Olavsrosa - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Tildeling av merket */

2019-04-05T11:37:17Z

Tildeling av merket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 11:37
Linje 474:		Linje 474:
	\| Museet som åpnet i 2001 befinner seg i fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble etablert i 1859. Her ble plagg i bomull og ull, som for eksempel undertøymerket Krone, produsert inntil fabrikken ble nedlagt i 1989. Trikotasjemuseet er en del av [[Museumssenteret i Hordaland]].		\| Museet som åpnet i 2001 befinner seg i fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble etablert i 1859. Her ble plagg i bomull og ull, som for eksempel undertøymerket Krone, produsert inntil fabrikken ble nedlagt i 1989. Trikotasjemuseet er en del av [[Museumssenteret i Hordaland]].
	\| Annenhver søndag hele året (partallsuker) arrangeres barnas produksjonsverksted kl.11-15.30. Vekslende utstillinger, utstillinger, museumsbutikk og enkel kafé. Omvising for grupper også utenfor åpningstid.		\| Annenhver søndag hele året (partallsuker) arrangeres barnas produksjonsverksted kl.11-15.30. Vekslende utstillinger, utstillinger, museumsbutikk og enkel kafé. Omvising for grupper også utenfor åpningstid.
	\| [[Fil:Salhus ~~fabrikk 1935~~.~~jpg~~\|120px\|Salhus Tricotagefabrik ~~i 1935~~]]		\| [[Fil:Salhus Tricotagefabrik.png\|120px\|Salhus Tricotagefabrik]]
	\|-		\|-
	\| [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		\| [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]

PaulVIF på 3. apr. 2019 kl. 18:49

2019-04-03T18:49:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 18:49
Linje 472:		Linje 472:
	\| [[Norsk Trikotasjemuseum]]		\| [[Norsk Trikotasjemuseum]]
	\| Hordaland, [[Bergen]], [[Salhus]]		\| Hordaland, [[Bergen]], [[Salhus]]
	\| Museet som åpnet i 2001 befinner seg i fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble etablert i 1859. Her ble plagg i bomull og ull, som for eksempel undertøymerket Krone, produsert inntil fabrikken ble nedlagt i 1989. Trikotasjemuseet er en del av Museumssenteret i Hordaland.		\| Museet som åpnet i 2001 befinner seg i fabrikklokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble etablert i 1859. Her ble plagg i bomull og ull, som for eksempel undertøymerket Krone, produsert inntil fabrikken ble nedlagt i 1989. Trikotasjemuseet er en del av [[Museumssenteret i Hordaland]].
	\| Annenhver søndag hele året (partallsuker) arrangeres barnas produksjonsverksted kl.11-15.30. Vekslende utstillinger, utstillinger, museumsbutikk og enkel kafé. Omvising for grupper også utenfor åpningstid.		\| Annenhver søndag hele året (partallsuker) arrangeres barnas produksjonsverksted kl.11-15.30. Vekslende utstillinger, utstillinger, museumsbutikk og enkel kafé. Omvising for grupper også utenfor åpningstid.
	\| [[Fil:Salhus fabrikk 1935.jpg\|120px\|Salhus Tricotagefabrik i 1935]]		\| [[Fil:Salhus fabrikk 1935.jpg\|120px\|Salhus Tricotagefabrik i 1935]]

