Olav Larssen (1894–1981) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:23
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
			{{bm}}

PaulVIF på 3. apr. 2020 kl. 17:56

2020-04-03T17:56:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~ \| Olav Larssen faksimile Aftenposten 1981.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen. }}		{{thumb\|Olav Larssen faksimile Aftenposten 1981.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen. }}

	'''[[Olav Larssen (~~1894-1981~~)\|Olav Larssen]]''' (født 10. juli 1894 i [[Furnes]] (nå [[Ringsaker kommune]]), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] 1949-1963.		'''[[Olav Larssen (1894–1981)\|Olav Larssen]]''' (født 10. juli 1894 i [[Furnes]] (nå [[Ringsaker kommune]]), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] 1949-1963.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Olav Larssen (1894-1981) til Olav Larssen (1894–1981): riktig tegnsetting

2020-04-03T17:56:01Z

PaulVIF flyttet siden Olav Larssen (1894-1981) til Olav Larssen (1894–1981): riktig tegnsetting

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 17:56
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Bosteder */

2019-09-25T09:32:18Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 09:32
Linje 24:		Linje 24:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på Dalen i [[Vang herred (Hedmark)\|Vang herred]] sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 55.		Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, [[Vestre Disen (Vang gnr. 3)\|Disen]] i [[Vang herred (Hedmark)\|Vang herred]], sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 55.

	I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.		I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i ''Arbeiderbladet'' på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Kallrustad: /* Bosteder */ lenke

2019-09-25T09:20:31Z

Bosteder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 09:20
Linje 24:		Linje 24:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på Dalen i Vang herred sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 55.		Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på Dalen i [[Vang herred (Hedmark)\|Vang herred]] sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 55.

	I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.		I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.

Vidariv på 10. apr. 2018 kl. 12:55

2018-04-10T12:55:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 12:55
Linje 43:		Linje 43:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910]
			*{{hbr1-1\|pf01037051000809\|Olav Larssen}}

	{{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}}		{{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}}

Kallrustad: lenke, dreiv knottfabrikk

2018-01-19T08:25:41Z

lenke, dreiv knottfabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 08:25
Linje 17:		Linje 17:
	I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.		I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.

	Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.		Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en [[knottfabrikk]] som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.

	Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av [[Reidar Hirsti]]. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.		Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av [[Reidar Hirsti]]. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-12-29T19:51:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2015 kl. 19:51
Linje 17:		Linje 17:
	I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.		I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.

	Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''.		Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.

	~~I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.~~		Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av [[Reidar Hirsti]]. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.

	Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.

	Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.		Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.

Gunnar E. Kristiansen: /* Liv og virke */

2015-12-12T11:06:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 11:06
Linje 15:		Linje 15:
	Larssen ble deretter redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.		Larssen ble deretter redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.

	I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo ~~1935~~, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.		I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.

	Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen regjeringen Nygaardsvold til Tromsø, men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''.		Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''.

	I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.		I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir\|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.

Stigrp: /* Ettermæle */

2015-05-13T20:01:37Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 20:01
Linje 35:		Linje 35:
	{{sitat\|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}}		{{sitat\|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}}

	Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.		Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen ''Redaktør'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==