Olav Torkjellsen Langerud - Sideversjonshistorikk

Siri J: {{ikke koord}}

2018-01-31T01:50:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 01:50
Linje 6:		Linje 6:

	==== Referanser ====		==== Referanser ====
	<references/>		<references />

	==== Litteratur og kilder ====		==== Litteratur og kilder ====
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T12:49:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 12:49
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Korr.

2015-10-01T07:11:10Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 07:11
Linje 3:		Linje 3:
	Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet bosatte seg på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>		Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet bosatte seg på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>

	Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy ~~anerkjennelse~~ i Tinn. Halvor H. Einung forteller at distriktslegen i Tinn, dr. Arent Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke me' Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.<ref>Fæhn og Holte 1987: Samme sted.</ref>		Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy anseelse i Tinn. Halvor H. Einung forteller at distriktslegen i Tinn, dr. Arent Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke me' Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.<ref>Fæhn og Holte 1987: Samme sted.</ref>

	==== Referanser ====		==== Referanser ====

Ola Alsvik: Korrektur - tilleggsoppl.

2015-10-01T07:08:53Z

Korrektur - tilleggsoppl.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Olav Torkjellsen Langerud''' (født 1827 eller 1828, død 1893) var en smed fra [[Tinn kommune]]. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra [[Numedal]]. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.<ref>Einung 1953: s. 180.</ref>		'''Olav Torkjellsen Langerud''' (født 1827 eller 1828, død 1893) var en smed fra [[Tinn kommune]]. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra [[Numedal]]. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.<ref>Einung 1953: s. 180.</ref>

	Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet ~~endte opp~~ på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>		Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet bosatte seg på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>

	Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy anerkjennelse i Tinn. Halvor H. Einung forteller at ~~kommunelegen~~ i Tinn, dr. Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke ~~med~~ Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.<ref>Fæhn og Holte 1987: Samme sted.</ref>		Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy anerkjennelse i Tinn. Halvor H. Einung forteller at distriktslegen i Tinn, dr. Arent Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke me' Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.<ref>Fæhn og Holte 1987: Samme sted.</ref>

	==== Referanser ====		==== Referanser ====

Ola Alsvik: korrektur

2015-09-30T12:02:17Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2015 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Olav Torkjellsen Langerud''' (født 1827 eller 1828, død ~~1924~~) var en smed fra [[Tinn kommune]]. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra [[Numedal]]. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.<ref>Einung 1953: s. 180.</ref>		'''Olav Torkjellsen Langerud''' (født 1827 eller 1828, død 1893) var en smed fra [[Tinn kommune]]. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra [[Numedal]]. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.<ref>Einung 1953: s. 180.</ref>

	Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet endte opp på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>		Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet endte opp på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>

Ola Alsvik: Ny artikkel

2015-09-30T12:00:33Z

Ny artikkel

Ny side

'''Olav Torkjellsen Langerud''' (født 1827 eller 1828, død 1924) var en smed fra [[Tinn kommune]]. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra [[Numedal]]. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.<ref>Einung 1953: s. 180.</ref>

Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.<ref>Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.</ref> Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.<ref>Einung 1953: s. 430.</ref> Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002811 Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld]</ref> Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet endte opp på Jordet under Hovshus.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 158.</ref>

Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy anerkjennelse i Tinn. Halvor H. Einung forteller at kommunelegen i Tinn, dr. Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke med Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.<ref>Fæhn og Holte 1987: Samme sted.</ref>

==== Referanser ====
<references/>

==== Litteratur og kilder ====
*Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.
*Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen Kulturverkstad 1987.
*Folketellingen 1865.

[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Smeder]]