Ole Berg (1828–1921) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke til eldstedattera Johanne

2022-11-02T13:38:44Z

lenke til eldstedattera Johanne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 13:38
Linje 11:		Linje 11:
	Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].		Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].

	*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.		*[[Johanne Bjørnstad (1855–1920)\|Johanne]] (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
	*[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine]] (1857-1918), gift med [[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Haug]] fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.		*[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine]] (1857-1918), gift med [[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Haug]] fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.
	*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.		*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.

Kallrustad: Konfirmantprosjektet, lenke til dattera Berte Karine

2022-10-20T09:26:42Z

Konfirmantprosjektet, lenke til dattera Berte Karine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:26
Linje 12:		Linje 12:

	*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.		*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
	*Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.		*[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine]] (1857-1918), gift med [[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Haug]] fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.
	*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.		*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.
	*Jens (1862-76)		*Jens (1862-76)

Kallrustad: retter lenke

2022-08-18T13:12:20Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2022 kl. 13:12
Linje 3:		Linje 3:

	== Hamskiftet på Berg ==		== Hamskiftet på Berg ==
	Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)\|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)\|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)\|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.		Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)\|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)\|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)\|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.

	I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.		I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.

Kallrustad: korr.

2022-04-20T13:13:33Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 13:13
Linje 8:		Linje 8:

	== Stor familie ==		== Stor familie ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}		{{thumb\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
	Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].		Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].

	*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.		*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
	*Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], bosatt på Steffensrud og fra ~~1900~~ på Aurtun.		*Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra [[Haug (Nordlia)\|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun.
	*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.		*[[Ole Kristian Berg\|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.
	*Jens (1862-76)		*Jens (1862-76)

Kallrustad: /* Stor familie */ Dattera Ingeborgs dødsår

2020-06-09T06:32:33Z

Stor familie: Dattera Ingeborgs dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 06:32
Linje 16:		Linje 16:
	*Jens (1862-76)		*Jens (1862-76)
	*[[Karen Fauchald\|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].		*[[Karen Fauchald\|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].
	*[[Ingeborg Berg (f. 1866)\|Ingeborg]] (1866-?), bokhandler og fotograf, gift med P. Fredrik Zeiner.		*[[Ingeborg Berg (f. 1866)\|Ingeborg]] (1866-1951), bokhandler og fotograf, gift med P. Fredrik Zeiner.
	*[[Hilda Berg\|Hilda]] (1868-1932)		*[[Hilda Berg\|Hilda]] (1868-1932)
	*Olga (1870-?)		*Olga (1870-?)

Kallrustad: {{bm}}

2018-11-29T13:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 13:33
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1828]]		[[Kategori:Fødsler i 1828]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1921]]		[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
			{{bm}}

Kallrustad: bilde + Bokhylla-lenke

2017-08-30T09:44:57Z

bilde + Bokhylla-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2017 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Berg ~~i Nordlia 1895~~.jpg\|~~Damptresking på Berg i 1895.~~ Ole Berg ~~hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine~~. ~~I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom~~ fra ~~Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole~~ Berg.}}		{{thumb\|Ole og Helene Berg.jpg\|Ole Berg og kona Helene. Bilde fra fotosamlinga på Berg.}}
	'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg.		'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg.

	== Hamskiftet på Berg ==		== Hamskiftet på Berg ==

	Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)\|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)\|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)\|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.		Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)\|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)\|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)\|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.

Linje 9:		Linje 8:

	== Stor familie ==		== Stor familie ==
			{{thumb høyre\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
	Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].		Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]].

Linje 42:		Linje 41:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok]]
	*~~[[Tollersrud, Kristian]]: «Hekshus brenneri», i ''[[~~Totens bygdebok]] I~~'', Oslo 1952~~, s. 487.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 487.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad på 19. jun. 2017 kl. 09:00

2017-06-19T09:00:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2017 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}		{{thumb høyre\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
	'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire ~~husmannsplasser~~ til Berg.		'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg.

	== Hamskiftet på Berg ==		== Hamskiftet på Berg ==

Kallrustad på 19. jun. 2017 kl. 09:00

2017-06-19T09:00:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2017 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}		{{thumb høyre\|Berg i Nordlia 1895.jpg\|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}}
	'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.		'''[[Ole Berg (1828–1921)\|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)\|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.

	== Hamskiftet på Berg ==		== Hamskiftet på Berg ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Ole Berg (1828-1921) til Ole Berg (1828–1921)

2017-06-19T09:00:06Z

Kallrustad flyttet siden Ole Berg (1828-1921) til Ole Berg (1828–1921)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. jun. 2017 kl. 09:00
(Ingen forskjell)