Olav den hellige - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Olavstradisjonen */

2023-07-13T07:16:37Z

Olavstradisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 07:16
Linje 83:		Linje 83:

	== Olavstradisjonen ==		== Olavstradisjonen ==
	1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.		Som følge av at kong [[Christian III]] innførte [[reformasjonen]] i 1537, betydde dette slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Den folkelige videreføringen av katolisismen i det som kalles [[Motreformasjonen]] artet dette seg ved at folk gjorde korsets tegn, falt på kne, kysset hverandre, framførte bønner og sanger til [[jomfru Maria]] og Olav den hellige. Det ble fortalt heltehistorier om St. Olav og feiret [[Leksikon:Kyrmesse\|kyrmesse]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet], Øystein Rian, Norgeshistorie.no </ref>

			Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.

	Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at		Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at

PaulVIF: /* Olav den hellige i den katolske kirke */

2023-07-13T07:09:43Z

Olav den hellige i den katolske kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 07:09
Linje 122:		Linje 122:
	Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].		Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].

	I [[1929]] kom det også en [[St. ~~Olavs~~ kirke (Tønsberg)\|St. ~~Olavs~~ kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.		I [[1929]] kom det også en [[St. Olav kirke (Tønsberg)\|St. Olav kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.

	I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor riktig periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.		I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor riktig periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.

Marthe Glad: /* Olavstradisjonen */

2023-06-21T08:55:54Z

Olavstradisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 08:55
Linje 83:		Linje 83:

	== Olavstradisjonen ==		== Olavstradisjonen ==
	1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.		1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.

	Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at		Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at

Cnyborg på 14. mar. 2023 kl. 08:06

2023-03-14T08:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 08:06
Linje 167:		Linje 167:
	Etterfølger=[[Håkon Eiriksson\|Håkon Eiriksson Ladejarl]]}}		Etterfølger=[[Håkon Eiriksson\|Håkon Eiriksson Ladejarl]]}}
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]

Cnyborg: /* Helligkåret */

2021-01-18T10:10:08Z

Helligkåret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:10
Linje 79:		Linje 79:

	Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop\|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164.		Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop\|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164.

			Fordi Olav døde før det store skismaet i 1054, der den universelle kirka ble delt i den katolske og [[Ortodoks kristendom\|de ortodokse]] kirkene, æres han som helgen både i vestlig og østlig tradisjon.

	== Olavstradisjonen ==		== Olavstradisjonen ==

Olecwh: /* I viking */

2019-12-05T11:34:11Z

I viking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 11:34
Linje 14:		Linje 14:
	==I viking==		==I viking==
	{{thumb\|St. Olav's Square London 2016.JPG\|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|St. Olav's Square London 2016.JPG\|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få ~~tbetalt~~ danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull noe senere.		Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få betalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull og sølv noe senere.

	Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge.		Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge.
Linje 126:		Linje 126:
	== Galleri ==		== Galleri ==

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg\|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline\|John Erling Blad\|2008}}		Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg\|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline\|John Erling Blad\|2008}}
	Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG\|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline\|Chris Nyborg}}		Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG\|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline\|Chris Nyborg}}

Kallrustad: Videre lesing: to nye bøker i 2010-åra

2019-11-19T09:07:12Z

Videre lesing: to nye bøker i 2010-åra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:07
Linje 151:		Linje 151:
	* {{Heimskringla Olav den hellige}}		* {{Heimskringla Olav den hellige}}
	* [[Norges Unge Katolikker\|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993		* [[Norges Unge Katolikker\|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993

			== Videre lesing ==

			* Morten, Øystein 2013: ''Jakten på Olav den Hellige'', Spartacus. ISBN 9788243005655.
			* Skeie, Tore 2018: ''Hvitekrist : Om Olav Haraldsson og hans tid'', Gyldendal. ISBN/EAN: 9788205485273.

	{{Startboks}}		{{Startboks}}
	{{Verv\|		{{Verv\|
Linje 165:		Linje 171:
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Galleri */

2019-09-08T00:35:42Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 00:35
Linje 132:		Linje 132:
	Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg\|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg\|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	~~Fil.~~Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2019-09-08T00:35:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 00:35
Linje 132:		Linje 132:
	Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg\|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg\|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil.Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Olav den hellige i den katolske kirke */

2019-06-30T07:40:35Z

Olav den hellige i den katolske kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2019 kl. 07:40
Linje 118:		Linje 118:
	==Olav den hellige i den katolske kirke==		==Olav den hellige i den katolske kirke==

	Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det ~~kom en menighet i Trondheim~~ i [[1872]] var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].		Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].

	I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)\|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.		I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)\|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.