Ole Knudsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. aug. 2016 kl. 08:51

2016-08-08T08:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2016 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Knudsen]]''' (født 7. januar 1823, død 1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var [[Ordførarar i Tinn kommune\|ordfører]] i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.		'''[[Ole Knudsen]]''' (født 7. januar 1823, død 1914) var en lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var [[Ordførarar i Tinn kommune\|ordfører]] i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

	== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==		== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==

Cnyborg på 28. jan. 2016 kl. 10:32

2016-01-28T10:32:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 10:32
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Fødsler i 1823]]		[[Kategori:Fødsler i 1823]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenkje til ordførarlista

2015-10-30T11:53:51Z

lenkje til ordførarlista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2015 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Knudsen]]''' (født 7. januar 1823, død 1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.		'''[[Ole Knudsen]]''' (født 7. januar 1823, død 1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var [[Ordførarar i Tinn kommune\|ordfører]] i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

	== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==		== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke til Bokhylla

2015-02-23T12:11:27Z

Litteratur: lenke til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 12:11
Linje 10:		Linje 10:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Dahl, Helge: ''Skolen i Tinn'', Tinn kommune 1989.		*Dahl, Helge: ''Skolen i Tinn'', Tinn kommune 1989. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008090804016}}
	*Einung, Halvor H.: ''Tinn Soga'', band I, Rjukan 1926.		*Einung, Halvor H.: ''Tinn Soga'', band I, Rjukan 1926.
	*Utklippsbøker Nasjonalbiblioteket (UNB).		*Utklippsbøker Nasjonalbiblioteket (UNB).

Aslak Kittelsen: korr.

2015-02-23T12:06:11Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 12:06
Linje 2:		Linje 2:

	== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==		== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==
	Ole Knudsen – eller Ola Knutson – ble født på garden [[Rui Nedre]] i Atrå sokn den 7. januar 1823. Foreldrene hans var [[Knut Olsen Rue]] og [[Bergit Sondresdatter Bakke]].<ref>Einung 1926: s. 254.</ref> Han gikk på omgangsskole hos [[Ola Ørnes]], som var lærer i [[Gauset]]. Knudsen gjorde seg bemerket med gode evner og resultater, og prosten i Øvre Telemarkens Østenfjeldske prosti, [[Søren Schive]], anbefalte ham som lærervikar og seinere lærer i Gauset og [[Tinn Austbygd]] i 1840. Fra 1841 fikk han fast stilling i Mæl, der han ble værende til 1847. Prost Schive hadde imidlertid enda høyere ambisjoner på guttens vegne og fikk ham opptatt ved [[Asker seminar]]. Schive hadde utarbeidet en plan for etablering av Tinns første fastskole i Atrå sokn, og han ønsket seg Knudsen som lærer ved skolen. Da Schive forlot Tinn i 1848 for å bli sokneprest i Sørum på Romerike, falt skoleplanen sammen, men Schives kapellan – [[Tore Hemsen]] – greide å få leid lokaler på garden Lisland og dermed kom en slags fastskole i gang fra 1850. I mellomtida hadde Ole Knudsen avlagt eksamen ved Asker seminaret med hovedkarakteren «meget duelig». Fra 1850 startet han igjen som lærer i bygda, og året etter ble han også ansatt som kirkesanger og klokker. Kommunen kjøpte i første halvdel av 1850-åra [[Nørstegard]] til klokkerbolig og skole. Etter en byggeperiode kunne Knudsen og fastskolen flytte inn der på selveste vinterdagen, 14. oktober 1855. Fra 1856 var fastskolen for Marum og Ullern krets i gang, med Ole Knudsen som lærer.		Ole Knudsen – eller Ola Knutson – ble født på garden [[Rui Nedre]] i Atrå sokn den 7. januar 1823. Foreldrene hans var [[Knut Olsen Rue]] og [[Bergit Sondresdatter Bakke]].<ref>Einung 1926: s. 254.</ref> Han gikk på omgangsskole hos [[Ola Ørnes]], som var lærer i [[Gauset]]. Knudsen gjorde seg bemerket med gode evner og resultater, og prosten i Øvre Telemarkens Østenfjeldske prosti, [[Søren Schive (1795–1876)\|Søren Schive]], anbefalte ham som lærervikar og seinere lærer i Gauset og [[Tinn Austbygd]] i 1840. Fra 1841 fikk han fast stilling i Mæl, der han ble værende til 1847. Prost Schive hadde imidlertid enda høyere ambisjoner på guttens vegne og fikk ham opptatt ved [[Asker seminar]]. Schive hadde utarbeidet en plan for etablering av Tinns første fastskole i Atrå sokn, og han ønsket seg Knudsen som lærer ved skolen. Da Schive forlot Tinn i 1848 for å bli sokneprest i Sørum på Romerike, falt skoleplanen sammen, men Schives kapellan – [[Tore Hemsen]] – greide å få leid lokaler på garden Lisland og dermed kom en slags fastskole i gang fra 1850. I mellomtida hadde Ole Knudsen avlagt eksamen ved Asker seminaret med hovedkarakteren «meget duelig». Fra 1850 startet han igjen som lærer i bygda, og året etter ble han også ansatt som kirkesanger og klokker. Kommunen kjøpte i første halvdel av 1850-åra [[Nørstegard]] til klokkerbolig og skole. Etter en byggeperiode kunne Knudsen og fastskolen flytte inn der på selveste vinterdagen, 14. oktober 1855. Fra 1856 var fastskolen for Marum og Ullern krets i gang, med Ole Knudsen som lærer.

