https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Olaf_Skavlan
Olaf Skavlan - Sideversjonshistorikk
2026-04-24T14:40:16Z
Versjonshistorikk for denne siden på wikien
MediaWiki 1.39.4
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1273709&oldid=prev
Vidariv på 15. mar. 2019 kl. 13:16
2019-03-15T13:16:17Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 13:16</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Sigurd Aa. Aarnes: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 8. 2004.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*Sigurd Aa. Aarnes: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 8. 2004.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*{{hbr1-1|pl00000000006268|Olaf Skavlan}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td></tr>
</table>
Vidariv
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1083373&oldid=prev
Olve Utne: {{nn}}
2018-05-24T15:34:53Z
<p>{{nn}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 15:34</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Professorer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Professorer]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Litteraturhistorikere]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Litteraturhistorikere]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{nn}}</ins></div></td></tr>
</table>
Olve Utne
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1049281&oldid=prev
Hans P. Hosar: Lenke
2018-04-05T05:56:20Z
<p>Lenke</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 05:56</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">). Han hadde 11 sysken, og mange i syskenflokken gjorde seg sterkt gjeldande i kultur- og samfunnslivet i tida (sjå t.d. artikkel om broren [[Einar Skavlan (1845-1923)|Einar Skavlan]]</ins>).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
</table>
Hans P. Hosar
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048892&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 09:06
2018-04-04T09:06:13Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 09:06</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er debutstykket, parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857). Han var venstremann og sentral da <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</del>Dagbladet<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </del>vart grunnlagt i 1869.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er debutstykket, parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857). Han var venstremann og sentral da <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Dagbladet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>vart grunnlagt i 1869.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048890&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:58
2018-04-04T08:58:46Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:58</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Afhandlindlinger </del>og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om [[Ludvig Holberg]]. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på [[Henrik Wergeland]]. Samlinga ''Henrik Wergeland. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Afhandlinger </ins>og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det stykket som han debuterte med</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nemleg </del>parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857). Han var venstremann og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </del>sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">debutstykket</ins>, parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857). Han var venstremann og sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048885&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:50
2018-04-04T08:50:36Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:50</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i [[Stranda kommune|Stranda]], død 1891 i [[Oslo kommune|Kristiania]]) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Ludvig </ins>Holberg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Henrik Wergeland<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er det stykket som han debuterte med, nemleg parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er det stykket som han debuterte med, nemleg parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857). Han var venstremann og var sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var venstremann og var sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048882&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:47
2018-04-04T08:47:44Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:47</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i litteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er det stykket som han debuterte med, nemleg parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857).</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var venstremann og var sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var venstremann og var sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er det stykket som han debuterte med, parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857).</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kjelder og litteratur ==</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048877&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:46
2018-04-04T08:46:50Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:46</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i Stranda, død 1891 i Kristiania) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Stranda <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kommune|Stranda]]</ins>, død 1891 i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Oslo kommune|</ins>Kristiania<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">liiteraturvitskapen</del>. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart over i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">litteraturvitskapen</ins>. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Han var venstremann og var sentral da ''Dagbladet'' vart grunnlagt i 1869.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det stykket som han debuterte med, </ins>parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Kjelder og litteratur ==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*Sigurd Aa. Aarnes: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 8. 2004</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048847&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:29
2018-04-04T08:29:57Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:29</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i Stranda, død 1891 i Kristiania) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 i Stranda, død 1891 i Kristiania) var litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">inn </del>i liiteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">over </ins>i liiteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Han forska særleg på Henrik Wergeland. Samlinga ''Henrik Wergeland. Afhandlindlinger og brudstykker'' vart utgjeven etter at han var død.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Heilt sidan ungdomen hadde han vore oppteken av satirisk dikting og gav ut nokre skodespel. Det som har hatt lengst etterliv er parodien ''Gildet paa Mærrahaug'' (1857)</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad
https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Skavlan&diff=1048844&oldid=prev
Gudmund Harildstad på 4. apr. 2018 kl. 08:17
2018-04-04T08:17:08Z
<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 08:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838, død 1891) var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">litteraturhistoriker</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Olaf Skavlan]]''' (fødd 1838 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Stranda</ins>, død 1891 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Kristiania</ins>) var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">litteraturhistorikar. Foreldra var sokneprest Aage Schavland og Gerhardine Pauline Bergh. Han gifta seg i 1879 med Dagmar Kielland (1855–1931).</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Han tok juridisk embetseksamen i 1861, men dei litterære interessene førte han etter kvart inn i liiteraturvitskapen. I 1871 vart han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og to år etter tok han doktorgraden på ei avhandling om Holberg. I 1877 fekk han eit professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{Spire}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler i 1838]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler i 1838]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1891]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1891]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Stranda kommune]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Oslo kommune]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Professorer]]</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Litteraturhistorikere]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Litteraturhistorikere]]</div></td></tr>
</table>
Gudmund Harildstad