Olav Bismo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 12:50

2023-08-30T12:50:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944 på [[Lillehammer sykehus]]), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olav Bismo]]''' (født 21. april 1917, død 22. oktober 1944 på [[Lillehammer sykehus]]), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]].

	Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.		Han var eldst av sju søsken, og var sønn av [[Nils Magnus Olsen Bismo (f. 1889)\|Nils Magnus Olsen Bismo]] og [[Ragnhild Olsdatter Nersætern (f. 1894)\|Ragnhild Olsdatter Sanden]]. Han fikk ei søster i 1919. I [[folketellinga 1920]] finner vi ham hos besteforeldrene på morssida, men det er anført at han normalt bodde på Otta med foreldrene.

			Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.

	Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]].		Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]].
Linje 15:		Linje 17:
	*[http://www.selhistorie.no/otta/ottas_gater_og_veger/olav_bismos_gate.html Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]		*[http://www.selhistorie.no/otta/ottas_gater_og_veger/olav_bismos_gate.html Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]
	*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.]		*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.]
			*{{Hbr1-1\|pc00000004707925\|Olav Bismo}}

	{{DEFAULTSORT:BISMO; OLAV}}		{{DEFAULTSORT:BISMO; OLAV}}
Linje 26:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-04-19T09:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 09:46
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
			{{bm}}

Kallrustad: Otta

2015-06-11T07:40:46Z

Otta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2015 kl. 07:40
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sel kommune]]		[[Kategori:Sel kommune]]
			[[Kategori:Otta]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Milorg]]		[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]

Kallrustad på 17. apr. 2015 kl. 10:41

2015-04-17T10:41:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.		Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.

	Drapsmannen, gestapisten [[Arne Braa Saatvedt]], ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på ~~Saatvedt~~ og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på [[Akershus festning]] 20. oktober.		Drapsmannen, gestapisten [[Arne Braa Saatvedt]], ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Bismo og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på [[Akershus festning]] 20. oktober.

	I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. [[Olav Bismos gate]] er oppkalt etter han.		I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. [[Olav Bismos gate]] er oppkalt etter han.

Kallrustad på 17. apr. 2015 kl. 09:59

2015-04-17T09:59:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]].		'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944 på [[Lillehammer sykehus]]), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]].

	Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.		Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-04-17T09:49:10Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 09:49
Linje 13:		Linje 13:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]		*[http://www.selhistorie.no/otta/ottas_gater_og_veger/olav_bismos_gate.html Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]
	*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.]		*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.]

Kallrustad på 17. apr. 2015 kl. 09:48

2015-04-17T09:48:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. ~~Bismositt hadde han på Otta Apotek, som altmuligmann~~		'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]].

	Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.		Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.

	Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]].		Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]].

Kallrustad: myrda av gestapisten Saatvedt, som seinere ble henretta

2015-04-17T09:47:42Z

myrda av gestapisten Saatvedt, som seinere ble henretta

Ny side

'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Bismositt hadde han på Otta Apotek, som altmuligmann

Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.

Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]].

Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.

Drapsmannen, gestapisten [[Arne Braa Saatvedt]], ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Saatvedt og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på [[Akershus festning]] 20. oktober.

I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. [[Olav Bismos gate]] er oppkalt etter han.

== Kilder og litteratur ==

*[Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]
*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.]

{{DEFAULTSORT:BISMO; OLAV}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]