Olav Hasselknippe - Sideversjonshistorikk

MortenHV: mer familie

2019-05-21T20:49:21Z

mer familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2019 kl. 20:49
Linje 7:		Linje 7:
	Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.		Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.

	Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han ~~sønnen~~ [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond. ~~Datteren~~ Sigrun (–1972) var gift med [[Jens Houth (gardbruker)\|Jens Houth]] på [[Lysaker (Vardal)\|Lysaker]] i Vardal.		Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med [[Karen Hasselknippe\|Karen f. Skumsrud]] (1897–1963) hadde han eldstesønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond. Videre hadde de sønnene [[Finn Hasselknippe\|Finn]], [[Leif Hasselknippe\|Leif]] og [[Ivar Hasselknippe\|Ivar]] og datteren Sigrun <!--(–1972) -->som var gift med [[Jens Houth (gardbruker)\|Jens Houth]] på [[Lysaker (Vardal)\|Lysaker]] i Vardal.

	== Kilder ==		== Kilder ==

MortenHV: noe mer

2019-02-04T20:41:41Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 20:41
Linje 7:		Linje 7:
	Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.		Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.

	Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han sønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond.		Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han sønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond. Datteren Sigrun (–1972) var gift med [[Jens Houth (gardbruker)\|Jens Houth]] på [[Lysaker (Vardal)\|Lysaker]] i Vardal.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 21:		Linje 21:
	*«Hasselknippe, Per» i Juul Møller, Tryggve (red., 1965). ''Studentene fra 1940'', s. 212		*«Hasselknippe, Per» i Juul Møller, Tryggve (red., 1965). ''Studentene fra 1940'', s. 212
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminner]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminner]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036438002836\|Olav Hasselknippe}}.		* {{hbr1-1\|pf01036438002836\|Olav Hasselknippe}}.

	{{DEFAULTSORT:Hasselknippe; Olav}}		{{DEFAULTSORT:Hasselknippe; Olav}}

	[[Kategori:Fødsler i 1893]]		[[Kategori:Fødsler i 1893]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
Linje 35:		Linje 31:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 6. aug. 2018 kl. 19:46

2018-08-06T19:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 19:46
Linje 3:		Linje 3:
	Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.		Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.

	Han hadde skolegang i Gjøvik, men kanskje enda viktigere tjenestegjorde han som mekaniker i [[Hærens flyvevesen]]. Sammen med storebroren [[Lars Hasselknippe\|Lars]], som åpna [[Gjøvik ~~Automobilvæksted~~]] i 1911, ble han en foregangsfigur i bilbransjen i [[Vestoppland]]. Han skal ha fått bilsertifikat «nr. 19» i 1912 og begynt med bilen i yrkessammenheng. Veiene var ofte dårlige, og om vinteren reint umulige. [[Reidar Mollgard]] skriver om Hasselknippes oppfinnsomhet at han «kjørte en tid en postrute kombinert med persontrafikk fra [[Gjøvik]] til Biri over [Mjøs]isen, og til dels på samme måten til [[Moelv]] i korrespondanse med togene der. Kjøringen foregikk med motorsykkel med sidevogn, med motorslede av eget fabrikat eller med bil». Dette egne fabrikatet ble patentert i mars 1916 under navnet ''Motorslæde nr. 1'', og på grunn av det har brødrene blitt kalt for «snøskuterens oldefar». I 1918 kunne de presentere ''Motorslæde nr. 2'', men produksjonen gikk i stå på grunn av de dårlige økonomiske tidene.		Han hadde skolegang i Gjøvik, men kanskje enda viktigere tjenestegjorde han som mekaniker i [[Hærens flyvevesen]]. Sammen med storebroren [[Lars Hasselknippe\|Lars]], som åpna [[Gjøvik Automobilværksted]] i 1911, ble han en foregangsfigur i bilbransjen i [[Vestoppland]]. Han skal ha fått bilsertifikat «nr. 19» i 1912 og begynt med bilen i yrkessammenheng. Veiene var ofte dårlige, og om vinteren reint umulige. [[Reidar Mollgard]] skriver om Hasselknippes oppfinnsomhet at han «kjørte en tid en postrute kombinert med persontrafikk fra [[Gjøvik]] til Biri over [Mjøs]isen, og til dels på samme måten til [[Moelv]] i korrespondanse med togene der. Kjøringen foregikk med motorsykkel med sidevogn, med motorslede av eget fabrikat eller med bil». Dette egne fabrikatet ble patentert i mars 1916 under navnet ''Motorslæde nr. 1'', og på grunn av det har brødrene blitt kalt for «snøskuterens oldefar». I 1918 kunne de presentere ''Motorslæde nr. 2'', men produksjonen gikk i stå på grunn av de dårlige økonomiske tidene.

	Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.		Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.

Andreas Mar-Nor på 20. okt. 2017 kl. 06:16

2017-10-20T06:16:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Hasselknippe\|Olav Eivind Martiniussen Hasselknippe]]''' (født 30. januar 1893 i [[Biri kommune]], død 1971) var pionér i ~~bilbransjen~~.		'''[[Olav Hasselknippe\|Olav Eivind Martiniussen Hasselknippe]]''' (født 30. januar 1893 i [[Biri kommune]], død 1971) var pionér i [[bilbransje]]n.

	Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.		Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-10-26T11:09:59Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 11:09
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Rutebilselskaper]]~~
	[[Kategori:Bilmekanikere]]		[[Kategori:Bilmekanikere]]
	[[Kategori:Oppfinnere]]		[[Kategori:Oppfinnere]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]

Cnyborg: hbr

2016-01-22T09:20:24Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 09:20
Linje 21:		Linje 21:
	*«Hasselknippe, Per» i Juul Møller, Tryggve (red., 1965). ''Studentene fra 1940'', s. 212		*«Hasselknippe, Per» i Juul Møller, Tryggve (red., 1965). ''Studentene fra 1940'', s. 212
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminner]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminner]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036438002836\|Olav Hasselknippe}}.

	{{DEFAULTSORT:Hasselknippe; Olav}}		{{DEFAULTSORT:Hasselknippe; Olav}}

MortenHV: litt mer

2015-01-20T22:06:08Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2015 kl. 22:06
Linje 3:		Linje 3:
	Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.		Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe\|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900\|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910\|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.

	Sammen med ~~broren~~ [[Lars Hasselknippe\|Lars]] ble han en foregangsfigur i bilbransjen i [[Vestoppland]]. Han skal ha fått bilsertifikat «nr. 19» i 1912 og begynt med bilen i yrkessammenheng. Veiene var ofte dårlige, og om vinteren reint umulige. [[Reidar Mollgard]] skriver om Hasselknippes oppfinnsomhet at han «kjørte en tid en postrute kombinert med persontrafikk fra [[Gjøvik]] til Biri over [Mjøs]isen, og til dels på samme måten til [[Moelv]] i korrespondanse med togene der. Kjøringen foregikk med motorsykkel med sidevogn, med motorslede av eget fabrikat eller med bil». Dette egne fabrikatet ~~kom~~ i 1916, og på grunn av det har brødrene blitt kalt for «snøskuterens oldefar».		Han hadde skolegang i Gjøvik, men kanskje enda viktigere tjenestegjorde han som mekaniker i [[Hærens flyvevesen]]. Sammen med storebroren [[Lars Hasselknippe\|Lars]], som åpna [[Gjøvik Automobilvæksted]] i 1911, ble han en foregangsfigur i bilbransjen i [[Vestoppland]]. Han skal ha fått bilsertifikat «nr. 19» i 1912 og begynt med bilen i yrkessammenheng. Veiene var ofte dårlige, og om vinteren reint umulige. [[Reidar Mollgard]] skriver om Hasselknippes oppfinnsomhet at han «kjørte en tid en postrute kombinert med persontrafikk fra [[Gjøvik]] til Biri over [Mjøs]isen, og til dels på samme måten til [[Moelv]] i korrespondanse med togene der. Kjøringen foregikk med motorsykkel med sidevogn, med motorslede av eget fabrikat eller med bil». Dette egne fabrikatet ble patentert i mars 1916 under navnet ''Motorslæde nr. 1'', og på grunn av det har brødrene blitt kalt for «snøskuterens oldefar». I 1918 kunne de presentere ''Motorslæde nr. 2'', men produksjonen gikk i stå på grunn av de dårlige økonomiske tidene.

