Ole Hjelt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. feb. 2022 kl. 07:30

2022-02-23T07:30:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 07:30
Linje 14:		Linje 14:
	Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)\|Kjos]] og [[By (gard i Ringsaker)\|By]] i Ringsaker.		Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)\|Kjos]] og [[By (gard i Ringsaker)\|By]] i Ringsaker.

	Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[~~Andreas Pedersen Hjelt\|Anderas~~ Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.		Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andres Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.

	Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.		Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-12-08T09:26:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 09:26
Linje 18:		Linje 18:
	Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.		Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.

	I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)\|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune\|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)\|Garder]] i [[Vestby ~~kommmune~~\|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.		I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)\|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune\|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)\|Garder]] i [[Vestby kommune\|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.

	I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)\|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940.		I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)\|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940.
Linje 32:		Linje 32:
	Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>		Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>

	Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>		Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års [[tvangsarbeid]], med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>

	Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>		Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>

Kallrustad: fjerner spiremerking

2019-02-04T12:15:23Z

fjerner spiremerking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 12:15
Linje 50:		Linje 50:
	* Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie''. Utg. Ås kommune. Ås. 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062608050}}.		* Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie''. Utg. Ås kommune. Ås. 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062608050}}.

	~~{{spire1}}~~

	{{DEFAULTSORT:Hjelt, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Hjelt, Ole}}

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-02-04T11:46:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 11:46
Linje 32:		Linje 32:
	Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>		Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>

	Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager ~~utholt~~ varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>		Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>

	Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>		Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-01-29T13:02:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 13:02
Linje 12:		Linje 12:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)\|Kjos]] og [[~~Bye~~ (gard i Ringsaker)\|~~Bye~~]] i Ringsaker.		Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både [[Kjos (gard i Ringsaker)\|Kjos]] og [[By (gard i Ringsaker)\|By]] i Ringsaker.

	Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andreas Pedersen Hjelt\|Anderas Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.		Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andreas Pedersen Hjelt\|Anderas Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 12:07

2019-01-29T12:07:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 12:07
Linje 57:		Linje 57:
	[[kategori:Redaktører]]		[[kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[kategori:Ås kommune]]
			[[kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1974]]		[[Kategori:Dødsfall i 1974]]

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 09:15

2019-01-29T09:15:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Hjelt.jpg\|Ole Hjelt, sittende på en stol.\|[[Hedmarksmuseet]]}}		{{thumb\|Ole Hjelt.jpg\|Ole Hjelt, sittende på en stol.\|[[Hedmarksmuseet]]}}
	'''[[Ole Hjelt\|Ole Pedersen Hjelt]]''' (født [[1884]], død [[1974]]) virka som fotograf i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]] fra ca. 1900 til 1906. Han tok en del bilder av familie og folkeliv i Ringsaker. I 1906 emigrerte han til [[Amerika]]; ifølge emigrantlistene var reisemålet [[Wisconsin]], men han endte opp i [[Canada]] som småbruker. Senere vendte han hjem til Norge~~, og bodde på [[Nes på Hedmarken]]~~. Også i Canada var han en aktiv fotograf og dokumenterte livet på farmen.		'''[[Ole Hjelt\|Ole Pedersen Hjelt]]''' (født [[1884]], død [[1974]]) virka som fotograf i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]] fra ca. 1900 til 1906. Han tok en del bilder av familie og folkeliv i Ringsaker. I 1906 emigrerte han til [[Amerika]]; ifølge emigrantlistene var reisemålet [[Wisconsin]], men han endte opp i [[Canada]] som småbruker. Senere vendte han hjem til Norge. Også i Canada var han en aktiv fotograf og dokumenterte livet på farmen.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av [[Peder Andersen Hjelt]] og [[Antonette Bye]].		Han var sønn av [[Peder Andersen Hjelt]] og [[Antonette Bye]].

	Han var først gift med [[Gunlaug Hjelt]] (d. 1924), og de fikk barna Arthur og Ester.		Han var først gift med [[Gunlaug Hjelt]] (d. 1924), og de fikk barna [[Arthur Hjelt\|Arthur]] og Ester.

