Olaf Helset - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-01T12:00:38Z

@@ Linje 55: / Linje 55: @@
 * {{hbr1-1|pf01036392114543|Olaf Helset}}.
 {{DEFAULTSORT:Helset,Olaf}}
@@ Linje 72: / Linje 81: @@
 [[Kategori:St. Olavs Orden]]
 {{F1}}
-{{Startboks}}
+{{bm}}

PaulVIF på 18. apr. 2020 kl. 14:15

2020-04-18T14:15:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2020 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger [[Peder Helset]] (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).</onlyinclude>		<onlyinclude>Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger [[Peder Helset]] (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).</onlyinclude>

	== ~~Liv og virke~~ ==		== Udannelse ==
	Olaf Helset vokste opp i Nannestad på Øvre Romerike. Han tok examen artium som privatist i Kristiania i 1911, og gikk deretter på [[Krigsskolen]] 1912-1915.		Olaf Helset vokste opp i Nannestad på Øvre Romerike. Han tok [[examen artium]] som privatist i Kristiania i 1911, og gikk deretter på [[Krigsskolen]] 1912-1915.

	Helset ~~var elev ved~~ Statens gymnastikkskole 1915~~-1917~~ og ved Den militære høyskole 1917-1919. Han var deretter aspirant i Generalstaben 1919-23, adjoint der 1925-1929 og tok generalstabseksamen i 1928. På 1920-tallet hadde han også kortere studieopphold i Frankrike og Japan. Etter å ha tjenestegjort ved ulike avdelinger var Helset 1938-1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.		Helset tok deretter [[Statens gymnastikkskole]] i årene 1915 til1917 og videre ved [[Den militære høyskole]] i årene 1917 til 1919. Han var deretter aspirant i [[Generalstaben]] 1919-23, adjoint (senere kalt stabsadjutant) der 1925-1929 og tok generalstabseksamen i 1928. På 1920-tallet hadde han også kortere studieopphold i Frankrike og Japan. Etter å ha tjenestegjort ved ulike avdelinger var Helset 1938-1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.

			== Andre verdenskrig ==
	Natt til 10. april 1940 ledet Olaf Helset den norske [[Kampene ved Midtskogen\|militære motstanden ved Midtskogen gård]] for å stanse den tyske fremrykkingen. Etter felttoget havnet han som krigsfange på Grini, men slapp ut 5. juli 1940 og gikk inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen.		Natt til 10. april 1940 ledet Olaf Helset den norske [[Kampene ved Midtskogen\|militære motstanden ved Midtskogen gård]] for å stanse den tyske fremrykkingen. Etter felttoget havnet han som krigsfange på Grini, men slapp ut 5. juli 1940 og gikk inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen.

	Fra senhøsten 1940 kom Helset med i det illegale arbeidet som ble kimen til [[Milorg]], hjulpet av hans stilling som reiseinspektør, hvor han knyttet kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet. Helset ble arrestert 4. februar 1941, men slapp ut av fengselet etter hvert, og flyktet til Sverige. I Sverige arbeidet han først som flyktningsjef 1943-1944 og deretter 1944-1945 som sjef for de norske polititroppene.		Fra senhøsten 1940 kom Helset med i det illegale arbeidet som ble kimen til [[Milorg]], hjulpet av hans stilling som reiseinspektør, hvor han knyttet kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet. Helset ble arrestert 4. februar 1941, men slapp ut av fengselet etter hvert, og flyktet til Sverige. I Sverige arbeidet han først som flyktningsjef 1943-1944 og deretter 1944-1945 som sjef for de norske polititroppene.

			== Etter krigen ==
	I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].		I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].

	{{thumb\|No-nb digibok 2012071208038 0031 1.jpg\|Olaf Helset var leder for Norges Skiforbund en periode på 1930-tallet og er her sammen med deler av norske troppen til OL i Lake Placid i 1932, fotografert foran innkvarteringsstedet. Helset er nummer tre fra høyre i fremste rekke.\|Ranheim: Norske skiløpere (1957)}}Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til [[idrettsfronten]] med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.		== Virke innen idretten ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012071208038 0031 1.jpg\|Olaf Helset var leder for Norges Skiforbund en periode på 1930-tallet og er her sammen med deler av norske troppen til OL i Lake Placid i 1932, fotografert foran innkvarteringsstedet. Helset er nummer tre fra høyre i fremste rekke.\|Ranheim: Norske skiløpere (1957)}}
			Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til [[idrettsfronten]] med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
Linje 24:		Linje 28:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Olaf Helset familiegravminne Oslo.jpg\|Olaf Helset er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Olaf Helset familiegravminne Oslo.jpg\|Olaf Helset er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	I en redaksjonell artikkel i Aftenposten 22. august 1960 i forbindelse med hans bortgang, ble Olaf Helset beskrevet slik som idrettsleder (utdrag):		I en redaksjonell artikkel i Aftenposten 22. august 1960 i forbindelse med hans bortgang, ble Olaf Helset beskrevet slik som idrettsleder (utdrag):

