Ole Henrichsen Rognstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-06-01T21:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 21:42
Linje 32:		Linje 32:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01058260001725\|Ole Henrichsen Rognstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01058260001725\|Ole Henrichsen Rognstad}}.

	{{DEFAULTSORT:ROGNSTAD; OLE HENRICHSEN}}		{{DEFAULTSORT:ROGNSTAD; OLE HENRICHSEN}}

	[[Kategori:Fødsler i 1757]]		[[Kategori:Fødsler i 1757]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1839]]		[[Kategori:Dødsfall i 1839]]
Linje 43:		Linje 41:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Organister]]		[[Kategori:Organister]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Organistfamilie */

2016-11-14T13:33:06Z

Organistfamilie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:33
Linje 5:		Linje 5:
	Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.		Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.

	22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. Disse håndskrevne salmemelodiene fra Toten utgjør trolig noen av de eldste kjente nedtegnelsene av folkelig musikk i Norge. Koralene er mer eller mindre særegne varianter av melodier i tidas barokkstil kjent fra ulike kilder. Flere er nedtegnet slik folk i Balkegrenda trolig sang dem på slutten av 1700-tallet. Boka ble gitt Norsk musikksamling (den gang i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], nå [[Nasjonalbiblioteket]]) i 1971 av folkemusikk-innsamler [[Ole Mørk Sandvik]].		22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. Disse håndskrevne salmemelodiene fra Toten utgjør trolig noen av de eldste kjente nedtegnelsene av folkelig musikk i Norge. Koralene er mer eller mindre særegne varianter av melodier i tidas barokkstil kjent fra ulike kilder. Flere er nedtegnet slik folk i [[Balkegrenda]] trolig sang dem på slutten av 1700-tallet. Boka ble gitt Norsk musikksamling (den gang i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], nå [[Nasjonalbiblioteket]]) i 1971 av folkemusikk-innsamler [[Ole Mørk Sandvik]].

	== Ekteskap og barn ==		== Ekteskap og barn ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-11-14T13:09:00Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:09
Linje 26:		Linje 26:
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}
	*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*Opplysninger fra Anne Jorunn Kydland, Nasjonalbiblioteket (14. november 2016).]		*Opplysninger fra Anne Jorunn Kydland, Nasjonalbiblioteket (14. november 2016).
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 431.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 431.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-11-14T13:08:42Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:08
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_171647 Henrichsen; Ole: ''Coral-Bog at bruge ved Sangen i Kirken''.]
	*«Mølleren fra Bergsjøbrenna», i ''[[Totn]]'' (hefte 4), Tidsskrift for Toten historielag, 1959.		*«Mølleren fra Bergsjøbrenna», i ''[[Totn]]'' (hefte 4), Tidsskrift for Toten historielag, 1959.
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-11-14T13:05:52Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:05
Linje 25:		Linje 25:
	*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}
	*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*Opplysninger fra Anne Jorunn Kydland, Nasjonalbiblioteket (14. november 2016).]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 431.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 431.

Kallrustad: /* Organistfamilie */

2016-11-14T13:04:31Z

Organistfamilie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:04
Linje 5:		Linje 5:
	Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.		Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.

	22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. Disse håndskrevne salmemelodiene fra Toten utgjør trolig noen av de eldste kjente nedtegnelsene av folkelig musikk i Norge. Koralene er mer eller mindre særegne varianter av melodier i ~~tidens~~ barokkstil kjent fra ulike kilder. Flere er nedtegnet slik folk i Balkegrenda trolig sang dem på slutten av 1700-tallet. Boka ble gitt Norsk musikksamling (den gang i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], nå [[Nasjonalbiblioteket]]) i 1971 av folkemusikk-innsamler [[Ole Mørk Sandvik]].		22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. Disse håndskrevne salmemelodiene fra Toten utgjør trolig noen av de eldste kjente nedtegnelsene av folkelig musikk i Norge. Koralene er mer eller mindre særegne varianter av melodier i tidas barokkstil kjent fra ulike kilder. Flere er nedtegnet slik folk i Balkegrenda trolig sang dem på slutten av 1700-tallet. Boka ble gitt Norsk musikksamling (den gang i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], nå [[Nasjonalbiblioteket]]) i 1971 av folkemusikk-innsamler [[Ole Mørk Sandvik]].

	== Ekteskap og barn ==		== Ekteskap og barn ==

Kallrustad: /* Organistfamilie */ opplysninger fra Nasjonalbiblioteket

2016-11-14T13:03:59Z

Organistfamilie: opplysninger fra Nasjonalbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 13:03
Linje 5:		Linje 5:
	Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.		Ole H. Rognstad vokste opp i en familie som var glad i orgelmusikk. To av brødrene hans, Mads og Even, var organister i likhet med Ole, og hadde bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Det var Ole H. Rognstads far, Henrik, som betalte for nytt orgel i Balke kirke, og broren Mads som bygget det. Også søskenbarnet [[Christian Andersen Fodstad]] var en kjent orgelbygger og organist.

