Olav Gurvin - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:59:40Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:59
Linje 8:		Linje 8:
	Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.		Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.

	I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med [[Fartein Valen]] og [[Ole Mørk Sandvik]] som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro ~~til~~ til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.		I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med [[Fartein Valen]] og [[Ole Mørk Sandvik]] som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.

	I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].		I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].

Cnyborg på 16. mar. 2017 kl. 12:31

2017-03-16T12:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 12:31
Linje 38:		Linje 38:
	*[http://www.hf.uio.no/imv/om/imv-historie/aktorar/olav-gurvin.html Om Olav Gurvin hos UiO/Institutt for musikkvitenskap]		*[http://www.hf.uio.no/imv/om/imv-historie/aktorar/olav-gurvin.html Om Olav Gurvin hos UiO/Institutt for musikkvitenskap]
	* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.		* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.
			* {{hbr1-1\|pf01037335026311\|Olav Gurvin}}.
	*{{folketelling\|pf01037335026311\|Olav Gurvin\|1900\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037335026311\|Olav Gurvin\|1900\|Bergen kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036669002533\|Olav Ellingsen Gurvin\|1910\|Fitjar herred}}		*{{folketelling\|pf01036669002533\|Olav Ellingsen Gurvin\|1910\|Fitjar herred}}
Linje 56:		Linje 57:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Enkelte bosteder */

2017-03-09T22:19:19Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 22:19
Linje 21:		Linje 21:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''Studiehjem for unge piker'', men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.		Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''[[Studiehjem for unge piker]]'', men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Kilder */

2016-04-01T21:05:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 21:05
Linje 36:		Linje 36:
	*Aftenposten 2. november 1974: nekrolog over Olav Gurvin av Dag Winding-Sørensen.		*Aftenposten 2. november 1974: nekrolog over Olav Gurvin av Dag Winding-Sørensen.
	*[https://nbl.snl.no/Olav_Gurvin Nils Grinde om Olav Gurvin i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Olav_Gurvin Nils Grinde om Olav Gurvin i Norsk biografisk leksikon]
			*[http://www.hf.uio.no/imv/om/imv-historie/aktorar/olav-gurvin.html Om Olav Gurvin hos UiO/Institutt for musikkvitenskap]
	* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.		* DIS Norge: opplysninger om Dagny Gurvins gravsted.
	*{{folketelling\|pf01037335026311\|Olav Gurvin\|1900\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037335026311\|Olav Gurvin\|1900\|Bergen kjøpstad}}

Stigrp: /* Liv og virke */ sensorer

2016-04-01T21:04:04Z

Liv og virke: sensorer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 21:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin. I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk . I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.		Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.

			I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med [[Fartein Valen]] og [[Ole Mørk Sandvik]] som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.

	I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].		I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].

Stigrp: Personer med utdanning fra Tyskland

2016-04-01T06:23:10Z

Personer med utdanning fra Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2016 kl. 06:23
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-31T23:26:27Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 23:26
Linje 12:		Linje 12:
	I 1958 ble Institutt for musikkvitenskap opprettet ved Universitetet i Oslo, og Gurvin ble instituttets første bestyrer. Også da det i 1962 ble opprettet et nytt musikkvitenskapelig institutt ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, var Gurvin deltaktig.		I 1958 ble Institutt for musikkvitenskap opprettet ved Universitetet i Oslo, og Gurvin ble instituttets første bestyrer. Også da det i 1962 ble opprettet et nytt musikkvitenskapelig institutt ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, var Gurvin deltaktig.

	I 1962 ble Gurvin også den første formannen i komiteen som skulle stå for utgivelsen av [[Edvard Grieg]]s samlede verker (første bind kom ut i 1977). I 1964 ble Norsk musikkforskerlag stiftet, og også her ble Gurvin den første formannen. Da første bind i serien Norsk folkemusikk, Hardingfeleslåttene, kom i 1958 var Gurvin hovedredaktør.		I 1962 ble Gurvin også den første formannen i komiteen som skulle stå for utgivelsen av [[Edvard Grieg]]s samlede verker (første bind kom ut i 1977). I 1964 ble Norsk musikkforskerlag stiftet, og også her ble Gurvin den første formannen. Da første bind i serien ''Norsk folkemusikk, Hardingfeleslåttene'', kom i 1958 var Gurvin hovedredaktør.

	Olav Gurvin deltok også i det praktiske musikkliv. Han dirigerte flere kor mellom 1930 og 1947, han var redaktør for tidsskriftet ''Norsk Musikkliv'' 1942–1951, og i årene 1945–1958 var han musikkritiker i [[Verdens Gang]].		Olav Gurvin deltok også i det praktiske musikkliv. Han dirigerte flere kor mellom 1930 og 1947, han var redaktør for tidsskriftet ''Norsk Musikkliv'' 1942–1951, og i årene 1945–1958 var han musikkritiker i [[Verdens Gang]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-31T23:12:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 23:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin. I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk . I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.		Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin. I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk . I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen ''Frå tonalitet til atonalitet'', som bidro til til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.

	I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].		I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet [[Norsk Folkemusikkinstitutt]].

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-03-31T23:10:19Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 23:10
Linje 19:		Linje 19:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''Studiehjem for unge piker'' ~~til~~, men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.		Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''Studiehjem for unge piker'', men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-03-31T23:08:13Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 23:08
Linje 19:		Linje 19:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. ~~På samme adresse holdt~~ ''Studiehjem for unge piker'' til, men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.		Ved folketellingen for 1910 er Olav Gurvin oppført i ''Øvregadens Almending'' i Bergen sammen med faren, som da var enkemann, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i [[Fitjar kommune\|Fitjar herred]], som kirkesanger og lærer, med bosted ''Prestegaarden''. I adresseboka for Oslo for 1933 er Gurvin oppført som mag.art. med adresse [[Ullevålsveien]] 12. I adresseboka samme sted for 1941 er han oppført som dr. philos. på adressen [[Geitmyrsveien]] 11, og den samme adressen han oppført med i adresseboka for 1970/71. Dette er en bygård som også huset ''Studiehjem for unge piker'' til, men hjemmet benyttet kun to etasjer fram til 1977.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==