Ole Døsen Landmark (1885–1970) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 21. aug. 2023 kl. 08:54

2023-08-21T08:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:54
Linje 17:		Linje 17:
	Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]].		Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]].

	Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.		Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det. Til gjengjeld er både Bergen kunstforenings bygning i [[Rasmus Meyers allé]] 5 og Forum kino i [[Fjøsangerveien]] 8 å anse som signalbygg innen den nye stilen.

	Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.		Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.

Leharu: Lagt til bilde

2023-08-21T08:46:41Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:46
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Villa Riisøen 230818.jpg\|Villa Riisøen ble oppført mellom 1919 og 1921 for kjøpmann Edv. Riisøen. Eiendommen er godt synlig fra inngangen til [[Troldhaugen (museum)\|Troldhaugen]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}
	{{thumb\|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg\|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg\|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Storetveit-kirke-Bergen.jpg\|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].\|[[Bruker:Tunliweb\|Svein-Magne Tunli]]\|2009}}		{{thumb\|Storetveit-kirke-Bergen.jpg\|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].\|[[Bruker:Tunliweb\|Svein-Magne Tunli]]\|2009}}

Leharu: Lagt til en bygning i oversikten over arbeider

2023-08-21T08:29:25Z

Lagt til en bygning i oversikten over arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:29
Linje 26:		Linje 26:
	* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.		* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
	* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)		* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
			* Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
	* Storhaugen på Paradis (1922)		* Storhaugen på Paradis (1922)
	* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)		* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)
	* ~~rådhus~~ i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)		* Rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)
	* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)		* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)
	* Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)		* Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)

Stigrp: retter liten skrivefeil

2023-08-16T06:48:25Z

retter liten skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Landmark.jpg\|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].\|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}		{{thumb\|Ole Landmark.jpg\|Ole Landmark, fotografert i [[Trondheim]].\|[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]}}
	'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)\|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat ~~peaksis~~ i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.		'''[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)\|Ole Døsen Landmark]]''' (født [[15. juni]] [[1885]] i [[Bergen]], død [[7. februar]] [[1970]] samme sted) var arkitekt og drev privat praksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2019-06-28T17:28:01Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 17:28
Linje 34:		Linje 34:
	* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)		* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)
	* Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.		* Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.
	* St. Franciscus sykehus (nå ~~Florida pleiehjem)~~, Nygårdsgaten 124 (1937)		* St. Franciscus sykehus, senere Florida sykehjem, nå [[St. Paul gymnas]], Nygårdsgaten 124 (1937)
	* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)		* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
	* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)		* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)

PaulVIF: /* Virke */

2019-06-28T17:16:34Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 17:16
Linje 14:		Linje 14:
	I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.		I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.

	Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.		Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er [[Villa Westfal-Larsen]], oppført [[1915]]–[[1919]].

			Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.

	Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.		Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.

PaulVIF: /* Virke */

2019-06-28T17:01:32Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 17:01
Linje 16:		Linje 16:
	Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.		Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra [[renessansen]] frem til [[Empirestil\|empiren]]. Han kunne også bruke [[funksjonalismen]]s grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.

	Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet. Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i [[Sjømannskirken i Hamburg]].		Etter [[bybrannen i Bergen 1916]] utarbeidet han sammen med [[Georg Greve]] planer og fasader for deler av brannområdet.

			Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i [[Sjømannskirken i Hamburg]].

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2019-06-28T16:12:06Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 16:12
Linje 23:		Linje 23:
	* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)		* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
	* Storhaugen på Paradis (1922)		* Storhaugen på Paradis (1922)
	* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7, (1924)		* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)
	* rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike, (1925)		* rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)
	* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31, (1926)		* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)
	* Storetveit kirke, Kirkevegen 27, (1930 – etter konkurranse 1926)		* Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)
	* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5, (~~1934~~)		* Vaksdal kirke (1933)
	* St. Franciscus sykehus (nå Florida pleiehjem), Nygårdsgaten 124, (1937)		* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)
			* Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.
			* St. Franciscus sykehus (nå Florida pleiehjem), Nygårdsgaten 124 (1937)
	* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)		* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
	* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)		* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)
			* Villa, Ole Landmarksvei 1 (1955-1956)

	== Priser ==		== Priser ==

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2019-06-28T16:02:03Z

Noen arbeider

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2019-06-28T15:59:46Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 15:59
Linje 19:		Linje 19:

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==
			* Amelns hus på Kalfaret (1914)
			* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, 1915-1918 for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
			* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
			* Storhaugen på Paradis (1922)
			* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7, 1924
			* rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike, 1925
			* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31, 1926
			* Storetveit kirke, Kirkevegen 27, 1930 (etter konkurranse 1926)
			* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5, 1934
			* St. Franciscus sykehus (nå Florida pleiehjem), Nygårdsgaten 124, 1937
			* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, 1939
			* Forum kino, Fjøsangerveien 28, 1946

	== Priser ==		== Priser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 16:02
Linje 20:		Linje 20:
	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==
	* Amelns hus på Kalfaret (1914)		* Amelns hus på Kalfaret (1914)
	* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, 1915-1918 for skipsreder Hans Westfal-Larsen.		* Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
	* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)		* Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
	* Storhaugen på Paradis (1922)		* Storhaugen på Paradis (1922)
	* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7, 1924		* Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7, (1924)
	* rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike, 1925		* rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike, (1925)
	* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31, 1926		* Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31, (1926)
	* Storetveit kirke, Kirkevegen 27, 1930 (etter konkurranse 1926)		* Storetveit kirke, Kirkevegen 27, (1930 – etter konkurranse 1926)
	* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5, 1934		* Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5, (1934)
	* St. Franciscus sykehus (nå Florida pleiehjem), Nygårdsgaten 124, 1937		* St. Franciscus sykehus (nå Florida pleiehjem), Nygårdsgaten 124, (1937)
	* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, 1939		* bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
	* Forum kino, Fjøsangerveien 28, 1946		* Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)

	== Priser ==		== Priser ==