Ole Arnesen (1803–1884) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., lenkjer oppslagsordet

2023-08-09T07:02:10Z

korr., lenkjer oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	Ole Arnesen (fødd 1803 i [[Nes]], Hallingdal, død 1884 i [[Kristiania]]), betre kjend som Ola Narr, var handelsmann, gardbrukar og gardeigar.		'''[[Ole Arnesen (1803–1884)\|Ole Arnesen]]''' (fødd 1803 i [[Nes]], Hallingdal, død 1884 i [[Kristiania]]), betre kjend som Ola Narr, var handelsmann, gardbrukar og gardeigar.

	== Fødd på Gol eller Nes? ==		== Fødd på Gol eller Nes? ==
Linje 5:		Linje 5:

	== Foreldre og syskjen ==		== Foreldre og syskjen ==
	I følgje Digitalarkivet vart Ole døypt 17. oktober i Nes, medan det innføringa i kyrkjeboka ser ut til å stå "Flaa" og 22. oktober 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050343 Ministerialbok nr. 5, 1787-1807]</ref> Foreldra til Ole var Mari Arnesdotter (1775-1843) og Arne Olsson (1771-1840), som dette året var busette på Eidalseie i Nes. I 1807 budde dei på Sletteplassen (gnr 54, bnr 6), der Mari hadde vekst opp. Plassen låg ~~under~~ under Eidal, og har truleg hatt fleire namn. Mari fødde 15 born. Av dei vaks truleg berre sju opp. To av dei var eldre enn Ole.		I følgje Digitalarkivet vart Ole døypt 17. oktober i Nes, medan det innføringa i kyrkjeboka ser ut til å stå "Flaa" og 22. oktober 1803.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050343 Ministerialbok nr. 5, 1787-1807]</ref> Foreldra til Ole var Mari Arnesdotter (1775-1843) og Arne Olsson (1771-1840), som dette året var busette på Eidalseie i Nes. I 1807 budde dei på Sletteplassen (gnr 54, bnr 6), der Mari hadde vekst opp. Plassen låg under Eidal, og har truleg hatt fleire namn. Mari fødde 15 born. Av dei vaks truleg berre sju opp. To av dei var eldre enn Ole.

	I folkeminne heitte det seg at Arne, far til Ole, var messingsmed og noko av ein original. Kjeldene taler korkje for eller i mot at han var smed. Derimot er det belegg i mange kjelder for at far til Arne, Ole Jakobsen, var messingsmed.<ref>Østro 2015, s. 853</ref> Rukke, garden Arne kom ifrå, og som han og kona budde på dei fyrste åra dei var gift, fekk soleis tilnamnet Massingsme-Rukke eller berre Sme-Rukke.		I folkeminne heitte det seg at Arne, far til Ole, var messingsmed og noko av ein original. Kjeldene taler korkje for eller i mot at han var smed. Derimot er det belegg i mange kjelder for at far til Arne, Ole Jakobsen, var messingsmed.<ref>Østro 2015, s. 853</ref> Rukke, garden Arne kom ifrå, og som han og kona budde på dei fyrste åra dei var gift, fekk soleis tilnamnet Massingsme-Rukke eller berre Sme-Rukke.
Linje 28:		Linje 28:
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.

			{{DEFAULTSORT:Arnesen, Ole}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
Linje 33:		Linje 36:
	[[Kategori:Nesbyen kommune]]		[[Kategori:Nesbyen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~{{DEFAULTSORT:Arnesen, Ole}}~~
	~~{{Nn}}~~
	[[Kategori:Fødsler i 1803]]		[[Kategori:Fødsler i 1803]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1884]]		[[Kategori:Dødsfall i 1884]]
			{{Nn}}

Marianne Wiig: kat.

