Olaf Ryes plass - Sideversjonshistorikk

Rool på 14. feb. 2017 kl. 20:46

2017-02-14T20:46:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Foto fra 2010.}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Foto fra 2010.}}
	'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye (1791-1849)\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].

Kallrustad: fotodatering

2015-05-20T13:39:11Z

fotodatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Foto fra 2010.}}
	'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

Kallrustad: lenker og koordinater

2015-05-20T13:38:23Z

lenker og koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}
	'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{~~Kilde bok~~
	~~\| forfatter=~~		*{{Oslo byleksikon 2000}}
	~~\| redaktør=Reidar Hansen~~
	~~\| utgivelsesår= 1987~~		{{artikkelkoord\|59.923075\|N\|10.759234\|Ø}}
	~~\| artikkel= Olaf Ryes plass~~
	~~\| tittel=~~ Oslo ~~Byleksikon~~
	~~\| bind=~~
	\| ~~utgave= 3~~
	\| ~~utgivelsessted= Oslo~~
	\| ~~forlag=Kunnskapsforlaget~~
	\| ~~side= 358~~
	~~\| isbn=82-573-0228-7~~
	~~\| id=~~
	~~\| kommentar=~~
	~~\| url=~~
	}}

	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-09T18:15:43Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 18:15
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Parker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: deler i to artikler

2013-02-27T08:40:40Z

deler i to artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2013 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}
	'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[~~#Olaf Rye\|~~Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].

	~~== Olaf Rye (1791 - 1849) ==~~
	Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 24:		Linje 21:
	\| url=		\| url=
	}}		}}

	~~== Referanser ==~~
	~~<references/>~~

	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]

As-arne: Pirk

2010-05-22T09:04:23Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2010 kl. 09:04
Linje 4:		Linje 4:
	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].

	== Olaf Rye (1791 - 1849] ==		== Olaf Rye (1791 - 1849) ==
	Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>		Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>

As-arne: Lenker

2010-05-22T09:01:45Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2010 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].}}
	'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].

	== Olaf Rye (1791 - 1849] ==		== Olaf Rye (1791 - 1849] ==

As-arne: Rettet årstall

2010-04-21T15:09:04Z

Rettet årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2010 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Olaf Rye (1791 - 1849] ==		== Olaf Rye (1791 - 1849] ==
	Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[~~1908~~]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>		Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Ida Tolgensbakk: Pirk

2010-04-21T07:45:35Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2010 kl. 07:45
Linje 6:		Linje 6:
	== Olaf Rye (1791 - 1849] ==		== Olaf Rye (1791 - 1849] ==
	Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1908]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>		Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1908]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>


	== Kilder ==		== Kilder ==

As-arne: Pirk

2010-04-21T07:33:08Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2010 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].}}
	'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen ~~som~~ ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''Olaf Ryes plass''' ligger på [[Grünerløkka]] i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[#Olaf Rye\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Skeibrok]].

	== Olaf Rye (1791 - 1849] ==		== Olaf Rye (1791 - 1849] ==
	Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1908]], bare 16 ½ år gammel og 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen ~~i [[1814]]~~. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>		Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1908]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Foto fra 2010.}}		{{thumb\|Olaf_Ryes_Plass-Eilert_Sundt.jpg\|Bronsebyste på Olaf Ryes plass av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Foto fra 2010.}}
	'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.		'''[[Olaf Ryes plass]]''' ligger på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i [[1863]] og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av [[Thorvald Meyers gate]] som ligger rett øst for plassen. Den ble i [[1864]] kalt opp etter generalmajor [[Olaf Rye (1791-1849)\|Olaf Rye]]. Olaf Ryes plass grenser i vest til [[Markveien (Oslo)\|Markveien]], i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.

	Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].		Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]].