	I 1920 begynte ~~han~~ rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde ~~verkstedet~~ i 13–15.		Brødrene hadde også et firma innen elektrisk belysning som het ''Elektrisk-Mekanisk Byraa'', som gikk konkurs. I 1920 begynte Olav Hasselknippe i stedet rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde sitt verksted i nummer 13–15.

	Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han sønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond.		Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han sønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond.

MortenHV: Gjøvik-historie

2015-01-20T21:01:47Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Olav Hasselknippe|Olav Eivind Martiniussen Hasselknippe]]''' (født 30. januar 1893 i [[Biri kommune]], død 1971) var pionér i bilbransjen.

Han het opprinnelig kun Martiniussen. Faren Martinius bodde på garden [[Hasselknippe]] i [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], hvor Olavs onkel [[Peder Hasselknippe|Peder]] var hovedpersonen i husstanden. Olav bodde imidlertid et annet sted i [[folketellinga 1900|1900]], nemlig som fostersønn hos [[Jens Lunden]] på [[Lunden søndre]], også det i Biri. I [[folketellinga 1910|1910]] var han imidlertid registrert på Hasselknippe, hvor storfamilien bodde—nå også med Hasselknippe som etternavn.

Sammen med broren [[Lars Hasselknippe|Lars]] ble han en foregangsfigur i bilbransjen i [[Vestoppland]]. Han skal ha fått bilsertifikat «nr. 19» i 1912 og begynt med bilen i yrkessammenheng. Veiene var ofte dårlige, og om vinteren reint umulige. [[Reidar Mollgard]] skriver om Hasselknippes oppfinnsomhet at han «kjørte en tid en postrute kombinert med persontrafikk fra [[Gjøvik]] til Biri over [Mjøs]isen, og til dels på samme måten til [[Moelv]] i korrespondanse med togene der. Kjøringen foregikk med motorsykkel med sidevogn, med motorslede av eget fabrikat eller med bil». Dette egne fabrikatet kom i 1916, og på grunn av det har brødrene blitt kalt for «snøskuterens oldefar».

I 1920 begynte han rutebiltrafikken for alvor, med ei rute mellom Gjøvik og [[Dokka]]. Bilen—en sjuseters Nash—gikk et begrenset antall ganger dag. Utvidelser fulgte, og i 1928 hadde han en buss med plass til atten passasjerer. I 1935 holdt Olav til med sitt busselskap i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] 8 i [[Gjøvik sentrum]] mens Lars hadde verkstedet i 13–15.

Han døde i 1971 og er begravet på [[Gjøvik kirkegård]]. Med Karen f. Skumsrud hadde han sønnen [[Per Hasselknippe]], som i tillegg til mye annet ga ut boka ''Et liv blant go'e busser'' i 2000—publisert av Olav Hasselknippes minnefond.

== Kilder ==
*{{folketelling|bf01037089000422|Hasselknippe (gaard)|1900|Biri herred}}
*{{folketelling|pf01037089004533|Olav Eivin Lunden|1900|Biri herred}}
*{{folketelling|pf01036438002836|Olav M. Hasselknippe|1910|Biri herred}}
*[http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/kilder/oppland/1935_adressebok_Opland_fylke_Gjovik_Biri_Snertingdal_Vardal_150dpi.pdf Utdrag fra OPLAND FYLKES ADRESSEBOK med skatteligninger. 1ste utgave 1935-36. Gjøvik, Biri, Snertingdal og Vardal herreder]. Oppr. utgitt av Hans G. Moes forlag i februar 1935
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 287, 356
*[[Leif Blichfeldt|Blichfeldt, Leif]] (1981). ''Det var en gang: Gjøvik-glimt fra en svunnen tid'', s. 29 (også fotografi)
*Bertheau, Øistein (1991). ''Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge''. Oslo: Norsk teknisk museum, kap. 4
*Kvamme, Paal (1999). ''Trollmenn & askeladdar: Norges kuriøse bilproduksjon'', s. 28-32
*Hasselknippe, Per (2000). ''Et liv blant go'e busser''
*«Hasselknippe, Per» i Juul Møller, Tryggve (red., 1965). ''Studentene fra 1940'', s. 212
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminner]

{{DEFAULTSORT:Hasselknippe; Olav}}

[[Kategori:Fødsler i 1893]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Rutebilselskaper]]
[[Kategori:Bilmekanikere]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Redalen]]