PaulVIF: /* Tildeling av merket */ lenker

2019-03-13T09:42:12Z

Tildeling av merket: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:42
Linje 502:		Linje 502:
	\| [[Parkteateret i Oslo\|Parkteateret Scene i Oslo]]		\| [[Parkteateret i Oslo\|Parkteateret Scene i Oslo]]
	\| Oslo, [[Olaf Ryes plass\|Olav Ryes plass 11]]		\| Oslo, [[Olaf Ryes plass\|Olav Ryes plass 11]]
	\| Bygningen ble oppført som leiegård i 1871-72 av murmester Tøger Christian Killde fra Rakkestad, men gikk i 1907 over til å ha en kulturbestemming. Da etablerte Kristiania Bryggeri Grünerløkkens Kinematograf her, lokalene ble tegnet av arkitekt Frithjof Aslesen, og i 1911 ble bygningen igjen om- og påbygget. To år senere fikk kinoen nytt navn: Grünerløkkens Verdenstheater, og i 1918-22 fant en større ombygning sted. Arkitekt Erik Waldemar Glosimodt ga fasaden sitt nåværende utseende og kinoen skiftet navn til Parkteateret. Interiøret har flere ganger blitt endret. I årene 1926–1991 var Parkteatret kommunal kino. Fra 1992 til 2002 holdt Nordic Black Theatre til her, deretter ble det , før det i 2002 ble gjort om til konsertlokale med et serveringssted i tilknytning.		\| Bygningen ble oppført som leiegård i 1871-72 av murmester Tøger Christian Killde fra Rakkestad, men gikk i 1907 over til å ha en kulturbestemming. Da etablerte Kristiania Bryggeri Grünerløkkens Kinematograf her, lokalene ble tegnet av arkitekt [[Frithjof Aslesen]], og i 1911 ble bygningen igjen om- og påbygget. To år senere fikk kinoen nytt navn: Grünerløkkens Verdenstheater, og i 1918-22 fant en større ombygning sted. Arkitekt [[Erik Waldemar Glosimodt]] ga fasaden sitt nåværende utseende og kinoen skiftet navn til Parkteateret. Interiøret har flere ganger blitt endret. I årene 1926–1991 var Parkteatret kommunal kino. Fra 1992 til 2002 holdt Nordic Black Theatre til her, deretter ble det , før det i 2002 ble gjort om til konsertlokale med et serveringssted i tilknytning.
	\| Konsertsted, kafe		\| Konsertsted, kafe
	\| [[Fil:Parkteatret Grünerløkka Oslo 2014.jpg\|120px\|Parkteateret i 2014]]		\| [[Fil:Parkteatret Grünerløkka Oslo 2014.jpg\|120px\|Parkteateret i 2014]]

Marianne Wiig: bilde spillum

2017-10-27T13:00:46Z

bilde spillum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 13:00
Linje 630:		Linje 630:
	\| Wullum-saga som ble anlagt i Spillumsvika i 1853 var Norges første dampsag, i 1884 skiftet den navn til Spillum Dampsag & Høvleri. Sagen er nå den eneste bevarte, større dampsagbruket i Norge og en del av Norsk Sagbruksmuseum. Arbeidet gjøres nå her stort sett slik det ble gjort før 1947, og tidvis produseres høvlet panel og listverk fremdeles materialer på de gamle sagene og høvleriet.		\| Wullum-saga som ble anlagt i Spillumsvika i 1853 var Norges første dampsag, i 1884 skiftet den navn til Spillum Dampsag & Høvleri. Sagen er nå den eneste bevarte, større dampsagbruket i Norge og en del av Norsk Sagbruksmuseum. Arbeidet gjøres nå her stort sett slik det ble gjort før 1947, og tidvis produseres høvlet panel og listverk fremdeles materialer på de gamle sagene og høvleriet.
	\| Det er mulig å vandre rundt på egen hånd, eller å avtale omvisning gjennom produksjonslokalene på forhånd.		\| Det er mulig å vandre rundt på egen hånd, eller å avtale omvisning gjennom produksjonslokalene på forhånd.
	\|		\| [[Fil:LuftfotoSpillumDampsag.JPG\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Sølvgarden hotell og feriesenter]]		\| [[Sølvgarden hotell og feriesenter]]

Siri J: /* Tildeling av merket */ +bilde

2017-10-26T20:50:59Z

Tildeling av merket: +bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 20:50
Linje 732:		Linje 732:
	\| Kobbergruver som var i drift fra 1865 til 1972. Vigsnes var et av de største kobberverkene nord i Europa frem mot 1895, den stod for 70 % av Norges eksport. På det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.		\| Kobbergruver som var i drift fra 1865 til 1972. Vigsnes var et av de største kobberverkene nord i Europa frem mot 1895, den stod for 70 % av Norges eksport. På det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.
	\| Servering, museum, omvisning, utsalg		\| Servering, museum, omvisning, utsalg
	\|		\| [[Fil:Karmøy, gruvemuseum Vigsnes 24.JPG\|120px]]
	\|-		\|-
	\| [[Villa Norangdal]]		\| [[Villa Norangdal]]

