Ole Helliesen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:34:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:34
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Byttet bilde

2022-02-12T09:13:42Z

Byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ole Helliesen ~~i Vestopland (avis) 04.02. 1928~~.jpg\|miniatyr\|~~Doktor~~ Ole Helliesen~~. Foto fra [[Vestopland (avis)\|Vestopland]] 4. februar 1928~~.]]		[[Fil:Ole Helliesen.jpg\|miniatyr\|Kommunelege Ole Helliesen med sans for korsang.]]
	'''[[Ole Helliesen\| Ole Johan Knudsen Helliesen]]''' (født 3. april 1864 i [[Stavanger]], død 1. februar 1928 av canser hepatis samme sted), var lege med medisinsk embetseksamen fra [[1890]]. 16. april [[1889]] ble han vernepliktig sekondløytnant i hærens sanitet og vernepliktig premierløytnant fra 26. februar [[1892]]. Fra 15. juli til 18. oktober 1889 var han kandidat ved «Ullevaal epidemilasarett». I desember [[1890]] ble han ansatt som amanuensis hos kommunelege [[Eduard Tobias Omdahl]] i [[Nordre Land]], en stilling han hadde til desember [[1891]] da han ble ansatt som kommunelege i [[Gran kommune]]. Fra 1895 til 1902 var han lege ved Kristiania - Gjøvik-jernbaneanlegget, og deretter ved banens sykekasse. I [[1899]] ble han formann i Grans sundhedskommission, og fra [[1902]] medlem av herredsstyret. I april 1911 flyttet han til sin hjemby Stavanger hvor han siden praktiserte som lege - også som kontrollege ved postvesenet, men før dette gjorde han en studiereise til [[Berlin]], [[København]] og [[Kristiania]] med formål å få større innsikt i fødselshjelp, kvinnesykdommer og kirurgi.		'''[[Ole Helliesen\| Ole Johan Knudsen Helliesen]]''' (født 3. april 1864 i [[Stavanger]], død 1. februar 1928 av canser hepatis samme sted), var lege med medisinsk embetseksamen fra [[1890]]. 16. april [[1889]] ble han vernepliktig sekondløytnant i hærens sanitet og vernepliktig premierløytnant fra 26. februar [[1892]]. Fra 15. juli til 18. oktober 1889 var han kandidat ved «Ullevaal epidemilasarett». I desember [[1890]] ble han ansatt som amanuensis hos kommunelege [[Eduard Tobias Omdahl]] i [[Nordre Land]], en stilling han hadde til desember [[1891]] da han ble ansatt som kommunelege i [[Gran kommune]]. Fra 1895 til 1902 var han lege ved Kristiania - Gjøvik-jernbaneanlegget, og deretter ved banens sykekasse. I [[1899]] ble han formann i Grans sundhedskommission, og fra [[1902]] medlem av herredsstyret. I april 1911 flyttet han til sin hjemby Stavanger hvor han siden praktiserte som lege - også som kontrollege ved postvesenet, men før dette gjorde han en studiereise til [[Berlin]], [[København]] og [[Kristiania]] med formål å få større innsikt i fødselshjelp, kvinnesykdommer og kirurgi.
	<gallery>		<gallery>

KMAvtjern på 28. jan. 2022 kl. 16:24

2022-01-28T16:24:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 28:		Linje 28:

	== Sangeren ==		== Sangeren ==
	[[Fil: 1994 22 1506 7.jpg\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]		[[Fil: 1994 22 1506 7.jpg\|miniatyr\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

KMAvtjern på 28. jan. 2022 kl. 16:24

2022-01-28T16:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 14:		Linje 14:

	== Den samfunnsengasjerte ==		== Den samfunnsengasjerte ==
	På generalforsamling i [[Gran andelsmeieri]] 19. januar [[1901]] forelå skriv fra distriktslege Ole Helliesen som rettet en henstilling til meieriet om å få lagt et folkebad i tilknytning til meieriet. Saken ble vedtatt utsatt for nærmere utredninger om kostnad og mulighetene for tilstrekkelig vann med videre. Det ble ikke noe av dette badet, men i [[1908]] fikk meieristyret en henvendelse fra byggekomiteen for et bad på [[Hoffsmyrene]]. De ba om å få hente vann fra meieriet, som ble innvilget; under forutsetning av at dette ikke ble til skade for meieriet. Slik gikk det til at initiativet fra Helliesen fra 1901 da ble realisert. I tillegg skal han også ha virket for - og fått i stand enda et badehus i Gran.		På generalforsamling i [[Gran meieri\|Gran andelsmeieri]] 19. januar [[1901]] forelå skriv fra distriktslege Ole Helliesen som rettet en henstilling til meieriet om å få lagt et folkebad i tilknytning til meieriet. Saken ble vedtatt utsatt for nærmere utredninger om kostnad og mulighetene for tilstrekkelig vann med videre. Det ble ikke noe av dette badet, men i [[1908]] fikk meieristyret en henvendelse fra byggekomiteen for et bad på [[Hoffsmyrene]]. De ba om å få hente vann fra meieriet, som ble innvilget; under forutsetning av at dette ikke ble til skade for meieriet. Slik gikk det til at initiativet fra Helliesen fra 1901 da ble realisert. I tillegg skal han også ha virket for - og fått i stand enda et badehus i Gran.