	22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. ~~Det som~~ er ~~spesielt med disse håndskrevne notene,~~ er ~~at de ble skrevet ned~~ slik folk i [[~~Balkegrenda (Østre Toten)\|Balkegrenda~~]] ~~faktisk sang salmene~~, i ~~stedet for å la seg diktere~~ av ~~salmemelodiene fra Danmark. I 2014 ble denne gamle koralboka funnet~~.		22 år gammel, i 1779, skrev Ole ned notene/koralene som ble sunget og spilt i Balke kirke. Disse håndskrevne salmemelodiene fra Toten utgjør trolig noen av de eldste kjente nedtegnelsene av folkelig musikk i Norge. Koralene er mer eller mindre særegne varianter av melodier i tidens barokkstil kjent fra ulike kilder. Flere er nedtegnet slik folk i Balkegrenda trolig sang dem på slutten av 1700-tallet. Boka ble gitt Norsk musikksamling (den gang i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], nå [[Nasjonalbiblioteket]]) i 1971 av folkemusikk-innsamler [[Ole Mørk Sandvik]].

	== Ekteskap og barn ==		== Ekteskap og barn ==

Kallrustad: /* Storbonde og teglverkseier */

2016-04-19T11:50:27Z

Storbonde og teglverkseier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 11:50
Linje 13:		Linje 13:
	== Storbonde og teglverkseier==		== Storbonde og teglverkseier==
	{{thumb\|Rognstad Østre Toten 2014.jpg\|Rognstadgardene sett fra Balke kirke.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Rognstad Østre Toten 2014.jpg\|Rognstadgardene sett fra Balke kirke.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Ole Henrichsen Rognstad var storbonde og hørte til det desidert øvre sjikt av bondestanden på Toten. Han videreførte blant annet det teglverket som faren hadde starta i ~~1790~~-åra. Dette var det største teglverket på Toten, og skal på 1820-tallet ha levert omtrent 20 000 takstein og 50 000 murstein årlig. I 1816 var Ole Rognstad han en av de få totningene som ble utlikna for mer enn 100 [[Speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til Norges Bank.		Ole Henrichsen Rognstad var storbonde og hørte til det desidert øvre sjikt av bondestanden på Toten. Han videreførte blant annet det teglverket som faren hadde starta i 1770-åra. Dette var det største teglverket på Toten, og skal på 1820-tallet ha levert omtrent 20 000 takstein og 50 000 murstein årlig. I 1816 var Ole Rognstad han en av de få totningene som ble utlikna for mer enn 100 [[Speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til Norges Bank.

	Ole var også en opplyst mann for sin tid, og var således subskribent på det store verket ''Samlinger til det norske folks sprog og historie''.		Ole var også en opplyst mann for sin tid, og var således subskribent på det store verket ''Samlinger til det norske folks sprog og historie''.

Kallrustad: /* Ekteskap og barn */

2016-04-19T11:49:13Z

Ekteskap og barn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 11:49
Linje 9:		Linje 9:
	== Ekteskap og barn ==		== Ekteskap og barn ==

	Rognstad giftet seg med [[Pernille Olsdatter Dyhren]], fra nabogarden, og sammen fikk de åtte barn. Den eldste sønnen Peder Olsen Rognstad overtok etter hvert Østre Rognstad. En annen sønn, Ole Olsen, var lege og komponist, og musiserte ofte sammen med musikeren [[Hans Skramstad]]. Den yngste sønnen, Augustinius Olsen, tok etter hvert over nabogarden Balke.		Rognstad giftet seg med [[Pernille Olsdatter Dyhren]], fra nabogarden [[Dyrin]], og sammen fikk de åtte barn. Den eldste sønnen Peder Olsen Rognstad overtok etter hvert Østre Rognstad. En annen sønn, Ole Olsen, var lege og komponist, og musiserte ofte sammen med musikeren [[Hans Skramstad]]. Den yngste sønnen, Augustinius Olsen, tok etter hvert over nabogarden Balke.

	== Storbonde og teglverkseier==		== Storbonde og teglverkseier==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-04-19T11:48:36Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 11:48
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*«Mølleren fra Bergsjøbrenna», i ''[[Totn]]'' (hefte 4), Tidsskrift for Toten historielag, 1959.		*«Mølleren fra Bergsjøbrenna», i ''[[Totn]]'' (hefte 4), Tidsskrift for Toten historielag, 1959.
	*{{Digitalarkivet\|~~pg00000001704612~~\|Ole\|Ministerialbok for Toten prestegjeld ~~1761~~-~~1772~~ (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000002048979\|Ole Henrichsen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1772-1793 (brudgom)}}
	*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260001725\|Ole Hendrichsen\|1801\|Toten prestegjeld}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/24/ Sølvskattelistene fra 1816]