	{{sitat\|Olaf Helset var en fremragende skiløper og fulgte levende med i norsk idrett helt til det siste. Som den første formann i Norges Landsforbund for idrett i 1940 gikk han positivt inn for idrettslig fred i Norge, og han ble da også den første formann i Norges Idrettsforbund. Innen idrettsverdenen var Olaf Helset en ruvende person, og var den selvfølgelige leder for en rekke norske idrettstropper til utlandet.}}		{{sitat\|Olaf Helset var en fremragende skiløper og fulgte levende med i norsk idrett helt til det siste. Som den første formann i Norges Landsforbund for idrett i 1940 gikk han positivt inn for idrettslig fred i Norge, og han ble da også den første formann i Norges Idrettsforbund. Innen idrettsverdenen var Olaf Helset en ruvende person, og var den selvfølgelige leder for en rekke norske idrettstropper til utlandet.}}

	Helset ble i 1947 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og ble i 1949 dekorert med Krigskorset med sverd.		Helset ble i 1947 utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1949 dekorert med [[Krigskorset]] med sverd. Begrunnelsen for denne var at han «i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og gjennomfør disse, samt for senere fremrakende ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»

			Han ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, den danske Kong Christian Xs frihetsmedalje, den finske Frihetskorsets orden i gull og ble gjort til kommandør av første klasse av den svenske [[Sverdordenen]] og kommandør av den franske [[Æreslegionen]]

	[[Olaf Helsets vei]] på [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] i Oslo fikk navn etter ham i 1965.		[[Olaf Helsets vei]] på [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] i Oslo fikk navn etter ham i 1965.
Linje 56:		Linje 62:
	[[Kategori:Fredriksten festning]]		[[Kategori:Fredriksten festning]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Krigskorset]]
			[[Kategori:Sverdordenen]]
			[[Kategori:Æreslegionen]]
	[[Kategori:Nannestad kommune]]		[[Kategori:Nannestad kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 16. apr. 2020 kl. 13:52

2020-04-16T13:52:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Olaf Helset foto ca 1930.jpg\|Olaf Helset fotografert rundt 1930. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		<onlyinclude>{{thumb\|Olaf Helset foto ca 1930.jpg\|Olaf Helset fotografert rundt 1930. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	'''[[Olaf Helset]]''' (født 28. juli 1892 i [[Nannestad]], død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under [[andre verdenskrig]], både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for [[Hæren]] 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i [[Norges Idrettsforbund]]. </onlyinclude>		'''[[Olaf Helset]]''' (født 28. juli 1892 i [[Nannestad]], død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under [[andre verdenskrig]], både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 [[Kampene ved Midtskogen\|kampene ved Midtskogen]] og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for [[Hæren]] 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i [[Norges Idrettsforbund]]. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 16. apr. 2020 kl. 13:44

2020-04-16T13:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\| Olaf Helset foto ca 1930.jpg\|Olaf Helset fotografert rundt 1930. \|Ukjent/Oslo Museum. }}		<onlyinclude>{{thumb\|Olaf Helset foto ca 1930.jpg\|Olaf Helset fotografert rundt 1930. \|Ukjent/Oslo Museum. }}
	'''[[Olaf Helset]]''' (født 28. juli 1892 i [[Nannestad]], død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under [[andre verdenskrig]], både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for [[Hæren]] 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i [[Norges Idrettsforbund]]. </onlyinclude>		'''[[Olaf Helset]]''' (født 28. juli 1892 i [[Nannestad]], død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under [[andre verdenskrig]], både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for [[Hæren]] 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i [[Norges Idrettsforbund]]. </onlyinclude>

Linje 10:		Linje 10:
	Helset var elev ved Statens gymnastikkskole 1915-1917 og ved Den militære høyskole 1917-1919. Han var deretter aspirant i Generalstaben 1919-23, adjoint der 1925-1929 og tok generalstabseksamen i 1928. På 1920-tallet hadde han også kortere studieopphold i Frankrike og Japan. Etter å ha tjenestegjort ved ulike avdelinger var Helset 1938-1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.		Helset var elev ved Statens gymnastikkskole 1915-1917 og ved Den militære høyskole 1917-1919. Han var deretter aspirant i Generalstaben 1919-23, adjoint der 1925-1929 og tok generalstabseksamen i 1928. På 1920-tallet hadde han også kortere studieopphold i Frankrike og Japan. Etter å ha tjenestegjort ved ulike avdelinger var Helset 1938-1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.

