Ole Enok Olssen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

2020-01-03T10:48:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:48
Linje 56:		Linje 56:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lenvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Lenvik]]
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-06T00:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 00:40
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Målselv */

2018-08-07T15:59:08Z

Målselv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 15:59
Linje 13:		Linje 13:
	I folketellingen fra Målselv kommune i 1865 ser vi at far Ole Enok er registrert som husmann med jord og fisker. Hustru Hanna Estensdatter er 31 år - altså født i 1834 og datteren Ane M. Olsdatter er 5 år, hvilket betyr at hun er født i 1860. I tillegg består husholdet av den 67 årige Ane K. Pedersdatter, oppført som "Føderaads kone". Etter som vi fra andre kilder vet at Ole Enoks far Ole Pettersson var gift med Anne Katrine Pedersdatter, tyder dette da på at hun er Ole Enoks mor. Dette er noe forvirrende, all den tid vi har det fra relativt sikker kilde at Ole Petterssson levde til 1886 og at hans kone overlevde ham med fem år. Da kan dette tyde på at Ole Enoks mor kom tilbake til sine røtter hvor hun tilsynelatende valgte å tilbringe sine siste leveår sammen med sønnen og hans familie. Denne hypotesen blir styrket av at familien har en «inlogerende»; den 27 årige skipper Tarald Olsen, som viser seg å være Ole Enoks bror.		I folketellingen fra Målselv kommune i 1865 ser vi at far Ole Enok er registrert som husmann med jord og fisker. Hustru Hanna Estensdatter er 31 år - altså født i 1834 og datteren Ane M. Olsdatter er 5 år, hvilket betyr at hun er født i 1860. I tillegg består husholdet av den 67 årige Ane K. Pedersdatter, oppført som "Føderaads kone". Etter som vi fra andre kilder vet at Ole Enoks far Ole Pettersson var gift med Anne Katrine Pedersdatter, tyder dette da på at hun er Ole Enoks mor. Dette er noe forvirrende, all den tid vi har det fra relativt sikker kilde at Ole Petterssson levde til 1886 og at hans kone overlevde ham med fem år. Da kan dette tyde på at Ole Enoks mor kom tilbake til sine røtter hvor hun tilsynelatende valgte å tilbringe sine siste leveår sammen med sønnen og hans familie. Denne hypotesen blir styrket av at familien har en «inlogerende»; den 27 årige skipper Tarald Olsen, som viser seg å være Ole Enoks bror.

	I henhold til folketellinga av 1865 før da plassen to kyr og to geiter, og de setter en tønne poteter. Plassen lå ut mot Målselva, på et nes som seinere fikk navnet Skolhusneset av den enkle grunn at her ble en av bygdas skoler bygd. Bygdeboka for Målselv opplyser ellers at Ole Enok drev både med jakt og fiske. Han jaktet på alt; fra kobbe i elva til skogsfugl. Eggsanking var også et godt tilskudd til en nokså karrig tilværelse. Han grov ut grøper under råtne stubber som så endene søkte til for å bygge sine reir. Hvorvidt tanken som i samme bok framsetter om at han skal ha vært i Pasvik for å hente de første frøene til det som altså etter mange år er kjent som Målselvnepe, vil vi likevel ikke feste større lit til, all den stund vi nå vet at frø ble solgt - så å si over disk - i Tromsø fra omkring 1850. Se nedenfor. Derimot er det vel ingen grunn til å betvile at han skal ha konstruert ei svært effektiv musefelle.		I henhold til folketellinga av 1865 før da plassen to kyr og to geiter, og de setter en tønne poteter. Plassen lå ut mot Målselva, på et nes som seinere fikk navnet Skolhusneset av den enkle grunn at her ble en av bygdas skoler bygd. Bygdeboka for Målselv opplyser ellers at Ole Enok drev både med jakt og fiske. Han jaktet på alt; fra kobbe i elva til skogsfugl. Eggsanking var også et godt tilskudd til en nokså karrig tilværelse. Han grov ut grøper under råtne stubber som så endene søkte til for å bygge sine reir. Hvorvidt tanken som i samme bok framsetter om at han skal ha vært i [[Pasvik]] for å hente de første frøene til det som altså etter mange år er kjent som Målselvnepe, vil vi likevel ikke feste større lit til, all den stund vi nå vet at frø ble solgt - så å si over disk - i Tromsø fra omkring 1850. Se nedenfor. Derimot er det vel ingen grunn til å betvile at han skal ha konstruert ei svært effektiv musefelle.