	== Politisk virke og offentlig virksomhet ==		== Politisk virke og offentlig virksomhet ==

Kallrustad: /* Referanser */

2015-02-23T08:13:54Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 08:13
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1823]]		[[Kategori:Fødsler i 1823]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]

Kallrustad: kategorier, fødselsdato i ingressen

2015-02-23T08:00:14Z

kategorier, fødselsdato i ingressen

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Ole Knudsen''' (1823-1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
+'''[[Ole Knudsen]]''' (født 7. januar 1823, død 1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
 == Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==
@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 == Referanser ==
 <references/>

Ola Alsvik: Lenke til Digitalarkivet

2015-02-20T13:57:37Z

Lenke til Digitalarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 13:57
Linje 5:		Linje 5:

	== Politisk virke og offentlig virksomhet ==		== Politisk virke og offentlig virksomhet ==
	Ved siden av lærergjerningen tok Knudsen på seg store offentlige oppgaver. Allerede i 1852 ble han valgt inn i herredsstyret, og bare to år seinere ble han ordfører i kommunen. Knudsen var konservativ av natur og Høyremann, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han holdt stødig fast ved navnet Ole Knudsen. I åra fram mot århundreskiftet var han ordfører i til sammen tre perioder, fra 1954 til 1861, fra 1864 til 1878 og endelig fra 1886 til 1897. Det fortelles at interessen for folkeopplysning og kommunale kulturoppgaver som skole, kirke og bibliotek lå hans hjerte nærmest. Knudsen blir også beskrevet som en usedvanlig arbeidsom mann: «Han innehadde i det hele de verv som bygden raadet over», heter det for eksempel i en nekrolog. Samtidig med at han var lærer, kirkesanger og ordfører i Tinn, fungerte han også i nesten 40 år som bankkasserer for [[Atrå og Mæls sparebank]]. Videre var han poståpner, overformynder, forlikskommissær og amtsrevisor. De siste åra av sitt liv levde han imidlertid ganske stille og tilbaketrukket som føderådsmann på garden [[Marum Søndre]].		Ved siden av lærergjerningen tok Knudsen på seg store offentlige oppgaver. Allerede i 1852 ble han valgt inn i herredsstyret, og bare to år seinere ble han ordfører i kommunen. Knudsen var konservativ av natur og Høyremann, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han holdt stødig fast ved navnet Ole Knudsen. I åra fram mot århundreskiftet var han ordfører i til sammen tre perioder, fra 1954 til 1861, fra 1864 til 1878 og endelig fra 1886 til 1897. Det fortelles at interessen for folkeopplysning og kommunale kulturoppgaver som skole, kirke og bibliotek lå hans hjerte nærmest. Knudsen blir også beskrevet som en usedvanlig arbeidsom mann: «Han innehadde i det hele de verv som bygden raadet over», heter det for eksempel i en nekrolog. Samtidig med at han var lærer, kirkesanger og ordfører i Tinn, fungerte han også i nesten 40 år som bankkasserer for [[Atrå og Mæls sparebank]]. Videre var han poståpner, overformynder, forlikskommissær og amtsrevisor. De siste åra av sitt liv levde han imidlertid ganske stille og tilbaketrukket som føderådsmann på garden [[Marum Søndre]].<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036531001408 Digitalarkivet, Folketellingen 1910]</ref>