	Natt til 10. april 1940 ledet Olaf Helset den norske militære motstanden ved Midtskogen gård for å stanse den tyske fremrykkingen. Etter felttoget havnet han som krigsfange på Grini, men slapp ut 5. juli 1940 og gikk inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen.		Natt til 10. april 1940 ledet Olaf Helset den norske [[Kampene ved Midtskogen\|militære motstanden ved Midtskogen gård]] for å stanse den tyske fremrykkingen. Etter felttoget havnet han som krigsfange på Grini, men slapp ut 5. juli 1940 og gikk inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen.

	Fra senhøsten 1940 kom Helset med i det illegale arbeidet som ble kimen til [[Milorg]], hjulpet av hans stilling som reiseinspektør, hvor han knyttet kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet. Helset ble arrestert 4. februar 1941, men slapp ut av fengselet etter hvert, og flyktet til Sverige. I Sverige arbeidet han først som flyktningsjef 1943-1944 og deretter 1944-1945 som sjef for de norske polititroppene.		Fra senhøsten 1940 kom Helset med i det illegale arbeidet som ble kimen til [[Milorg]], hjulpet av hans stilling som reiseinspektør, hvor han knyttet kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet. Helset ble arrestert 4. februar 1941, men slapp ut av fengselet etter hvert, og flyktet til Sverige. I Sverige arbeidet han først som flyktningsjef 1943-1944 og deretter 1944-1945 som sjef for de norske polititroppene.

Cnyborg på 9. jan. 2018 kl. 12:39

2018-01-09T12:39:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:39
Linje 64:		Linje 64:
	{{Startboks}}		{{Startboks}}
	{{Verv\|		{{Verv\|
	Forgjenger=[[ ~~Diderik Schlømer~~ Beichmann\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|		Forgjenger=[[Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966)\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|
	Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|		Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|
	Startår=[[1951]]\|		Startår=[[1951]]\|

Siri Iversen: satt inn bilde fra Lake Placid

2018-01-09T10:31:33Z

satt inn bilde fra Lake Placid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 10:31
Linje 16:		Linje 16:
	I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].		I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].

	Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til [[idrettsfronten]] med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.		{{thumb\|No-nb digibok 2012071208038 0031 1.jpg\|Olaf Helset var leder for Norges Skiforbund en periode på 1930-tallet og er her sammen med deler av norske troppen til OL i Lake Placid i 1932, fotografert foran innkvarteringsstedet. Helset er nummer tre fra høyre i fremste rekke.\|Ranheim: Norske skiløpere (1957)}}Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til [[idrettsfronten]] med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

Dagstr: /* Eksterne lenker */

2017-12-29T15:50:35Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2017 kl. 15:50
Linje 64:		Linje 64:
	{{Startboks}}		{{Startboks}}
	{{Verv\|		{{Verv\|
	Forgjenger=[[ Diderik Schlømer Beichmann]]\|		Forgjenger=[[ Diderik Schlømer Beichmann\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|
	Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|		Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|
	Startår=[[1951]]\|		Startår=[[1951]]\|

Dagstr på 29. des. 2017 kl. 11:00

2017-12-29T11:00:41Z

@@ Linje 53: / Linje 53: @@
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Offiserer]]
 [[Kategori:Idrettsledere]]
 [[Kategori:Nannestad kommune]]
@@ Linje 60: / Linje 62: @@
 [[Kategori:St. Olavs Orden]]
 {{F1}}

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2017-12-08T10:34:54Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2017 kl. 10:34
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1960]]		[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
	[[Kategori:~~Kommandører av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-08-29T12:57:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 12:57
Linje 16:		Linje 16:
	I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].		I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på [[Fredriksten festning]].

	Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til idrettsfronten med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.		Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte [[Idrottslaget i Bondeungdomslaget]] (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med [[Rolf Hofmo]] i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til [[idrettsfronten]] med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:39
Linje 64:		Linje 64:
	{{Startboks}}		{{Startboks}}
	{{Verv\|		{{Verv\|
	Forgjenger=[[ ~~Diderik Schlømer~~ Beichmann\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|		Forgjenger=[[Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966)\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|
	Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|		Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|
	Startår=[[1951]]\|		Startår=[[1951]]\|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2017 kl. 15:50
Linje 64:		Linje 64:
	{{Startboks}}		{{Startboks}}
	{{Verv\|		{{Verv\|
	Forgjenger=[[ Diderik Schlømer Beichmann]]\|		Forgjenger=[[ Diderik Schlømer Beichmann\|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]\|
	Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|		Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]\|
	Startår=[[1951]]\|		Startår=[[1951]]\|