Ole Kjøstelsen (1783–1847) - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Kilder */

2022-06-08T11:14:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 11:14
Linje 12:		Linje 12:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Senje, Sigurd: ''Bygdebok for Eidsberg: Bygdehistorien 1800–1940. Utg. [[Eidsberg og Mysen Historielag]]. 1970.		* Senje, Sigurd: ''Bygdebok for Eidsberg: Bygdehistorien 1800–1940. Utg. [[Eidsberg og Mysen Historielag]]. 1970.
			*{{hbr1-1\|pf01058205001229\|Ole Kjøstelsen}}
	{{DEFAULTSORT:Kjøstelsen, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Kjøstelsen, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2022-06-08T08:56:01Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|[[Vidar Iversen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|[[Vidar Iversen]] (2009)}}
	'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.		'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i [[Østfold]]. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

	Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.		Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Dødsfall i 1847]]		[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

MortenHV: sortkey

2022-03-04T11:52:49Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2022 kl. 11:52
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==

	* Senje, Sigurd: ''Bygdebok for Eidsberg: Bygdehistorien 1800–1940. Utg. [[Eidsberg og Mysen Historielag]]. 1970.		* Senje, Sigurd: ''Bygdebok for Eidsberg: Bygdehistorien 1800–1940. Utg. [[Eidsberg og Mysen Historielag]]. 1970.

			{{DEFAULTSORT:Kjøstelsen, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Veterinærer]]		[[Kategori:Veterinærer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eidsberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

2020-01-02T10:50:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:50
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]
	[[Kategori:Fødsler i 1783]]		[[Kategori:Fødsler i 1783]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1847]]		[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 29. nov. 2013 kl. 08:32

2013-11-29T08:32:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|[[Vidar Iversen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|[[Vidar Iversen]] (2009)}}
	'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.		'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

	Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.		Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.

	Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.		Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.</onlyinclude>

	Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.		Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Fødsler i 1783]]		[[Kategori:Fødsler i 1783]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1847]]		[[Kategori:Dødsfall i 1847]]
			{{F1}}

Kallrustad: lenke

2013-11-06T09:10:24Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2013 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|Vidar Iversen (2009)}}		{{thumb\|Orjestotta2.JPG\|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.\|[[Vidar Iversen]] (2009)}}
	'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.		'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)\|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

	Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.		Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)\|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)\|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.

	Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834 fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.		Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.

	Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.		Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Orjestotta2.JPG|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.|Vidar Iversen (2009)}} '''[[Ole Kjøstelsen (1783–1...

2013-11-06T08:02:26Z

Ny side: {{thumb|Orjestotta2.JPG|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.|Vidar Iversen (2009)}} '''[[Ole Kjøstelsen (1783–1...

Ny side

{{thumb|Orjestotta2.JPG|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.|Vidar Iversen (2009)}}
'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død.

Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834 fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.

Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.

I 1828 ble Ole Kjøstelsen blanda inn i en tragisk sak. [[Hans Christian Engebretsen (1779–1829)|Hans Christian Engebretsen]] og [[Tarald Taraldsen (død 1829)|Tarald Taraldsen]] fra [[Torper]] kjøpte «[[rottekrutt]]», det vil si arsenikk, av ham. Det viste seg at de to mennene brukte arsenikken til å ta livet av [[Thor Svendsen (død 1829)|Thor Svendsen]] i forbindelse med strid om deling av en gård. Kjøstelsen hadde to ganger avvist Hans Engebretsen da han kom for å få rottekrutt, men den tredje gangen ga han etter og solgte et lodd, det vil si omkring 16 gram av den sterke gifta. Dette ble han senere ilagt en nokså stor bot for, mens de to drapsmennene ble henretta i Eidsbergs siste halshogging.

==Kilder==

* Senje, Sigurd: ''Bygdebok for Eidsberg: Bygdehistorien 1800–1940. Utg. [[Eidsberg og Mysen Historielag]]. 1970.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Veterinærer]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Rakkestad kommune]]
[[Kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1783]]
[[Kategori:Dødsfall i 1847]]