Olav Sverre Benjaminsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. nov. 2020 kl. 06:03

2020-11-10T06:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 06:03
Linje 6:		Linje 6:
	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].

	Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (~~d. 1942~~)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (~~d. 1942~~)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (~~d. 1942~~)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.		Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (1898–1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (1895–1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.

	Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.		Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.

Cnyborg: korr

2016-09-12T09:18:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 09:18
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)\|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)\|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).		Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)\|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)\|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).

	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>. Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].

	Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.		Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2016-09-12T09:06:05Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 09:06
Linje 23:		Linje 23:

	* {{hbr1-1\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen}}.
	* Lykke~~, Erik (red.): ''43 nordmenn henrettet i Falstadskogen''. Trondheim.~~ 1995~~. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010090203004~~}}.		* {{Lykke 1995}}.
	* {{Jødenes historie i Norge 2}}.		* {{Jødenes historie i Norge 2}}.
	* {{Nøkleby 1996}}.		* {{Nøkleby 1996}}.

Cnyborg på 12. sep. 2016 kl. 09:03

2016-09-12T09:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 09:03
Linje 6:		Linje 6:
	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>. Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>. Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].

	Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [Falstad fangeleir]] den 21. januar.		Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.

	Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[~~Trtondheim~~ Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.		Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.

	Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' hadde holdt til.		Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' hadde holdt til.

Cnyborg på 12. sep. 2016 kl. 08:14

2016-09-12T08:14:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 08:14
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)\|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)\|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).		Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)\|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)\|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).

	I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> ~~Ut fra hennes etternavn og alder er det rimelig å anta at det~~ var Julie Petrine Benjaminsens mor ~~eller tante~~. I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].		I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)\|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)\|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling\|pf01037426025759\|Olaf Benjaminsen\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>. Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde\|pd00000000322736\|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)\|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)\|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling\|pf01036806050944\|Olaf Benjaminsen\|1910\|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)\|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen\|1925\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].

	Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [Falstad fangeleir]] den 21. januar.		Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)\|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)\|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)\|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)\|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [Falstad fangeleir]] den 21. januar.

Cnyborg på 12. sep. 2016 kl. 07:34

2016-09-12T07:34:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 07:34
Linje 12:		Linje 12:
	Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' hadde holdt til.		Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' hadde holdt til.

	Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til [[Møllergata 19]] i [[Oslo]], og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], [[Gestapo]]s hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av [[Sicherheitsdienst]], som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.		Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til [[Møllergata 19]] i [[Oslo]], og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], [[Gestapo]]s hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av [[Sicherheitsdienst]], som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.<ref>Lykke 1995: 7.</ref>

	De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på [[Kristiansten festning]] i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i [[Trondheimsfjorden]] i mai 1945.		De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på [[Kristiansten festning]] i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i [[Trondheimsfjorden]] i mai 1945.
Linje 23:		Linje 23:

	* {{hbr1-1\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01063300039392\|Olav Sverre Benjaminsen}}.
	* Lykke, Erik: ''43 nordmenn henrettet i Falstadskogen''. Trondheim. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010090203004}}.		* Lykke, Erik (red.): ''43 nordmenn henrettet i Falstadskogen''. Trondheim. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010090203004}}.
	* {{Jødenes historie i Norge 2}}.		* {{Jødenes historie i Norge 2}}.
	* {{Nøkleby 1996}}.		* {{Nøkleby 1996}}.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Olav Sverre Benjaminsen Våre falne.jpg|Olav Sverre Benjaminsen. Fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Olav Sverre Benjaminsen''' (født 26. juli 1899 i Trondheim, dø...

2016-09-12T07:33:03Z

Ny side: {{thumb|Olav Sverre Benjaminsen Våre falne.jpg|Olav Sverre Benjaminsen. Fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Olav Sverre Benjaminsen''' (født 26. juli 1899 i Trondheim, dø...

Ny side

{{thumb|Olav Sverre Benjaminsen Våre falne.jpg|Olav Sverre Benjaminsen. Fra ''Våre falne''.|Ukjent}}
'''[[Olav Sverre Benjaminsen]]''' (født [[26. juli]] [[1899]] i [[Trondheim]], død [[7. mars]] [[1942]]) var aktiv i [[arbeiderbevegelsen]] og ble under [[andre verdenskrig]] involvert i motstandsarbeid. Han ble på grunn av dette henretta av tyskerne i mars 1942.

Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).

I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie (f. 1840)|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling|pf01037426025759|Olaf Benjaminsen|1900|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Ut fra hennes etternavn og alder er det rimelig å anta at det var Julie Petrine Benjaminsens mor eller tante. I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling|pf01036806050944|Olaf Benjaminsen|1910|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen|1925|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].

Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [Falstad fangeleir]] den 21. januar.

Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trtondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.

Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' hadde holdt til.

Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til [[Møllergata 19]] i [[Oslo]], og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]], [[Gestapo]]s hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av [[Sicherheitsdienst]], som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.

De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på [[Kristiansten festning]] i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i [[Trondheimsfjorden]] i mai 1945.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen}}.
* Lykke, Erik: ''43 nordmenn henrettet i Falstadskogen''. Trondheim. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010090203004}}.
* {{Jødenes historie i Norge 2}}.
* {{Nøkleby 1996}}.
* {{Våre falne 1|228}}.

{{DEFAULTSORT:Benjaminsen, Olav Sverre}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Arbeidere]]
[[kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{bm}}