2023-01-10T12:50:04Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 12:50
Linje 28:		Linje 28:
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Nesbyen kommune]]		[[Kategori:Nesbyen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Handelsfolk]]~~
	~~[[Kategori:Gardbrukere]]~~
	{{DEFAULTSORT:Arnesen, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Arnesen, Ole}}
	{{Nn}}		{{Nn}}
			[[Kategori:Fødsler i 1803]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1884]]

Morten Haugen: /* Familie */ barna

2022-04-17T22:05:22Z

Familie: barna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 22:05
Linje 10:		Linje 10:

	== Familie ==		== Familie ==
	Like etter konfirmasjonen i 1820, dro Ole til Kristiania. Her gifte han seg i 1830 med enka [[Johanne Jensdatter Nordre (f. 1794)\|Johanne Jensdatter Nordre]] (fødd 1794) frå Norderhov. Ho var busatt i Kristiania og hadde ei dotter. Johanne må ha døydd tidleg i ekteskapet, for allereie i 1835 gifte Ole seg opp att med Ragnhild Olsdatter (fødd 1810). Dei fekk tre born, ~~mellom anna~~ Hugoine og Adolf.		Like etter konfirmasjonen i 1820, dro Ole til Kristiania. Her gifte han seg i 1830 med enka [[Johanne Jensdatter Nordre (f. 1794)\|Johanne Jensdatter Nordre]] (fødd 1794) frå Norderhov. Ho var busatt i Kristiania og hadde ei dotter. Johanne må ha døydd tidleg i ekteskapet, for allereie i 1835 gifte Ole seg opp att med Ragnhild Olsdatter (fødd 1810). Dei fekk tre born: Anne Josefine (født 1846, gift med Andrew Scobie, 1829-1914), Hugoine (født ca 1840) og Adolf (født ca 1849).

	== Liv og virke i Kristiania ==		== Liv og virke i Kristiania ==

Marianne Wiig: defaultsort

2022-03-07T09:41:28Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 09:41
Linje 28:		Linje 28:
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.
	~~{{Nn}}~~
	[[Kategori:Nesbyen kommune]]		[[Kategori:Nesbyen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			{{DEFAULTSORT:Arnesen, Ole}}
			{{Nn}}

PaulVIF: /* Liv og virke i Kristiania */ lenke

2021-02-19T16:17:47Z

Liv og virke i Kristiania: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:17
Linje 13:		Linje 13:

	== Liv og virke i Kristiania ==		== Liv og virke i Kristiania ==
	I 1831 var Ole tambur i borgerkorpset, medan han i 1865 var gardeigar i Tomtegata. Då det vart gjort opp skifte etter Ole, vart han omtala som handelsborgar. Han eigde det året han døydde, i 1884, eit toetasjes hus i [[~~Tiedemannsgate~~ (Oslo)\|~~Tiedemannsgate~~]] 18 og eit jordstykke på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]].		I 1831 var Ole [[tambur]] i [[Christiania Borgervæpning\|borgerkorpset]], medan han i 1865 var gardeigar i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]]. Då det vart gjort opp skifte etter Ole, vart han omtala som handelsborgar. Han eigde det året han døydde, i 1884, eit toetasjes hus i [[Tidemands gate (Oslo)\|Tidemands gate]] 18 og eit jordstykke på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]].

	Østro skriv at det i ~~"tradisjon~~ fra Kristiania/~~Oslo"~~ heiter at Arnesen var løpergut og seinare kammertenar for høvesvis grev og grevinne [[Baltzar von Platen (1766-1829)\|von Platen]]. I følgje Oslo byleksikon krevde [[Hedvig Elisbeth Ekman (1780–1862)\|grevinna]] ~~"at~~ han skulle gå i silkebukser og lakksko i og utenfor ~~tjeneste"~~.<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Ola_Narr Ola Narr] i Oslo byleksikon på nett, besøkt 19. februar 2021</ref> Det skal ha vore denne påklednaden som ga tilnamnet Ola Narr, som i sin tur ga namn til [[Ola Narr (park)\|parken]] på [[Tøyen (Oslo)\|Tøyen]] i Oslo, der han skal ha forpakta jorda til [[Universitetet i Oslo]].		Østro skriv at det i «tradisjon fra Kristiania/Oslo» heiter at Arnesen var løpergut og seinare kammertenar for høvesvis grev og grevinne [[Baltzar von Platen (1766-1829)\|von Platen]]. I følgje Oslo byleksikon krevde [[Hedvig Elisbeth Ekman (1780–1862)\|grevinna]] «at han skulle gå i silkebukser og lakksko i og utenfor tjeneste».<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Ola_Narr Ola Narr] i Oslo byleksikon på nett, besøkt 19. februar 2021</ref> Det skal ha vore denne påklednaden som ga tilnamnet Ola Narr, som i sin tur ga namn til [[Ola Narr (park)\|parken]] på [[Tøyen (Oslo)\|Tøyen]] i Oslo, der han skal ha forpakta jorda til [[Universitetet i Oslo]].

	Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.		Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.

Marianne Wiig: nn

2021-02-19T16:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:14
Linje 28:		Linje 28:
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.
			{{Nn}}
	[[Kategori:Nesbyen kommune]]		[[Kategori:Nesbyen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Ole Arnesen (f. 1803) til Ole Arnesen (1803–1884): funnet dødsår

2021-02-19T16:13:51Z

Marianne Wiig flyttet siden Ole Arnesen (f. 1803) til Ole Arnesen (1803–1884): funnet dødsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:13
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: kat.

2021-02-19T16:12:40Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:12
Linje 28:		Linje 28:
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Åsgardane, Hesla, Gol sentrum. Utg. Grøndahl. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848075}}.
	* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.		* Østro, Terje: ''Gards- og ættesoge''. Golreppen. Utg. Grøndahl. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948008}}.
			[[Kategori:Nesbyen kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]

Marianne Wiig: lenkefiks

2021-02-19T16:11:35Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:11
Linje 15:		Linje 15:
	I 1831 var Ole tambur i borgerkorpset, medan han i 1865 var gardeigar i Tomtegata. Då det vart gjort opp skifte etter Ole, vart han omtala som handelsborgar. Han eigde det året han døydde, i 1884, eit toetasjes hus i [[Tiedemannsgate (Oslo)\|Tiedemannsgate]] 18 og eit jordstykke på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]].		I 1831 var Ole tambur i borgerkorpset, medan han i 1865 var gardeigar i Tomtegata. Då det vart gjort opp skifte etter Ole, vart han omtala som handelsborgar. Han eigde det året han døydde, i 1884, eit toetasjes hus i [[Tiedemannsgate (Oslo)\|Tiedemannsgate]] 18 og eit jordstykke på [[Frogner (Oslo)\|Frogner]].

	Østro skriv at det i "tradisjon fra Kristiania/Oslo" heiter at Arnesen var løpergut og seinare kammertenar for høvesvis grev og grevinne [[Baltzar von Platen (1766-1829)\|von Platen]]. I følgje Oslo byleksikon krevde [[Hedvig Elisbeth Ekman (1780–1862)\|grevinna]] "at han skulle gå i silkebukser og lakksko i og utenfor tjeneste".<ref>https://www.oslobyleksikon.no/side/Ola_Narr</ref> Det skal ha vore denne påklednaden som ga tilnamnet Ola Narr, som i sin tur ga namn til [[Ola Narr (park)\|parken]] på [[Tøyen (Oslo)\|Tøyen]] i Oslo, der han skal ha forpakta jorda til [[Universitetet i Oslo]].		Østro skriv at det i "tradisjon fra Kristiania/Oslo" heiter at Arnesen var løpergut og seinare kammertenar for høvesvis grev og grevinne [[Baltzar von Platen (1766-1829)\|von Platen]]. I følgje Oslo byleksikon krevde [[Hedvig Elisbeth Ekman (1780–1862)\|grevinna]] "at han skulle gå i silkebukser og lakksko i og utenfor tjeneste".<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Ola_Narr Ola Narr] i Oslo byleksikon på nett, besøkt 19. februar 2021</ref> Det skal ha vore denne påklednaden som ga tilnamnet Ola Narr, som i sin tur ga namn til [[Ola Narr (park)\|parken]] på [[Tøyen (Oslo)\|Tøyen]] i Oslo, der han skal ha forpakta jorda til [[Universitetet i Oslo]].

	Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.		Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references />

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Marianne Wiig: fotnoter

2021-02-19T16:10:18Z

fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:10
Linje 18:		Linje 18:

	Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.		Byleksikonet skriv vidare at Arneson var høker på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]], der han også dreiv restaurant. Og at han etter at [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] vart utvida, dreiv jordbruk ved [[Nordraaks gate (Oslo)\|Nordraaks gate]] på Frogner.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==