Olaf Haveråen - Sideversjonshistorikk

Niillas4 på 19. jan. 2023 kl. 19:02

2023-01-19T19:02:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 19:02
Linje 8:		Linje 8:
	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini, skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini, skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

	~~Han var~~ med ~~på å redde~~ to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />		Sammen med Ottar Dannemark reddet han to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref>. De ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" /><ref>VG 19.9.1960, s. 4</ref>

	Han ble gift med Ester Wold (1912–1954)<ref>ttp://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=ko&id=06</ref> fra Skoger i 1939. De hadde to døtre.<ref name=":0" />		Han ble gift med Ester Wold (1912–1954)<ref>ttp://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=ko&id=06</ref> fra Skoger i 1939. De hadde to døtre.<ref name=":0" />

Niillas4 på 16. feb. 2022 kl. 20:00

2022-02-16T20:00:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 20:00
Linje 6:		Linje 6:
	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre i 1934 og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" /><ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/byarkivet/dokumenter/trekk-fra-drammens-skolehistorie---ola-laukli.pdf, s. 228</ref>		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre i 1934 og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" /><ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/byarkivet/dokumenter/trekk-fra-drammens-skolehistorie---ola-laukli.pdf, s. 228</ref>

	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini, skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

	Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />		Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />

Niillas4 på 19. nov. 2021 kl. 08:38

2021-11-19T08:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2021 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf Haveråen.jpg\|Olaf Haveråen}}		{{thumb\|Olaf Haveråen.jpg\|Olaf Haveråen}}
	'''[[Olaf Haveråen]]''' (født 3. oktober 1905, død 30. juli 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.		'''[[Olaf Haveråen]]''' (født 3. oktober 1905, død 30. juli 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001847722</ref> var lærer og skolestyrer.

	Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>		Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>

Vidariv på 3. sep. 2021 kl. 13:06

2021-09-03T13:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Olaf Haveråen.jpg~~\|miniatyr~~\|Olaf Haveråen]]		{{thumb\|Olaf Haveråen.jpg\|Olaf Haveråen}}
	'''[[Olaf Haveråen]]''' (født 3. oktober 1905, død 30. juli 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.		'''[[Olaf Haveråen]]''' (født 3. oktober 1905, død 30. juli 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.

Linje 14:		Linje 14:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
			*{{hbr1-1\|pc00000001847722\|Olaf Haveråen}}
	{{DEFAULTSORT:Haveråen, Olaf}}		{{DEFAULTSORT:Haveråen, Olaf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Niillas4: Lagt til kilde.

2020-09-14T12:32:47Z

Lagt til kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 12:32
Linje 4:		Linje 4:
	Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>		Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>

	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre i 1934 og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" /><ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/byarkivet/dokumenter/trekk-fra-drammens-skolehistorie---ola-laukli.pdf, s. 228</ref>

	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

Niillas4 på 14. sep. 2020 kl. 12:27

2020-09-14T12:27:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Olaf Haveråen.jpg\|miniatyr\|Olaf Haveråen]]		[[Fil:Olaf Haveråen.jpg\|miniatyr\|Olaf Haveråen]]
	'''[[Olaf Haveråen]]''' (3.~~10.1905–30.7~~. 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.		'''[[Olaf Haveråen]]''' (født 3. oktober 1905, død 30. juli 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.

	Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>		Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>

Niillas4: Erstatta - med –. Fjerna mellomrom før og etter tankestrek.

2020-06-08T14:49:29Z

Erstatta - med –. Fjerna mellomrom før og etter tankestrek.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2020 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Olaf Haveråen.jpg\|miniatyr\|Olaf Haveråen]]		[[Fil:Olaf Haveråen.jpg\|miniatyr\|Olaf Haveråen]]
	'''[[Olaf Haveråen]]''' (3.10.~~1905 – 30~~.7. 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.		'''[[Olaf Haveråen]]''' (3.10.1905–30.7. 1967)<ref>http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=06&mode=ko</ref> var lærer og skolestyrer.

	Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] ~~1927-31~~ og på [[Konnerud]] ~~1931-1967~~. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>		Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]]. I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>

	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />

Niillas4 på 22. mai 2020 kl. 14:46

2020-05-22T14:46:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 14:46
Linje 6:		Linje 6:
	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />

	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945) ~~på Grini~~. De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt" og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

	Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />		Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />

Niillas4: Fjernet et komma.

2020-05-22T12:07:10Z

Fjernet et komma.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 12:07
Linje 6:		Linje 6:
	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />

	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945) på Grini. De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt",og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945) på Grini. De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt" og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

	Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />		Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />

Niillas4 på 22. mai 2020 kl. 12:06

2020-05-22T12:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 12:06
Linje 6:		Linje 6:
	Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />		Haveråen var formann i Konnerud skolestyre og Skoger trygdenemnd.<ref name=":0" />

	Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945) på Grini. De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt",og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>		Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden\|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945) på Grini. De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt",og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>

	Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />		Han var med på å redde to gutter fra å drukne i [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] på Konnerud 27. november 1958<ref>Aftenposten 28.11.1958, s. 1</ref> og ble tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.<ref name=":0" />