Ole Christian Prestesæter - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: /* Anetavle */ Spesifisert lenke

2020-01-07T09:58:32Z

Anetavle: Spesifisert lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 09:58
Linje 61:		Linje 61:
	Farmor d tid = 22.april 1852\|		Farmor d tid = 22.april 1852\|
	Farmor d stad = \|		Farmor d stad = \|
	Morfar = [[Ole Paulsen Prestesæter]]\|		Morfar = [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)\|Ole Paulsen Prestesæter]]\|
	Morfar f tid = 25.mars 1766\|		Morfar f tid = 25.mars 1766\|
	Morfar f stad = \|		Morfar f stad = \|

TorolHaug: /* Anetavle */ presisering av lenke

2020-01-07T09:53:00Z

Anetavle: presisering av lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 09:53
Linje 97:		Linje 97:
	Farmors mor d tid = 8.januar 1825\|		Farmors mor d tid = 8.januar 1825\|
	Farmors mor d stad = \|		Farmors mor d stad = \|
	Morfars far = [[Paul Olsen Prestesæter]]\|		Morfars far = [[Paul Olsen Prestesæter (1736–1800)\|Paul Olsen Prestesæter]]\|
	Morfars far f tid = 4.mars 1736\|		Morfars far f tid = 4.mars 1736\|
	Morfars far f stad = \|		Morfars far f stad = \|
Linje 125:		Linje 125:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 136:		Linje 136:
	* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007		* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007
	* Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, ''TOTN'' Årbok 1982 side 114-119		* Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, ''TOTN'' Årbok 1982 side 114-119

TorolHaug på 7. jan. 2020 kl. 08:26

2020-01-07T08:26:01Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|O.C. Prestesæter.png|Portrett av O.C. Prestesæter, avfotografert fra ordførergalleriet i formannskapssalen i Vestre Toten rådhus.}}
-'''[[Ole Christian Prestesæter]]''' (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var [[Ordfører i Vestre Toten|ordfører]], bankkasserer og gårdbruker i [[Vestre Toten]]. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C.
+'''[[Ole Christian Prestesæter]]''' (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var [[Ordfører i Vestre Toten|ordfører]], bankkasserer og gardbruker i [[Vestre Toten]]. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C.
 == Kommunepolitiker ==
@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 == Personlig omtale ==
 Totens bygdebok gir denne karakteristikken: «O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» <ref>Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.</ref>
 == Referanser ==

TorolHaug på 7. jan. 2020 kl. 08:16

2020-01-07T08:16:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 08:16
Linje 17:		Linje 17:

	== Privatliv ==		== Privatliv ==
			{{thumb\|OC reisebeskrivelse.jpg\|Som 72-åring, i 1904, foretok O.C. en ferietur gjennom Valdres og Gudbrandsdalen sammen med sønnen Aksel Prestesæter. Bak i almanakken for dette året skrev O.C. en reiseskildring. Avsnittet som er skannet her lyder: "Da vi havde Tid tog vi med Jernbanen til Otta St. hvor vi overnattede og tog om Morgenen den 11te med Jernbanen sydover til Lillehammer. Denne Dag besaa vi Lillehammer, særlig Maihaugen med De Sandvigske Samlinger."}}
	O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter\|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]].		O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter\|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]].

	{{thumb\|OC reisebeskrivelse.jpg\|Som 72-åring, i 1904, foretok O.C. en ferietur gjennom Valdres og Gudbrandsdalen sammen med sønnen Aksel Prestesæter. Bak i almanakken for dette året skrev O.C. en reiseskildring. Avsnittet som er skannet her lyder: "Da vi havde Tid tog vi med Jernbanen til Otta St. hvor vi overnattede og tog om Morgenen den 11te med Jernbanen sydover til Lillehammer. Denne Dag besaa vi Lillehammer, særlig Maihaugen med De Sandvigske Samlinger."}}
	Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg.		Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg.