	Gran kretssykekasse ble stiftet i 1910, der dr. Helliesen ble en av styrets medlemmer.		Gran kretssykekasse ble stiftet i 1910, der dr. Helliesen ble en av styrets medlemmer.
Linje 27:		Linje 27:
	Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.		Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.

	~~[[Fil: 1994 22 1506 7.jpg\|miniatyr\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]~~
	== Sangeren ==		== Sangeren ==
			[[Fil: 1994 22 1506 7.jpg\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

KMAvtjern på 28. jan. 2022 kl. 16:22

2022-01-28T16:22:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 16:22
Linje 27:		Linje 27:
	Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.		Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.

	[[1994 22 1506 7.jpg\|miniatyr\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]		[[Fil: 1994 22 1506 7.jpg\|miniatyr\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]
	== Sangeren ==		== Sangeren ==
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

KMAvtjern: /* Sangeren */

2022-01-28T16:22:05Z

Sangeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 16:22
Linje 27:		Linje 27:
	Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.		Da dr. [[Jerome Buchholz]] i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.

			[[1994 22 1506 7.jpg\|miniatyr\|Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet]]
	== Sangeren ==		== Sangeren ==
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

Gunnar E. Kristiansen: Ferdig

2022-01-19T12:04:01Z

Ferdig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Fil:Ole Helliesen i Vestopland (avis) 04.02. 1928.jpg\|miniatyr\|Doktor Ole Helliesen. Foto fra [[Vestopland (avis)\|Vestopland]] 4. februar 1928.]]		[[Fil:Ole Helliesen i Vestopland (avis) 04.02. 1928.jpg\|miniatyr\|Doktor Ole Helliesen. Foto fra [[Vestopland (avis)\|Vestopland]] 4. februar 1928.]]
	'''[[Ole Helliesen\| Ole Johan Knudsen Helliesen]]''' (født 3. april 1864 i [[Stavanger]], død 1. februar 1928 av canser hepatis samme sted), var lege med medisinsk embetseksamen fra [[1890]]. 16. april [[1889]] ble han vernepliktig sekondløytnant i hærens sanitet og vernepliktig premierløytnant fra 26. februar [[1892]]. Fra 15. juli til 18. oktober 1889 var han kandidat ved «Ullevaal epidemilasarett». I desember [[1890]] ble han ansatt som amanuensis hos kommunelege [[Eduard Tobias Omdahl]] i [[Nordre Land]], en stilling han hadde til desember [[1891]] da han ble ansatt som kommunelege i [[Gran kommune]]. Fra 1895 til 1902 var han lege ved Kristiania - Gjøvik-jernbaneanlegget, og deretter ved banens sykekasse. I [[1899]] ble han formann i Grans sundhedskommission, og fra [[1902]] medlem av herredsstyret. I april 1911 flyttet han til sin hjemby Stavanger hvor han siden praktiserte som lege - også som kontrollege ved postvesenet, men før dette gjorde han en studiereise til [[Berlin]], [[København]] og [[Kristiania]] med formål å få større innsikt i fødselshjelp, kvinnesykdommer og kirurgi.		'''[[Ole Helliesen\| Ole Johan Knudsen Helliesen]]''' (født 3. april 1864 i [[Stavanger]], død 1. februar 1928 av canser hepatis samme sted), var lege med medisinsk embetseksamen fra [[1890]]. 16. april [[1889]] ble han vernepliktig sekondløytnant i hærens sanitet og vernepliktig premierløytnant fra 26. februar [[1892]]. Fra 15. juli til 18. oktober 1889 var han kandidat ved «Ullevaal epidemilasarett». I desember [[1890]] ble han ansatt som amanuensis hos kommunelege [[Eduard Tobias Omdahl]] i [[Nordre Land]], en stilling han hadde til desember [[1891]] da han ble ansatt som kommunelege i [[Gran kommune]]. Fra 1895 til 1902 var han lege ved Kristiania - Gjøvik-jernbaneanlegget, og deretter ved banens sykekasse. I [[1899]] ble han formann i Grans sundhedskommission, og fra [[1902]] medlem av herredsstyret. I april 1911 flyttet han til sin hjemby Stavanger hvor han siden praktiserte som lege - også som kontrollege ved postvesenet, men før dette gjorde han en studiereise til [[Berlin]], [[København]] og [[Kristiania]] med formål å få større innsikt i fødselshjelp, kvinnesykdommer og kirurgi.

