Ole Berner (1874–1944) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ bosatt i Faunveien

2022-05-29T00:38:35Z

Liv og virke: bosatt i Faunveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2022 kl. 00:38
Linje 13:		Linje 13:

	Berner publiserte en rekke vitenskapelige artikler i norske og utenlandske tidsskrift. Han var også opptatt av rettsmedisin. Hans store hobby var jakt, og han skrev også flere artikler om dette emnet.		Berner publiserte en rekke vitenskapelige artikler i norske og utenlandske tidsskrift. Han var også opptatt av rettsmedisin. Hans store hobby var jakt, og han skrev også flere artikler om dette emnet.

			Berner var fra 1911 bosatt i [[Faunveien (Oslo)\|Faunveien]] 5 i daværende Aker kommune i en trevilla i nasjonal nybarokk, tegnet av [[Arnstein Arneberg]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 29. mai 2022 kl. 00:29

2022-05-29T00:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2022 kl. 00:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Berner lege.jpg\|Ole Berner.\|Faksimile fra ''Studenterne fra 1892'' (1917)}}		{{thumb\|Ole Berner lege.jpg\|Ole Berner.\|Faksimile fra ''Studenterne fra 1892'' (1917)}}
	'''[[Ole Berner (1874–1944)\|Ole Berner]]''' (født 17. mai 1874 i Kristiania, død 22. desember 1944) var lege med medisinsk doktorgrad innen patologisk anatomi. Han var tilknyttet universitetet i Kristiania som prosektor i histologi (ledende lege innen vevslære) fra 1908 til 1925, deretter var han prosektor ved Oslos kommunale sykehus fram til 1940.		'''[[Ole Berner (1874–1944)\|Ole Berner]]''' (født 17. mai 1874 i Kristiania, død 22. desember 1944) var lege med medisinsk doktorgrad innen patologisk anatomi. Han var tilknyttet universitetet i Kristiania som prosektor i histologi (ledende lege innen vevslære) fra 1908 til 1925, deretter var han prosektor ved Oslos kommunale sykehus, herunder leder for patologisk-anatomisk institutt ved [[Ullevål sykehus]], fram til 1940.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2022-05-29T00:28:34Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2022 kl. 00:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ole Berner lege.jpg\|Ole Berner.\|Faksimile fra ''Studenterne fra 1892'' (1917)}}
	'''[[Ole Berner (1874–1944)\|Ole Berner]]''' (født 17. mai 1874 i Kristiania, død 22. desember 1944) var lege med medisinsk doktorgrad innen patologisk anatomi. Han var tilknyttet universitetet i Kristiania som prosektor i histologi (ledende lege innen vevslære) fra 1908 til 1925, deretter var han prosektor ved Oslos kommunale sykehus fram til 1940.		'''[[Ole Berner (1874–1944)\|Ole Berner]]''' (født 17. mai 1874 i Kristiania, død 22. desember 1944) var lege med medisinsk doktorgrad innen patologisk anatomi. Han var tilknyttet universitetet i Kristiania som prosektor i histologi (ledende lege innen vevslære) fra 1908 til 1925, deretter var han prosektor ved Oslos kommunale sykehus fram til 1940.

Stigrp: Om lege dr. med Ole Berner

2022-05-29T00:15:45Z

Om lege dr. med Ole Berner

Ny side

'''[[Ole Berner (1874–1944)|Ole Berner]]''' (født 17. mai 1874 i Kristiania, død 22. desember 1944) var lege med medisinsk doktorgrad innen patologisk anatomi. Han var tilknyttet universitetet i Kristiania som prosektor i histologi (ledende lege innen vevslære) fra 1908 til 1925, deretter var han prosektor ved Oslos kommunale sykehus fram til 1940.

== Familie ==
Ole Berner var sønn av avisredaktør, politiker og forlegger [[Hagbard Emanuel Berner (1839-1920)|Hagbard Emanuel Berner]] (1839-1920) og Selma Augusta Hovind (1846–1919), og ble gift i 1900 med Marta Marie Mustad (1875-1957), datter av fabrikkeier [[Hans Mustad]] (1837-1918).

== Liv og virke ==
Ole Berner tok examen artium i 1892 og ble vernepliktig offiser i 1893. Han begynte deretter å studere medisin, og ble cand. med. i 1900. I 1913 tok han den medisinske doktorgraden på et emne innen patologisk anatomi.

Etter eksamen i 1900 praktiserte Berner en kort periode som lege på [[Gol]], før han virket omkring tre år som lege i Larvik. Han ble i 1904 ansatt som assistent ved laboratoriet på Ullevål sykehus. I 1906 ble han assistent hos professor Harbitz ved Rikshospitalets patologisk-anatomiske institutt, før han i 1908 ble prosektor i histologi (overordnet lege i vevslære) ved Universitetets anatomiske institutt.

Fra 1925 til han ble pensjonist i 1940 var Berner ansatt som prosektor ved Oslos kommunale sykehus, herunder var han leder for patologisk-anatomisk institutt ved [[Ullevål sykehus]]. Han var også i flere år lærer i anatomi og fysiologi ved Statens tannlegeinstitutt. Som pensjonist fungerte han som bestyrer av [[Rikshospitalet]]s patologisk-anatomiske institutt, og drev undervisning, fram til stengningen av universitetet i 1943.

Berner publiserte en rekke vitenskapelige artikler i norske og utenlandske tidsskrift. Han var også opptatt av rettsmedisin. Hans store hobby var jakt, og han skrev også flere artikler om dette emnet.

== Ettermæle ==
{{thumb|Ole Berner (1874-1944) gravminne.jpg|Ole Berner er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2013)}}Ole Berner er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene ''Prosektor'' og ''Dr. med.'' er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*''Studenterne fra 1892''. no#. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014052108271}}.
*''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}.
*''Berner''. Utg. Slektsforeningen. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016092848053}}.
{{DEFAULTSORT:Berner,Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Oslo kommune]]