Ole Herman Krag - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bilde

2023-06-04T11:15:25Z

Liv og virke: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:15
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Ole Herman Krag familiegrav Oslo.JPG\|Ole Herman Krag er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Krag hadde sin oppvekst i [[Vågå]], [[Fredrikshald]] og [[Eidsvoll]]. I 1854 begynte han som kadett ved [[Krigsskolen]], hvor han tok eksamen i 1857. Deretter var han noen år infanterioffiser. I 1863 tok han eksamen ved [[Den militære høyskole]].		Krag hadde sin oppvekst i [[Vågå]], [[Fredrikshald]] og [[Eidsvoll]]. I 1854 begynte han som kadett ved [[Krigsskolen]], hvor han tok eksamen i 1857. Deretter var han noen år infanterioffiser. I 1863 tok han eksamen ved [[Den militære høyskole]].

Stigrp på 4. jun. 2023 kl. 11:12

2023-06-04T11:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Herman Johannes Krag''' (fødd 7. april 1837 i [[Vågå]], død 9. desember 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].		'''[[Ole Herman Krag\|Ole Herman Johannes Krag]]''' (fødd 7. april 1837 i [[Vågå]], død 9. desember 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-04T11:11:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:11
Linje 13:		Linje 13:
	I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.		I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.

	I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916. Han er ~~greavlagt~~ i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916. Han er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''oberst'' er benyttet på gravminnet.

	Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.		Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.

Stigrp: /* Liv og virke */ Gravlagt i oslo

2023-06-04T11:11:10Z

Liv og virke: Gravlagt i oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:11
Linje 13:		Linje 13:
	I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.		I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.

	I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916.		I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916. Han er greavlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.		Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-02-16T21:21:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 21:21
Linje 11:		Linje 11:
	I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.		I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.

	I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest ~~brukt~~ i ~~forsvar~~ og til skyting fram til andre verdenskrig.		I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.

	I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916.		I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916.

Stigrp: setter inn levedatoer

2023-02-16T13:35:41Z

setter inn levedatoer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Herman Johannes Krag''' (fødd 1837 i [[Vågå]], død 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].		'''Ole Herman Johannes Krag''' (fødd 7. april 1837 i [[Vågå]], død 9. desember 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-02-16T13:34:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 13:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Krag hadde sin oppvekst i [[Vågå]], [[Fredrikshald]] og [[Eidsvoll]]. I 1854 begynte han som kadett ved [[Krigsskolen]], hvor han tok eksamen i 1857. Deretter var han noen år infanterioffiser. I 1863 tok han eksamen ved [[Den militære høyskole]] ~~1863~~.		Krag hadde sin oppvekst i [[Vågå]], [[Fredrikshald]] og [[Eidsvoll]]. I 1854 begynte han som kadett ved [[Krigsskolen]], hvor han tok eksamen i 1857. Deretter var han noen år infanterioffiser. I 1863 tok han eksamen ved [[Den militære høyskole]].

	I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.		I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.

Stigrp: tar vekk spire-merking

2023-02-16T13:34:11Z

tar vekk spire-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Herman Johannes Krag''' (fødd 1837 i [[Vågå]], død 1916 i Paris, Frankrike) var børsemaker~~, offiser~~ og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].		'''Ole Herman Johannes Krag''' (fødd 1837 i [[Vågå]], død 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etterhvert direktør for [[Kongsberg våpenfabrikk]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 23:		Linje 23:
	*Hanevik, Karl Egil: «Ole Krag» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2023 fra http://nbl.snl.no/Ole_Krag		*Hanevik, Karl Egil: «Ole Krag» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2023 fra http://nbl.snl.no/Ole_Krag
	*		*

	~~{{Spire}}~~
	{{DEFAULTSORT:Krag, Ole Herman}}		{{DEFAULTSORT:Krag, Ole Herman}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Vågå kommune]]		[[kategori:Vågå kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
			[[Kategori:Halden kommune]]
			[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]

Stigrp: /* Liv og virke */ mer

2023-02-16T13:33:00Z

Liv og virke: mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 13:33
Linje 11:		Linje 11:
	I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.		I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.

	I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet ~~og inn gjennom første verdenskrig~~, blant annet i USA og Danmark.		I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukt i forsvar og til skyting fram til andre verdenskrig.

			I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916.

			Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp: /* Liv og virke */ mer

2023-02-16T13:28:43Z

Liv og virke: mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 13:28
Linje 11:		Linje 11:
	I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.		I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.

	I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet og inn gjennom første verdenskrig, blant annet i USA og Danmark.		I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, [[Krag-Jørgensen-geværet]]. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet og inn gjennom første verdenskrig, blant annet i USA og Danmark.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==