy]]
{{bm}}