Siri J: /* Tildeling av merket */ -olavsrosa

2017-10-01T10:28:43Z

Tildeling av merket: -olavsrosa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2017 kl. 10:28
Linje 10:		Linje 10:

	==Tildeling av merket==		==Tildeling av merket==
	~~{{under arbeid}}~~
	Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>		Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>

Siri J: +bilde

2017-09-21T16:53:52Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2017 kl. 16:53
Linje 403:		Linje 403:
	\| Slektsgård (rekketun) fra tidlig 1600-tall som er i full drift med sau. Den var i 2003 nominert til UNESCO-pris for spesielt kulturlandskap.		\| Slektsgård (rekketun) fra tidlig 1600-tall som er i full drift med sau. Den var i 2003 nominert til UNESCO-pris for spesielt kulturlandskap.
	\| Overnattingssted		\| Overnattingssted
	\|		\| [[Fil:Seljord, Lien fjellgard IMG 1394.JPG\|120px\|Litt av Lien Fjellgard i 2017]]
	\|-		\|-
	\| [[Losby Gods]]		\| [[Losby Gods]]

Cnyborg: /* Tildeling av merket */

2017-07-26T12:23:45Z

Tildeling av merket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2017 kl. 12:23
Linje 613:		Linje 613:
	\| Smia som ligger i Norsk Kystkultursenter i Vågen, er en tidligere smie som også har vært båthus. Selve Smia er fra 1787.		\| Smia som ligger i Norsk Kystkultursenter i Vågen, er en tidligere smie som også har vært båthus. Selve Smia er fra 1787.
	\| Restaurant, bar, konferanselokaler, uteservering		\| Restaurant, bar, konferanselokaler, uteservering
	\|		\| [[Fil:Smia fiskerestaurant Kristiansund 01.JPG\|120px\|Smia Fiskerestaurant i Kristiansund]]
	\|-		\|-
	\| [[Solbråsetra]]		\| [[Solbråsetra]]

Siri J: /* Tildeling av merket */ puss

2017-07-14T09:28:47Z

Tildeling av merket: puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2017 kl. 09:28
Linje 659:		Linje 659:
	\| [[Sundvolden Hotel]]		\| [[Sundvolden Hotel]]
	\| Buskerud, [[Hole kommune\|Hole]]		\| Buskerud, [[Hole kommune\|Hole]]
	\| Var, inntil den nye kongeveien kom i 1805, et enkelt herberge. ~~Fra 1848 ble det utviklet til den tids mest populære reisemål av Thomas Bennet. Hotellet~~ ligger i en vernet park med høye løvtrær og har en bred samling av original kunst. Nær hotellet er helleristninger funnet.		\| Var, inntil den nye kongeveien kom i 1805, et enkelt herberge. Dagens hotell ligger i en vernet park med høye løvtrær og har en bred samling av original kunst. Nær hotellet er helleristninger funnet.
	\| Overnattings- og serveringssted, utstilling, utsalg		\| Overnattings- og serveringssted, utstilling, utsalg
	\| [[Fil:Sundvolden hotel - Stort gammelt trehus - NB MS G4 0488.jpg\|120px\|Hotellets fasade rundt 1900]]		\| [[Fil:Sundvolden hotel - Stort gammelt trehus - NB MS G4 0488.jpg\|120px\|Hotellets fasade rundt 1900]]

Siri J: puss

2017-07-05T08:30:30Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olavsrosa]]''' er et kvalitetsmerke som deles ut av [[Norsk Kulturarv]] til opplevelsestilbud innenfor feltet «kulturarvsbaserte opplevelser». Den gis til tilbud som holder spesielt høy standard når det gjelder formidling av kulturarven og bevaring av kulturhistorien.		'''[[Olavsrosa]]''' er et kvalitetsmerke som deles ut av [[Norsk Kulturarv]] til opplevelsestilbud innenfor feltet «kulturarvsbaserte opplevelser». Den gis til tilbud som holder spesielt høy standard når det gjelder formidling av kulturarven og bevaring av kulturhistorien.