Gunnar E. Kristiansen: Avslutningsavsnitt: Mangfold

2022-01-19T12:03:34Z

Avslutningsavsnitt: Mangfold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 12:03
Linje 31:		Linje 31:
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

	Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved [[Sangerhytten (Stavanger)\|Sangerhytten]] i [[Kannikparken (Stavanger)\|Kannikparken]]. På Tuberkulosedagen; 5. oktober 1930, var kvartetten også engasjert - med sanger av Bellman, kanskje som en liten kontrast til [[Marialosjens tefest (Stavanger) \|Marialogens tefest]] for eldre enslige damer på [[Bethel (Stavanger)\|Bethel]] der også [[Eivind Thu]] og frøken [[Sigrid Ree]] spilte fiolin og piano. ~~Med mye, mye mer~~.		Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved [[Sangerhytten (Stavanger)\|Sangerhytten]] i [[Kannikparken (Stavanger)\|Kannikparken]]. På Tuberkulosedagen; 5. oktober 1930, var kvartetten også engasjert - med sanger av Bellman, kanskje som en liten kontrast til [[Marialosjens tefest (Stavanger) \|Marialogens tefest]] for eldre enslige damer på [[Bethel (Stavanger)\|Bethel]] der også [[Eivind Thu]] og frøken [[Sigrid Ree]] spilte fiolin og piano. Det ble og anledning til sang for soldater. Det var [[1ste Mai]] som meldte at [[Madla soldathjem]] arrangerte festkveld 20. mai 1932 blant annet med sang av Helliesens kvartett.

	Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.		Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.
Linje 41:		Linje 41:
	I [[1927]] fortalte bladet ''[[Tonekunst]]'' fra [[Mannskoret K.K.]] sitt 25-årsjubileum, der Helliesen ble stor heder til del for sitt arbeid med oppstarten og de følgende formannsår for dette [[Gran]]-baserte koret.		I [[1927]] fortalte bladet ''[[Tonekunst]]'' fra [[Mannskoret K.K.]] sitt 25-årsjubileum, der Helliesen ble stor heder til del for sitt arbeid med oppstarten og de følgende formannsår for dette [[Gran]]-baserte koret.

			== Mangfold ==
			En mangfoldig mann med et stort hjerte for de svake sa nekrologer som ble skrevet om doktor Ole Helliesen i lokalavisene, både i [[Oppland]] og Stavanger. Hans store innsats for sangen skal ha hatt sitt opphav fra da han var student og sang i
			[[Den norske Studentersangforening \|studentersangforeningen]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 63:		Linje 65:
	*[[Stavanger Aftenblad]]: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.		*[[Stavanger Aftenblad]]: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.
	*Avisa [[Stavangeren]]: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.		*Avisa [[Stavangeren]]: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.
			*Avisene Hadeland, Vestopland, Oppland Arbeiderblad, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Rogaland og 1ste Mai fra 1880-åra til og med 1930-åra.

	{{DEFAULTSORT:Helliesen, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Helliesen, Ole}}

Gunnar E. Kristiansen på 19. jan. 2022 kl. 11:28

2022-01-19T11:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 11:28
Linje 31:		Linje 31:
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

	Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved [[Sangerhytten (Stavanger)\|Sangerhytten]] i [[Kannikparken (Stavanger)\|Kannikparken]].		Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved [[Sangerhytten (Stavanger)\|Sangerhytten]] i [[Kannikparken (Stavanger)\|Kannikparken]]. På Tuberkulosedagen; 5. oktober 1930, var kvartetten også engasjert - med sanger av Bellman, kanskje som en liten kontrast til [[Marialosjens tefest (Stavanger) \|Marialogens tefest]] for eldre enslige damer på [[Bethel (Stavanger)\|Bethel]] der også [[Eivind Thu]] og frøken [[Sigrid Ree]] spilte fiolin og piano. Med mye, mye mer.

	Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.		Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.

Gunnar E. Kristiansen på 19. jan. 2022 kl. 11:14

2022-01-19T11:14:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 11:14
Linje 31:		Linje 31:
	Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].		Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i [[Mannskoret K.K.]]», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i [[Grans blandede kor]], som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av ''[[Musikbladet]]'' nr. 3 1910: 26. september [[1910]] som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på [[Jaren]].

	Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund.		Hjemme i Stavanger fikk han stiftet [[Doktor Helliesens kvartett]]. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i [[Verdensteatret (Stavanger)\|Verdensteatret]] 15. november [[1925]] og [[Ramsviksforeningen]]s store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved [[Sangerhytten (Stavanger)\|Sangerhytten]] i [[Kannikparken (Stavanger)\|Kannikparken]].

	Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.		Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: [[Stavanger Sangerforbund]]. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I [[1913]] ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I [[1922]] ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.