	Han gifta seg for andre gang etter å ha kommet tilbake til Norge, og fikk i det ekteskapet barna Kristian, Solveig og Margot.		Han gifta seg for andre gang med [[Berljot Hjelt\|Bergljot Løvvold]] etter å ha kommet tilbake til Norge, og fikk i det ekteskapet barna Kristian, Solveig og Margot.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
Linje 16:		Linje 16:
	Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andreas Pedersen Hjelt\|Anderas Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.		Han ble uteksaminert som [[forstmann]] ved [[Jønsberg landbruksskole]] i 1904. En tid arbeida han hos [[Kjær & Co]], blant annet i [[Femundsmarka]]. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom [[New York]] nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren [[Andreas Pedersen Hjelt\|Anderas Hjelt]]. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.

	Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America.		Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.

	I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge og bosatte seg på Nes på Hedmarken.		I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)\|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune\|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)\|Garder]] i [[Vestby kommmune\|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.

			I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)\|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940.

			Så skjer det en omveltning. Fra å ha vært ihuga arbeiderpartimann gjennom mange år, gikk Hjelt i mars 1941 over til [[Nasjonal Samling]]. I mars 1941 var det ikke lenger Arbeiderpartiet han agiterte for; han talte på NS-møter og ble presentert som «kampfelle redaktør Hjelt».<ref>Annonse og kunngjøring i ''Akershus Amtstidende'' 1941-03-28. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410328_59_38_1}}.</ref>

			I 1942 ble han redaktør i ''[[Velgeren (avis)\|Velgeren]]''. Avisa ble stoppa på det tidspunkt, og ble erstatta av ''[[Opplendingen (1942–1944)\|Opplendingen]]'' med Hjelt som redaktør - innsatt av NS. Da ''Opplendingen'' gikk inn i 1944 ble han disponent i ''[[Vestopland (avis)\|Vestopland]]''. Han var i denne perioden bosatt på [[Gjøvik]].

			Sønnen Arthur gikk også inn i NS, og tjenestegjorde som SS-Sturmmann i [[Regiment Nordland]] i [[Waffen-SS]]. Han ble dekorert med vintermedaljen, jernkorset og medaljen for tunge våpen etter sin deltakelse i felttoget mot [[Sovjetunionen]].<ref>«Sturmman Arthur Hjelt» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-11-24. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19421124_60_131_1}}.</ref>

			Aviskarrieren tok brått slutt. Den 8. mai 1945 sto han fortsatt som disponent for ''Vestopland''. Den dagen kom avisa med «Fred i Europa» og en kunngjøring fra [[Hjemmefrontens ledelse]] på forsida. Den 15. mai meldte NTB at NS-redaktørene [[Torstein Lange]], [[Birger Herberg]] og Ole Hjelt på Gjøvik var arrestert.<ref>«Arresterte naziredaktører» i ''Nordlandsposten'' 1945-05-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19450515_69_55_1}}.</ref>

			Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>

			Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>

			Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 24:		Linje 44:
	*{{Preusfotograf\|3172\|O. Hjelt}}		*{{Preusfotograf\|3172\|O. Hjelt}}
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001088118 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave: Ole Hjelt]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001088118 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave: Ole Hjelt]
			* {{hbr1-1\|pf01037049005828\|Ole Hjelt}}.
	*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998		*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998
			* Thuesen, Arthur: ''Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge''. Utg. Gyldendal. 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007060401033}}.
	*''Utvandring til USA og Canada i tekst og bilder''. Utg. Nes historielag. 2002. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030648024}}.		*''Utvandring til USA og Canada i tekst og bilder''. Utg. Nes historielag. 2002. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030648024}}.
	* {{~~hbr1~~-~~1\|pf01037049005828\|Ole Hjelt~~}}.		* Vik, Trygve: ''Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie''. Utg. Ås kommune. Ås. 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062608050}}.

