Olaf Olafsen (1843–1932) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */

2023-08-13T16:18:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:18
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
	*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.		*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. i kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.

Stigrp: /* Kilder */

2023-08-13T16:18:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:18
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
	*''Kaare Haukaas: Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.		*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.

Stigrp: /* Kilder */

2023-08-13T16:17:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:17
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
	*''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.		*''Kaare Haukaas: Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.

Stigrp: /* Kilder */

2023-08-13T16:16:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:16
Linje 30:		Linje 30:
	* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
			*''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.

Stigrp på 13. aug. 2023 kl. 16:15

2023-08-13T16:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf ~~Olfsen~~.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

Stigrp: setter inn portrett

2023-08-13T16:15:03Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olfsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:20:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:20
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}		{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Voss herad]]		[[Kategori:Voss herad]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

2020-01-03T10:59:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Voss kommune» til «[[Kategori:Voss herad»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:59
Linje 36:		Linje 36:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ullensvang herad]]		[[Kategori:Ullensvang herad]]
	[[Kategori:Voss ~~kommune~~]]		[[Kategori:Voss herad]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Dovre kommune]]		[[Kategori:Dovre kommune]]

PaulVIF på 12. aug. 2018 kl. 15:11

2018-08-12T15:11:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

Cnyborg på 9. jul. 2018 kl. 08:24

2018-07-09T08:24:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 08:24
Linje 31:		Linje 31:
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
	* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
			* {{hbr1-1\|pf01036676007584\|Olaf Olafsen}}.
	{{F1}}

	{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}		{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}
Linje 45:		Linje 44:
	[[kategori:Fødsler i 1843]]		[[kategori:Fødsler i 1843]]
	[[kategori:Dødsfall i 1932]]		[[kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.