Olaf Boye - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2023-06-18T12:43:27Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Bjørn Farmanns gate 7 Oslo.jpg\|[[Bjørn Farmanns gate (Oslo)\|Bjørn Farmanns gate]] 7 i Oslo, oppført 1893, ark. Boye.{{byline\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2016}}
	Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|[[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23, oppført 1897, ark. Boye,{{Byline\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}		Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|[[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23, oppført 1897, ark. Boye,{{Byline\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}
	Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg\|[[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg\|[[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-02T11:07:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 11:07
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Argentina]]		[[Kategori:Argentina]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Galleri */

2018-06-16T07:55:01Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 07:55
Linje 14:		Linje 14:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg\|[[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23, oppført 1897, ark. Boye,{{Byline\|[[Oslo Museum]]\|1914/1915}}
	Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg\|[[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg\|[[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	Fil:Meltzers gate 5 i Oslo.JPG\|[[Meltzers gate (Oslo)\|Meltzers gate]] 5 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}		Fil:Meltzers gate 5 i Oslo.JPG\|[[Meltzers gate (Oslo)\|Meltzers gate]] 5 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 16:57

2018-06-15T16:57:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 16:57
Linje 6:		Linje 6:
	Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. Alle de fire sistnevnte er revet.		Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. Alle de fire sistnevnte er revet.

	Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[~~Grav skole (Bærum)\|~~Grav skole]].		Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole]].

	I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).		I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).

Jan-Tore: Også Jacob Aalls gate 2 er revet, jf. https://digitaltmuseum.no/021017154021/jacob-aalls-gate-2-rives

2017-10-31T14:28:48Z

Også Jacob Aalls gate 2 er revet, jf. https://digitaltmuseum.no/021017154021/jacob-aalls-gate-2-rives

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2017 kl. 14:28
Linje 4:		Linje 4:
	Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).		Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).

	Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte ~~gate er det bare nr. 2 som står, resten~~ er revet.		Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. Alle de fire sistnevnte er revet.

	Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)\|Grav skole]].		Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)\|Grav skole]].

Stigrp: Boyes vei

2016-03-06T02:04:16Z

Boyes vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2016 kl. 02:04
Linje 9:		Linje 9:

	I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).		I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).

			[[Boyes vei]] på Stabekk i [[Bærum kommune]] har navn etter ham.

	==Galleri==		==Galleri==

Stigrp: lenke, Jacob Aalls gate

2015-11-04T14:54:00Z

lenke, Jacob Aalls gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 14:54
Linje 4:		Linje 4:
	Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).		Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).

	Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.		Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.

	Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)\|Grav skole]].		Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)\|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)\|Grav skole]].

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2015 kl. 12:26

2015-11-04T12:26:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 12:26
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf Boye\|Olaf Petrus Boye]]''' (født 19. august [[1864]] i [[Stavanger]], død 23. juli [[1933]]) var arkitekt med praksis i [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] og [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Olaf Boye\|Olaf Petrus Boye]]''' (født 19. august [[1864]] i [[Stavanger]], død 23. juli [[1933]]) var arkitekt med praksis i [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] og [[Bærum kommune\|Bærum]].

	Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i Argentina, hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).		Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).

	Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.		Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)\|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.

Kallrustad: Argentina

2013-10-31T14:23:42Z

Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2013 kl. 14:23
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1933]]		[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Argentina]]

Stigrp: /* Kilder */ kilde

2013-09-05T18:26:39Z

Kilder: kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2013 kl. 18:26
Linje 17:		Linje 17:

	==Kilder==		==Kilder==
			*Aftenposten 1. november 1932
	* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/boye.olaf.html Olaf Petrus Boye] på Arc!		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/boye.olaf.html Olaf Petrus Boye] på Arc!
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0061.html Hvem er Hvem 1930]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0061.html Hvem er Hvem 1930]