Ole Haugen-Flermoe - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-10-14T08:22:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 08:22
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
			{{bm}}

Morten Haugen: gården Løvbekksetra

2018-07-02T09:02:43Z

gården Løvbekksetra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.		Han vokste opp på Østby og på gården [[:Fil:Løvbekksetra 1900.jpg\|Løvbekksetra]] mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.

	Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.		Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.

Kallrustad: /* Kilder */

2015-12-02T07:44:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 07:44
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	*{{Da klokka klang}}, s. 128		:*{{Da klokka klang}}, s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

Kallrustad: /* Kilder */ Bokhylla

2015-12-02T07:44:24Z

Kilder: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 07:44
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	*~~[[Lissie Norland]] m.fl. (red., 1989). ''~~Da klokka klang~~. Grunnskolen 250 år. Beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal''~~, s. 128		*{{Da klokka klang}}, s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

MortenHV: Gjøvik skole

2014-11-24T19:21:32Z

Gjøvik skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 på [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet~~ ~~'''-Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.		Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.

	Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.		Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
			*[[Lissie Norland]] m.fl. (red., 1989). ''Da klokka klang. Grunnskolen 250 år. Beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

Kallrustad: litt pirk

2014-07-29T06:36:29Z

litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2014 kl. 06:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var ~~en norsk~~ lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''-Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 på [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''-Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.		Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.

MortenHV: import fra no:WP

2014-07-28T10:46:35Z

import fra no:WP

Ny side

'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var en norsk lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''-Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.

Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.

Han debuterte i 1903 med novellesamlingen ''Vaar og høst'', og skrev i alt ti bøker. Skuespillet ''På heimegrunn'' (1907) var et «talerør for forfattrens syn på ungdom og bondeyrke», og har sjelden blitt oppført.

Fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909) følger opp og bygger ut sagnstoff og anekdoter om den mytiske skiløperen [[Trysil-Knut]] slik det blant annet var kjent fra [[Bernt Lund]]s dikt fra 1861. I Haugen-Flermoes versjon er Knut dreng hos presten i Trysil omkring 1800, og kjemper både for å renvaske farens ære og for å vinne kjærligheten til storgårdsdattera Randi. Haugen-Flermoes fremstilling av Knut har vært førende for senere framstillinger, både i filmen ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' (1942) og i tegneserier. Hovedpersonen i ''Naar ungskogen veks'' (1918) og ''Naar skogen svaier'' (1919) er Jakob Storåsen, en bondesønn som først ønsker å bli kunstner, men som likevel vender tilbake til gården og jordbruket. Skuespillet ''Holmgang'' (1929) skildrer trosskifte og religiøse brytninger i Trysilbygdene i årene etter [[Olav den hellige]]s død ved [[slaget ved Stiklestad]] i 1030, og var skrevet som et bidrag til 900-årsjubileet.

I barnebøkene ''Stortingsgutane'' (1918) og ''Fosterbrør'' (1919) har han skildret sin egen barndom og barndomsmiljøet i en lett kamuflert fiksjonsform. Oppveksten var preget av den politisk engasjerte faren, og i ''Stortingsgutane'' beskriver han blant annet hvordan han og vennene «lekte politikk» og drøftet ulike samfunnsspørsmål, og laget håndskrevne aviser.

Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet ''Ei ættebok'', som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.

Han var bror av redaktøren og bokhandleren [[Olav Hougen]], og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren [[Halvor Floden]]. Sønnen [[Steinar Haugen-Flermoe]] (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK Lørdagsbarnetimen, og oldebarnet Christian Haugen-Flermoe har redigert flere spørrebøker.

En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på [[Østby kirke]]gård; det er Haugen-Flermoe, [[Einar Skjæraasen]] og [[Halvor Floden]].

== Forfatterskap ==
{{sitat|Olav Haugen-Flermoe var av den gamle skulen som hadde fått sin nasjonale kveik av frigjeringsstriden fram til 1905, og han hadde ei sterk tru på framsteg og vokster. Lærargjerninga tok han ikkje berre som eit levebrød, men han kjende det som eit kall som det følgde stort ansvar med. Han dyrka òg så langt han kunne si litterære åre, det gav han mange gleder og hyggestunder, sjøl om han kanskje ikkje nådde så langt som vona og draumen var då han gjekk heime som barn på Løbekksetra og dikta sine første strofer.|Olav A. Loen|right}}
* 1903: ''Vaar og høst : fire fortællinger''
* 1907: ''Paa heimegrunn : spelstykke i 2 vendingar'', Alfarheim bokhandels forlag
* 1909: ''Trysil-Knut'', fortelling, Olaf Norlis forlag
* 1918: ''Naar ungskogen veks'', fortelling, O. Bakkens forlag
* 1918: ''Stortingsgutane'', barnebok, O. Bakkens forlag
* 1918: ''Fosterbrør'', barnebok, O. Bakkens forlag
* 1919: ''Naar skogen svaier : skuespill i 4 akter'', O. Bakkens forlag
* 1920: ''Gullskillingen '', barnebok, Cammermeyer forlag
* 1929: ''Holmgang, drama i 1 akt'', bladet [[Austland]]s forlag
* 1948: ''Kring Trysil-Knut'', dikt, Eget forlag

== Kilder ==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haugen-Flermoe Ole Haugen-Flermoe] på Norsk Wikipedia, som igjen bygger på:
:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012

{{Wikipedia|no|Ole Haugen-Flermoe}}

{{DEFAULTSORT:Haugen-Flermoe, Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Trysil kommune]]
[[Kategori:Eidskog kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]