Ole Christophersen (ljåsmed) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:16

2022-02-13T18:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:16
Linje 6:		Linje 6:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå\|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå\|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.

	Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at ~~stangjernet~~ ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.		Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at [[stangjern]]et ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.

	I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.		I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:54:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:54
Linje 25:		Linje 25:
	{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}}		{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-04T05:48:16Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 05:48
Linje 13:		Linje 13:

	<references/>		<references/>

			==Se også==
			*[[Gårdssmier i Skedsmo]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg på 31. jul. 2018 kl. 10:52

2018-07-31T10:52:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Christophersen (ljåsmed)\|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var i 1850-åra [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].		'''[[Ole Christophersen (ljåsmed)\|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var i 1850-åra [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].

			Han var kjent i bygda som Ola Smed. Han skal ha vært en belest mann, og var en av de få i bygda som hadde [[almanakk]]. Den kjøpte han sammen med brukeren opå [[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]], og de to flytta almanakken mellom seg hver åttende dag.<ref>Haavelmo 2: 35.</ref>

	==Ljåsmiing==		==Ljåsmiing==
Linje 7:		Linje 9:

	I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.		I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. ~~Bind III~~''. ~~Oslo 1950~~-~~1952~~. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 2''. Utg. Herredsstyret. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. 3''. Utg. Herredsstyret. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon''].
Linje 21:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødselsår ukjent]]		[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
			{{bm}}

Cnyborg: la til tidsangivelse

2018-07-31T10:45:25Z

la til tidsangivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Christophersen (ljåsmed)\|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].		'''[[Ole Christophersen (ljåsmed)\|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var i 1850-åra [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].

	==Ljåsmiing==		==Ljåsmiing==

Cnyborg: kat

2018-07-31T10:42:34Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 10:42
Linje 14:		Linje 14:

	{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}}		{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]

Kallrustad: korr., defaultsort

2018-07-31T09:39:00Z

korr., defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Ljåsmeden~~ Ole Christophersen]]''' var [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].		'''[[Ole Christophersen (ljåsmed)\|Ole Christophersen]]''' (leveår ukjent?) var [[husmann]] og [[Leksikon: smed\|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)\|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)\|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].

	==Ljåsmiing==		==Ljåsmiing==
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt . Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå\|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå\|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.

	Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.		Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.
Linje 10:		Linje 10:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien]].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon''].

			{{DEFAULTSORT:CHRISTOPHERSEN; OLE}}

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
Linje 17:		Linje 19:
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Handverkere]]		[[Kategori:Handverkere]]
			[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
			[[Kategori:Dødsår ukjent]]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Ljåsmeden Ole Christophersen til Ole Christophersen (ljåsmed)

2018-07-31T09:36:45Z

Kallrustad flyttet siden Ljåsmeden Ole Christophersen til Ole Christophersen (ljåsmed)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 09:36
(Ingen forskjell)

Nils Steinar Våge på 26. jul. 2018 kl. 12:00

2018-07-26T12:00:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2018 kl. 12:00
Linje 2:		Linje 2:

	==Ljåsmiing==		==Ljåsmiing==
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed~~. En slik ljå kaltes tynsleljå~~.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt . Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. En slik ljå kaltes [[Leksikon: ljå\|tynsleljå]]. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed, og han drev med ljåsmiing i 1850-åra.

	Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.		Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Ljåsmeden Ole Christophersen''' var husmann og ljåsmed på husmannsplassen Fluerud som lå under Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak...

2018-07-26T11:50:45Z

Ny side: '''Ljåsmeden Ole Christophersen''' var husmann og ljåsmed på husmannsplassen Fluerud som lå under Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak...

Ny side

'''[[Ljåsmeden Ole Christophersen]]''' var [[husmann]] og [[Leksikon: smed|ljåsmed]] på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)|Fluerud]] som lå under [[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]] i [[Skedsmo]].

==Ljåsmiing==
Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble ljåene som regel ikke slipt. Når ljåen skulle kvesses, ble den brakt til smia. Der ble den glødet, og eggen ble hamret ut og deretter brynt. Dette arbeidet gjorde bonden sjøl. Men å smi en ljå fra grunnen av krevde erfaring, og det ble derfor vanligvis utført av bygdesmeder. Ole Christophersen var en slik smed. En slik ljå kaltes tynsleljå.

Da tilgangen på slipesteiner ble vanlig i første del av 1800-tallet, skjedde en overgang fra tynslejå til slipeljå. Ljåsmiing ble mer spesialisert og profesjonalisert, og bygdesmeden stod som før for arbeidet. Slipeljåen ble framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter smidd og slipt på en slipestein. Prosessen krevde spesialiserte kunnskaper, erfaringer og utstyr, og den var mer komplisert enn å framstille en tynsleljå.

I Skedsmo ble slipeljåer ikke bare framstilt av bygdesmedene, men også i de større smiene i kommunen.

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lj%C3%A5smiing_i_Tinn ''Ljåsmiing i Tinn'' på lokalhistoriewikien]].
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lj%C3%A5 ''Norsk historisk leksikon''].

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Handverkere]]