	Kvalitetsmerket er et symbol på ærbødig respekt for historien og hvordan kulturarven kan brukes i dag. Den er ikke bare en anerkjennelse, men og en forpliktelse idet mottagerne ansees å være ambassadører for og formidlere av en levende kulturarv. Frem til oktober 2008 hadde 105 bedrifter og tiltak tilknyttet kulturarvsprosjekter blitt tildelt Olavsrosa<ref>[http://www.~~olavsrosa~~.no/olavsrosa.~~aspx Oversikt over Olavsrose-steder~~]</ref>. Disse prosjektene representerer et mangfold, eksempler er [[Agatunet]], [[Sjøgata i Mosjøen]], [[Røkenes i Harstad\|Røkenes gård]], [[Gamle Hvam museum\|Gamle Hvam]], [[Hardanger Fartøyvernsenter]], [[D/S «Skibladner»]], [[Fausko skysstasjon]] og [[Fetsund lenser]]. Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>		Kvalitetsmerket er et symbol på ærbødig respekt for historien og hvordan kulturarven kan brukes i dag. Den er ikke bare en anerkjennelse, men og en forpliktelse idet mottagerne ansees å være ambassadører for og formidlere av en levende kulturarv. Frem til oktober 2008 hadde 105 bedrifter og tiltak tilknyttet kulturarvsprosjekter blitt tildelt Olavsrosa, og ni år senere har antallet økt til 131 bedrifter, tiltak og andre.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa/sok-om-a-fa-olavsrosa «Olavsrosa – våre beste opplevingar» på Kulturarv.no] (Besøkt 24.06.2017)</ref> Disse prosjektene representerer et mangfold, eksempler er [[Agatunet]], [[Sjøgata i Mosjøen]], [[Røkenes i Harstad\|Røkenes gård]], [[Gamle Hvam museum\|Gamle Hvam]], [[Hardanger Fartøyvernsenter]], [[D/S «Skibladner»]], [[Fausko skysstasjon]] og [[Fetsund lenser]]. Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>

	Siden mars 2016 har Olavsrosa sitt eget severdighetsskilt med brun bunnfarge blant trafikkskiltene, ''640.103 Olavsrosa'', på linje med valknuten som angir «severdighet» mer generelt.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa-pa-vegvesenets-serviceskilt «Olavsrosa på vegvesenets serviceskilt» på www.kulturarv.no] (Besøkt 7. juni 2017)</ref>		Siden mars 2016 har Olavsrosa sitt eget severdighetsskilt med brun bunnfarge blant trafikkskiltene, ''640.103 Olavsrosa'', på linje med valknuten som angir «severdighet» mer generelt.<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa-pa-vegvesenets-serviceskilt «Olavsrosa på vegvesenets serviceskilt» på www.kulturarv.no] (Besøkt 7. juni 2017)</ref>
Linje 12:		Linje 12:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>		Tiltak søker selv om tildeling av merket, basert på fastsatte kriterier. Søknadene avgjøres etter en totalvurdering av prosjektets kvalitet av styret i Norsk Kulturarv som baserer disse på innstillinger fra Norsk Kulturarvs Fagråd. Under avveiningen legges det spesielt vekt på kvaliteten på det som publikum tilbys, basiskriteriene er da prosjektets kulturhistoriske verdi, hvordan disse verdiene taes vare på og hvordan det er tilrettelagt for publikum og formidles til dem.<ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=24855&mid=24855 De tre hovedkriteriene angitt på www.kulturarv.no]</ref> Det foretas en årlig kontroll og innehaverne av Olavsrosa rapporterer på årsbasis til Norsk Kulturarv.</onlyinclude>

	Pr. juli 2017 har 131 bedrifter,<ref>[http://www.kulturarv.no/olavsrosa/sok-om-a-fa-olavsrosa «Olavsrosa – våre beste opplevingar» på Kulturarv.no] (Besøkt 24.06.2017)</ref> tiltak og andre blitt tildelt Olavsrosa:

	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"