	== Målselvnepa ==		== Målselvnepa ==

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:52

2017-03-14T16:52:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:52
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: f1

2016-08-01T11:06:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe\|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet.		<onlyinclude>''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe\|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet.
			</onlyinclude>
	== Familie og bakgrunn ==		== Familie og bakgrunn ==
			<onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}		{{thumb\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
	Ole Enoks far, [[Ole Petterson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.		Ole Enoks far, [[Ole Petterson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.
	Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.		Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
	Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.		Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.</onlyinclude>

	== Målselv ==		== Målselv ==
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
			{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Familie og bakgrunn */

2016-04-08T06:33:26Z

Familie og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2016 kl. 06:33
Linje 4:		Linje 4:

	{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}		{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
	Ole Enoks far, [[Ole ~~Pettersson~~]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.		Ole Enoks far, [[Ole Petterson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.
	Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.		Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
	Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.		Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.

Gunnar E. Kristiansen på 5. apr. 2016 kl. 09:15

2016-04-05T09:15:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 09:15
Linje 4:		Linje 4:

	{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}		{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
	Ole Enoks far, Ole Pettersson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.		Ole Enoks far, [[Ole Pettersson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.
	Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.		Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
	Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.		Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.

Gunnar E. Kristiansen: Flere søsken

2016-04-05T09:12:03Z

Flere søsken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 09:12
Linje 6:		Linje 6:
	Ole Enoks far, Ole Pettersson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.		Ole Enoks far, Ole Pettersson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.
	Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.		Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
	Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. ~~Det er ikke helt klargjort hvor mange søsken de ble, men det er godtgjort at i~~ tillegg til Ole Enok fikk de ~~i alle fall to sønner til;~~ Johan ~~(Født 1832)~~ og ~~den før nevnte Andreas~~.		Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.

	== Målselv ==		== Målselv ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Ny kilde

2016-04-04T15:18:27Z

Kilder: Ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 15:18
Linje 48:		Linje 48:
	*Eilertsen, Turid Følling: ''Målselv bygdebok'' bd II (Gårdshistorie), 1982		*Eilertsen, Turid Følling: ''Målselv bygdebok'' bd II (Gårdshistorie), 1982
	*Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989		*Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989
			*Lauknes, Gunhild, Rossfjordstraumen i Lenvik: Opplysninger fra kirkebok for Lenvik - døpte 1784-1853.
	*http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391000237		*http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391000237
	*http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2008/maalselvnepe/newsitem		*http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2008/maalselvnepe/newsitem

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix ++

2016-04-04T15:16:16Z

Lenkefix ++

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift med Hanna Estensdatter fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe\|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet.		''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe\|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet.

	== Familie og bakgrunn ==		== Familie og bakgrunn ==

	{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}		{{thumb høyre\|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg\| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
	Ole Enoks far, Ole Pettersson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.		Ole Enoks far, Ole Pettersson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø\|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive.
	Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.		Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
	Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. Det er ikke helt klargjort hvor mange søsken de ble, men det er godtgjort at i tillegg til Ole Enok fikk de i alle fall to sønner til; Johan (Født 1832) og den før nevnte Andreas.		Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. Det er ikke helt klargjort hvor mange søsken de ble, men det er godtgjort at i tillegg til Ole Enok fikk de i alle fall to sønner til; Johan (Født 1832) og den før nevnte Andreas.