Olaf T. Lindvig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 07:19

2023-06-02T07:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 07:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og [[Marie Lindvig (1888–1974)\|Marie Larsdatter f. Strandstuen]] (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 14:50

2022-02-21T14:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 14:50
Linje 8:		Linje 8:
	Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.		Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

	Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.		Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på [[Leningrad]]-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.

	I [[1943]] reiste han med [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som [[SS-Hauptsturmführer]] (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]]. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]].		I [[1943]] reiste han med [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som [[SS-Hauptsturmführer]] (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]]. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]].

PaulVIF på 16. jan. 2022 kl. 09:33

2022-01-16T09:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}		<onlyinclude></onlyinclude>{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken~~, blant dem broren~~ [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ~~arbeidet i [[Stapo]] og~~ ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944.		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

PaulVIF på 15. jan. 2022 kl. 16:58

2022-01-15T16:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 16:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken.		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken, blant dem broren [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som arbeidet i [[Stapo]] og ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944.

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.
Linje 24:		Linje 24:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}.		*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}.
			* Om slektskapet til Gunnar Lindvig: ''Over grensen?'', note 389, s. 193. Utg. Orion. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081020013\|side=195}}.
	* {{hbr1-1\|pf01074277001702\|Olav T. Lindvig}}.		* {{hbr1-1\|pf01074277001702\|Olav T. Lindvig}}.
	*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]		*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]

Cnyborg på 5. nov. 2021 kl. 08:47

2021-11-05T08:47:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 08:47
Linje 23:		Linje 23:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}		*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}.
			* {{hbr1-1\|pf01074277001702\|Olav T. Lindvig}}.
	*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]		*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]
	* {{Norsk krigsleksikon}}		* {{Norsk krigsleksikon}}

MortenHV: brorens navn

2021-03-07T08:08:30Z

brorens navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 08:08
Linje 16:		Linje 16:
	I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme\|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.		I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme\|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)\|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.

	Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].		Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror [[Erling Lindvig\|Erling]]. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].

	Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.		Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

MortenHV: FT 1920!

2021-03-07T08:04:58Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}		{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

			Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken.

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

	Høsten [[1940]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] ~~([[NS]])~~ og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.		Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

	Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.		Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.
Linje 18:		Linje 20:
	Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.		Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

	Lindvig var gift med Ilsa Marquerite ~~Lindvig~~, datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.		Lindvig var gift med [[Ilsa Lindvig\|Ilsa Marquerite Fermann]], datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
			*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}
	*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]		*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]
	* {{Norsk krigsleksikon}}		* {{Norsk krigsleksikon}}

Cnyborg på 11. feb. 2021 kl. 08:25

2021-02-11T08:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2021 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[~~Rikspolitiet\|Rikspolitiets Hederstegn~~]] av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}		{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF på 1. jun. 2020 kl. 20:54

2020-06-01T20:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2020 kl. 20:54
Linje 16:		Linje 16:
	Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].		Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].

	Det vakte en viss furore da han i ~~1980-årene~~ ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.		Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

	Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.		Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.

PaulVIF på 1. jun. 2020 kl. 18:47

2020-06-01T18:47:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2020 kl. 18:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han ~~var utdannet~~ [[offiser]] ~~og deltok som~~ [[fenrik]] under kampene mot de [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet og vendte tilbake ~~hit~~ etter det tyske felttoget. Høsten [[1940]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] ([[NS]]).		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

			Høsten [[1940]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] ([[NS]]) og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

	Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.		Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 07:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og [[Marie Lindvig (1888–1974)\|Marie Larsdatter f. Strandstuen]] (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}		<onlyinclude></onlyinclude>{{thumb\|Lindvig Lie.jpg\|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]]\|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]\|2009}}
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken~~, blant dem broren~~ [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ~~arbeidet i [[Stapo]] og~~ ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944.		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 16:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olaf T. Lindvig\|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme\|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].

	Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken.		Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig\|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken, blant dem broren [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som arbeidet i [[Stapo]] og ble [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944.

	Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.		Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940\|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.
Linje 24:		Linje 24:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}.		*{{folketelling\|pf01074277001702\|Olav Lindvig\|1920\|Ankenes herred}}.
			* Om slektskapet til Gunnar Lindvig: ''Over grensen?'', note 389, s. 193. Utg. Orion. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081020013\|side=195}}.
	* {{hbr1-1\|pf01074277001702\|Olav T. Lindvig}}.		* {{hbr1-1\|pf01074277001702\|Olav T. Lindvig}}.
	*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]		*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]