TorolHaug på 26. okt. 2019 kl. 10:59

2019-10-26T10:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2019 kl. 10:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Bankmannen ==		== Bankmannen ==
	Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.<ref>Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.</ref>		Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.<ref>Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.</ref> <br />
			På denne tiden var det felles sparebank for Toten og Vardal, og O.C. er også nevnt i jubileumsboken for Vardal Sparebank: ''«Spesielt må en merke seg gårdbruker O. C. Prestesæters innsats. I hele 35 år, – ofte under meget vanskelige forhold, fungerte han som kasserer i Toten-Vardalske Sparebank.»''<ref>Johan Børstad: ''Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964'', side 36</ref>

	== En moderne gårdbruker ==		== En moderne gårdbruker ==
Linje 15:		Linje 16:
	Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.		Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.

	== ~~Familieliv~~ ==		== Privatliv ==
	O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter\|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]].		O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen [[Aksel Mauritz Præstesæter\|Aksel]] ble [[lensmann i Vestre Toten]].

Linje 27:		Linje 28:

	== Personlig omtale ==		== Personlig omtale ==
	«O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» <ref>Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.</ref>		Totens bygdebok gir denne karakteristikken: «O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» <ref>Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 37:		Linje 38:
	* {{hbr1-1\|pv00000001951249\|Ole Christian Prestesæter}}.		* {{hbr1-1\|pv00000001951249\|Ole Christian Prestesæter}}.
	* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]		* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]
			* Børstad, Johan: [https://www.nb.no/items/687bc0d70066631e18f60b0bd5319d56?page=0&searchText= ''Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964'']. Gjøvik 1964
	* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''		* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111.

TorolHaug: /* Litteratur og kilder */

2019-01-31T13:43:21Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 13:43
Linje 40:		Linje 40:
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111.
	* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007		* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007
	* Lund, Arne: ~~artikkel i~~ TOTN Årbok 1982		* Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, ''TOTN'' Årbok 1982 side 114-119

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2019-01-15T11:48:07Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 11:48
Linje 38:		Linje 38:
	* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]		* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]
	* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''		* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''
	*{{Totens bygdebok II}},		*{{Totens bygdebok II}}, s. 110-111.
	* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007		* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007
	* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982		* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2019-01-15T11:46:15Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 11:46
Linje 37:		Linje 37:
	* {{hbr1-1\|pv00000001951249\|Ole Christian Prestesæter}}.		* {{hbr1-1\|pv00000001951249\|Ole Christian Prestesæter}}.
	* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]		* Midhaug, Leif (red): [https://www.nb.no/items/7ff5a02d2bbec69f2a6e593a9b5f8e1e?page=0&searchText=totens%20sparebank ''Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954'', 1954]

	* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''		* Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: ''Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988''
			*{{Totens bygdebok II}},
	* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007		* Nilsen, Nils Erik: ''Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år'', utgitt 2007

	* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982		* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982

	* Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital utgave på Nettbiblioteket

TorolHaug: /* Litteratur og kilder */

2019-01-15T10:08:10Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 10:08
Linje 44:		Linje 44:
	* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982		* Lund, Arne: artikkel i TOTN Årbok 1982

	* Olav ~~Gjørvad: [https~~:~~//www.nb.no/items/43c66ceed54a67891929c4d903b17cce?page=0&searchText=totens%20bygdebok ''~~Totens ~~Bygdebok~~ bind ~~II''~~, ~~1953]~~		* Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital utgave på Nettbiblioteket

TorolHaug: /* En moderne gårdbruker */

2019-01-15T09:29:07Z

En moderne gårdbruker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 09:29
Linje 11:		Linje 11:
	Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten.		Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten.

	O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da ~~Melkefabrikken på~~ Kapp startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref>		O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da [[Kapp Melkefabrikk]] startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref>

	Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.		Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 09:58
Linje 61:		Linje 61:
	Farmor d tid = 22.april 1852\|		Farmor d tid = 22.april 1852\|
	Farmor d stad = \|		Farmor d stad = \|
	Morfar = [[Ole Paulsen Prestesæter]]\|		Morfar = [[Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851)\|Ole Paulsen Prestesæter]]\|
	Morfar f tid = 25.mars 1766\|		Morfar f tid = 25.mars 1766\|
	Morfar f stad = \|		Morfar f stad = \|