	{{spire1}}		{{spire1}}
Linje 33:		Linje 55:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 07:59

2019-01-29T07:59:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 07:59
Linje 26:		Linje 26:
	*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998		*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998
	*''Utvandring til USA og Canada i tekst og bilder''. Utg. Nes historielag. 2002. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030648024}}.		*''Utvandring til USA og Canada i tekst og bilder''. Utg. Nes historielag. 2002. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030648024}}.
			* {{hbr1-1\|pf01037049005828\|Ole Hjelt}}.

	{{spire1}}		{{spire1}}

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 07:56

2019-01-29T07:56:59Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Ole Hjelt.jpg|Ole Hjelt, sittende på en stol.|[[Hedmarksmuseet]]}}
-'''[[Ole Hjelt]]''' (født 1884) virka som fotograf i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]] fra ca. 1900 til 1906. Han tok en del bilder av familie og folkeliv i Ringsaker. I 1906 emigrerte han til [[Amerika]]; ifølge emigrantlistene var reisemålet [[Wisconsin]].
+'''[[Ole Hjelt|Ole Pedersen Hjelt]]''' (født [[1884]], død [[1974]]) virka som fotograf i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]] fra ca. 1900 til 1906. Han tok en del bilder av familie og folkeliv i Ringsaker. I 1906 emigrerte han til [[Amerika]]; ifølge emigrantlistene var reisemålet [[Wisconsin]], men han endte opp i [[Canada]] som småbruker. Senere vendte han hjem til Norge, og bodde på [[Nes på Hedmarken]]. Også i Canada var han en aktiv fotograf og dokumenterte livet på farmen.
 ==Kilder==
@@ Linje 7: / Linje 25: @@
 *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001088118 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave: Ole Hjelt]
 *Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998
 {{spire1}}
@@ Linje 15: / Linje 34: @@
 [[Kategori:Ringsaker kommune]]
 [[Kategori:Fødsler i 1884]]
-[[Kategori:Dødsår ukjent]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1974]]
 [[Kategori:Norsk-amerikanere]]

Kallrustad: spire1, kategori

2017-03-02T12:59:01Z

spire1, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 12:59
Linje 8:		Linje 8:
	*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998		*Skjema Hedmarksmuseet 13.02.1998

	{{~~spire~~}}		{{spire1}}

	{{DEFAULTSORT:Hjelt, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Hjelt, Ole}}
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]
			[[Kategori:Dødsår ukjent]]
	[[Kategori:Norsk-amerikanere]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 09:26
Linje 18:		Linje 18:
	Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.		Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i ''[[Norrøna (avis)\|Norrøna]]'' fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, ''Farmeren og Socialismen'', ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.

	I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)\|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune\|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)\|Garder]] i [[Vestby ~~kommmune~~\|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.		I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på [[Støkkenbråten (Ås gnr. 31/2)\|Støkkenbråten]] i [[Ås kommune\|Ås]]. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse [[Garder (Vestby)\|Garder]] i [[Vestby kommune\|Vestby]]. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]]. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.

	I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)\|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940.		I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa ''[[Follo (avis)\|Follo]]'', og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i [[Follo]] og [[Asker og Bærum]]. Den stillinga hadde han til 1940.
Linje 32:		Linje 32:
	Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>		Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>

	Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>		Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års [[tvangsarbeid]], med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>

	Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>		Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 11:46
Linje 32:		Linje 32:
	Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>		Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som [[frontkjemper]], omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».<ref>««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i ''Østlandets Blad'' 1945-10-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451030_41_86_1}}.</ref> Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.<ref>«Æres den som æres bør» i ''Østlandets Blad'' 1945-11-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19451101_41_87_1}}.</ref>

	Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager ~~utholt~~ varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>		Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for [[Gjøvik byrett]]. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i [[Folketeatret (Oslo)\|Folketeatret]]. Da [[Alf Rønning]] ble avsatt som redaktør i ''Velgeren'' ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som [[jøssing]]er, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til [[Elverumsfullmakta]]. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.<ref>«Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i ''Opland Arbeiderblad'' 1946-08-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460801_20_174_1}}.</ref>

	Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>		Hjelt bosatte seg etter soning på [[Nes på Hedmarken]]. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i [[Nes skytterlag]] i 1954.<ref>«Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i ''Hamar Arbeiderblad'' 1954-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19540219_29_42_1}}.</ref>