	I 1914 døde Ole Knudsen, 91 år gammel.		I 1914 døde Ole Knudsen, 91 år gammel.

Ola Alsvik: Lenke til Digitalarkivet

2015-02-20T13:37:40Z

Lenke til Digitalarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Knudsen''' (1823-1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn. Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.		'''Ole Knudsen''' (1823-1914) var lærer og kirkesanger fra [[Atrå]] i [[Tinn kommune]]. Gjennom et langt liv deltok Knudsen på mange plan i det offentlige liv i hjemkommunen, der han var ordfører i omtrent 30 år. Knudsen var gift med [[Gro Kittilsdatter]] og sammen hadde de 10 barn.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038142002252 Digitalarkivet, Folketellingen 1865 for Tinn.]</ref> Knudsen gikk av som lærer og kirkesanger i 1887. Noen år tidligere, i 1883, ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

	== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==		== Oppvekst, utdanning og lærerkarriere ==

Ola Alsvik: Korr.

2015-02-19T13:42:35Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2015 kl. 13:42
Linje 5:		Linje 5:

	== Politisk virke og offentlig virksomhet ==		== Politisk virke og offentlig virksomhet ==
	Ved siden av lærergjerningen tok Knudsen på seg store offentlige oppgaver. Allerede i 1852 ble han valgt inn i herredsstyret, og bare to år seinere ble han ordfører i kommunen. Knudsen var konservativ av natur og Høyremann, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han holdt stødig fast ved navnet Ole Knudsen. I åra fram mot århundreskiftet var han ordfører i til sammen tre perioder, fra 1954 til 1861, fra 1864 til 1878 og endelig fra 1886 til 1897. Det fortelles at interessen for folkeopplysning og kommunale kulturoppgaver som skole, kirke og bibliotek lå hans hjerte nærmest. Knudsen blir også beskrevet som en usedvanlig arbeidsom mann: «Han innehadde i det hele de verv som bygden raadet over», heter det for eksempel i en nekrolog. Samtidig med at han lærer, kirkesanger og ordfører i Tinn, fungerte han også i nesten 40 år som bankkasserer for [[Atrå og Mæls sparebank]]. Videre var han poståpner, overformynder, forlikskommissær og amtsrevisor. De siste åra av sitt liv levde han imidlertid ganske stille og tilbaketrukket som føderådsmann på garden [[Marum Søndre]].		Ved siden av lærergjerningen tok Knudsen på seg store offentlige oppgaver. Allerede i 1852 ble han valgt inn i herredsstyret, og bare to år seinere ble han ordfører i kommunen. Knudsen var konservativ av natur og Høyremann, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han holdt stødig fast ved navnet Ole Knudsen. I åra fram mot århundreskiftet var han ordfører i til sammen tre perioder, fra 1954 til 1861, fra 1864 til 1878 og endelig fra 1886 til 1897. Det fortelles at interessen for folkeopplysning og kommunale kulturoppgaver som skole, kirke og bibliotek lå hans hjerte nærmest. Knudsen blir også beskrevet som en usedvanlig arbeidsom mann: «Han innehadde i det hele de verv som bygden raadet over», heter det for eksempel i en nekrolog. Samtidig med at han var lærer, kirkesanger og ordfører i Tinn, fungerte han også i nesten 40 år som bankkasserer for [[Atrå og Mæls sparebank]]. Videre var han poståpner, overformynder, forlikskommissær og amtsrevisor. De siste åra av sitt liv levde han imidlertid ganske stille og tilbaketrukket som føderådsmann på garden [[Marum Søndre]].

	I 1914 døde Ole Knudsen, 91 år gammel.		I 1914 døde Ole Knudsen, 91 år gammel.